Retrospektiv.

De siste ukene i forkant av sjøsettinga var såpass hektiske at jeg forsummet bloggingen en smule. Derfor mangler det innlegg som beskriver noen vesentlige deler av båten. Det gjelder årer, keiper, beter, ror og opplevelser under første prøveturen.

Jeg er på Hadeland denne og neste uke, men i begynnelsen av uke 39 regner jeg med å komme tilbake med det som mangler.

I begynnelsen av neste uke skal jeg hente emne til mast og rå, så skal de høvles ferdig under uka. Kommer med blogging om det også .

Takk så lenge/ Hilsen Lars

Hvorfor Vaaghals?



















Her døper gudmor Anne Aasheim båten med øl fra en ølbolle. Lederen av kulturrådet gir den navnet Vaaghals. Dette var navnet på det første tårnet i borgen på Akersnes (Akershus festning). Det ble oppført som en del av Håkon V's borg og kongebolig. Håkon påbegynte borgen omtrent i år 1300. Tårnet lå på det høyeste punktet på Akersnes og målte 17 meter i firkant.
Da vrakfunnet vårt, båten Barcode 6, ble senket i Bjørvika en gang på begynnelsen av 1600tallet, var bare deler av tårnet synlig. Den nordre del av borganlegget gikk med i en brann i 1527. Tårnet var skadet og tårnet ble etterhvert delvis revet, men har siden eksistert i selve borgmuren og det øvrige av fundamentet er i dag markert i grunnen inne i borggården. Arbeidet med å endre den gamle middelalderborgen til et renessanseslott og en bastionfestning foregikk fra 1592 til 1640-årene.

Andre grunner til å velge navnet Vaaghals er at vi synes dette har vært et vågalt prosjekt for oss; at det er langt til Limfjorden og Brest med denne lille skuta. Til slutt kan det henspille på båtens innløp der nede i bunn, og fasongen på halsen i båten.

Vi skriver Vaaghals med dobbel a og uten e. Stavemåten varierer i tid og rom: Våghals; Vågehals; Vågehalsen; med å eller dobbel a. Vi har valgt enkel form, uten e, det klinger bedre, er lettere å synge og skaper mindre forvirring. Også har vi valgt "aa" istedenfor "å" så det også fungerer på utenlandsk og som webadresse (Foto: Kystlaget Viken/ Tore Jacobsen).


Stø kurs


















Riskantikvar Jørn Holme styrer Vaaghals med stø kurs forbi Akershus festning og videre mot Bjørvika. Mannskapet på denne første turen var plukket ut for å representere ulike pespektiver på båten. Mannskapet (fra venstre) Frode Kvalø, Terje Planke, Arne Emil Christensen, Izabela Chlewicka (delvis skjult), Anne Aasheim, Jan S. Krogh og Eivind Falk. (Tori Falck synes ikke på bildet). (Foto: Knut Paache/ Flickr)

Kilder om Vågehals:
- Store norske leksikon
- Verneplan for Akershus festning
- Holger Sinding-Larsen 1924: Akershus. Bidrag til Akershus' slots bygningshistorie i de første 350 aar - 1300-1650 på grundlag av den bygningsarkæologiske undersøkelse 1905-1924. Oppis forlag, Oslo.

Sjøsetting

Sjøsettingen er vel overstått !Båten heter nå VAAGHALS og den ble rett etter sjøsettinga rodd over til Bjørvika, hvor den ble gravd ut. Et stort øyeblikk... Legger ut en liten kavalkade med bilder fra dagen.

Ferdig !!

Båten har siden i torsdags stått utenfor BåtLab'en. Været har vært fint, slik at vi har kunnet fikse de siste små detaljene. Båten har fått esing, en toft, en plikt i akteren, tjære og ror. Kl 1300 i dag skal den i sjøen.

Her følger en liten kavalkade som viser båten , slik den ser ut nå, rett før sjøsettinga.

Et av bildene viser Lotte, en av arkeologene på muséet. Hun gjorde en fantastisk dugnadsinnsats ved å komme hit i går, lørdag, og tjærebre båten. Takk, Lotte !!

Ut i friluft

På torsdag tok vi ut båten av BåtLab'en. Det var som om den kom ut av skapet. Utrolig morro å se den fra litt avstand. Bygningen er jo tegnet og brukt som pølsebod helt fram til vi begynnte å produsere kultur der inne, så for å få ut båten måtte vi ta veien gjennom vinduet. Rykter sier at noen i ytterkanten forsøkte seg på sangen "Fløy en liten brunbåt gjennom vindu gjennom vindu" men ble nok overdøvet av båtsettersangen. Nå står båten utenfor BåtLab'en og får siste tjærestrøk, trimming av årer og resten som gjenstår før sjøsetting. Takk til alle ved museet og gode hjelpere og naboer som hjalp til med uttaket. Foto: NMM/EW.

Sjøsetting

6 dager igjen.

Gå inn på http://www.marmuseum.no/no/forside_siste_nyheter/Sj%C3%B8setting%2C+suppe+og+shantier.d25-SwJvYX1.ips og les om sjøsettinga. Nede på siden kan du laste ned programmet for dagen .

Sibreiing

Så kom dagen da vi skulle bruke det vi lært tidligere, da vi koket tjære. Siden båten er så grovt bygget, med bruk av øks i både suer og skaringer, skjønner jeg at det er ikke trearbeidet som skal gjøre båten tett, men siet. I originalmaterialene finner vi svære "kaker" som er en blanding av tjære og hår/hamp. Vi har under bordingen lagt inn mye hår, som holdes på plass av tjære som er strøket i sua. Nå skal vi etterfylle mer tjære, ved å slå varm tjære over suene. Formålet er at tjæren renner bortover sua, og overalt der det er åpninger skal tjæren renne ned mellom bordene, fanges opp av håret, kjøles av og bli hardere, men fortsatt fleksibelt. Etterhvert fylles området mellom bordene opp av tjære og forhindrer vann å renne inn.

Vi hadde, som det tidligere er skrevet om, gjort tester for å finne riktig konsistens. Da vi nå skulle gjenta det vi gjorde i testen ble det helt feil; tjæren ble langtifra så hard som ved testen. Parametrene var desamme på temperatur og tid, forskjellen var kvantiteten, som slo ut så kraftig at den første sibreiinga ble misslykket. Vi fikk skrape vekk den klebrige tjæren og gjøre det på nytt. Denne gangen stolte vi vi ikke på tid eller temp, så istedenfor tok vi ut prøver under kokinga som vi dryppet i vann. Slik kom vi frem til riktig konsistens.

9 dager igjen

Ja, nå er det ikke mer enn 9 dager igjen til sjøsetningen.

Dette er ståa:

Akterspeilet er ferdig. Det er laget av et rammeverk som består av 2 bånd som er festet i bordlegningen, en overligger som er festet mot akterstevn fellt 50/50 og mot bandene med svalehale. På akterstevnene er det spikret to lister som utgjør anlegg for fyllingsbordene og som dessuten fyller ut avstanden mellom bandene og stevnen. På innsiden bandene er det spikret et kne som binder dem sammen fra side til side. Så er rammeverket fyllt med bord som står på skrå utover/nedover. Jeg synes speilet er helt nydelig og utstråler et alderdomlig preg .

Vi har lagt kjølsvinet på plass og fellt det over bottenbandene.

Vi har fått en dørk. Den har Sven Wold laget

Vi driver med siste opplengen og et stevnkne. Dette er de siste bandene hvis vi ser bort fra knærne som skal sitte på betene.

Årer er laget. Jeg brukte målene fra et åreblad med et lite stykke skaft som var funnet i utgravingen, men det viste seg bli altfor tungt for den årlengden vi har - så jeg fikk tynne nedre delen av skaftet og bladet.

Ror er laget. Her har vi kikket på et ror som er gravet ut i Barcode. Det er meget besynderlig ; kileformet med spissen forover og nesten 6 tommer i akterant.

Keiper er laget. Her fantes en keip fra bc6 som vi har kopiert. Vi skal ha 4 st.

Esinger er laget, de er i furu som på originalen

Det som står igjen er:
Lage rorkult, beter, tiljedekk foran og bak, montere keiper, esinger, ror, tofter

Ikke mye, det er fantastisk !!!