mandag 31. mai 2010
For rått i formen?
Åpning av BåtLab'en på Bygdøynesdagen 30/5-10
.jpg)
fredag 28. mai 2010
Sammenligninger

Konklusjoner: Sammenligningerne mellom band og snitt in situ viser at bandene har krummet seg tilbake etter at de er tatt løs fra bordene, hvor de satt fast med trenagler. Det viser altså at bandene ikke er fullstendig plastisk deformert etter nesten 400 år i bakken. Noe av deformasjonen har vært elastisk og går altså tilbake. Hvor mye av deformasjonen som er plastisk og hvor mye som er elastisk ? Vet ikke....men jeg temmelig sikker på at de ikke får tilbake sin opprinnelige fasong.
Sammenligningerne mellom band og snitt basert på fellinger i bord og kjøl viser, nokså overraskende, at botnen skal være flatere enn hva både bandene og målingene in situ indikerer. Her skjønner jeg ikke helt hva som skjer....titalls ton med masser i flere hundre år burde vel ha gjort båten flatere enn den var ? Muligens er informasjonen fra fellingene feiltolket fordi alt er såpass grovt utført -se bilde under "Refleksjoner" lengre ned.
Senking av kjøl
Kjølen er nå senket sånn at den buer svakt nedover på midten. Bordene har lagt seg en god del - ser ikke verst ut i forhold til bandene.
Samtale med Terje
Styrbordsiden har suttit fast i forstevnen, som har lagt seg sammen med bordene, mens babordsidens bord har spriket løse. Det er rimelig å anta at de oppfuktede bordene, under 10-talls tons belastning, ikke er upåvirket. Vi antar at bordene har blitt kantbøyet, hvilket påvirker fasongen i skroget da vi jobber med tolkningen i modellen. Videre diskuterer vi muligheten for at bordleggningsmateriale kan ha blitt krympet/strekket på lengden. Dette fordi vi ser forskjeller i hvordan bordene passer mot forstevn - babordsiden virker lengre enn styrbordsiden.
Kan SB og BB ha blitt påvirket med forskjellige krefter fordi SB har sittet fast i stevnen mens BB har vært løse ?
Prblemene med at båten ser ut til å ikke ha nok legg i forhold til bandene vil vi jobbe videre med ved å senke kjølen på midten. Reiset vil da "krumme" seg - båten blir kortere og botnen vil flate ut.
Samtale med Terje - SLUTT
Justeringer ?
Denne informasjonen vil jeg sammenligne med bandene slik som de ser ut i 3D-printen vi har til modellen og med noen snitt som er tatt ut før båten ble gravet ut. Jeg starter med snitt x060 og x064, som er oppmålt in situ.
Prøvningen av 3. omfaret bekrefter mistankene som oppstod ved 2. , at forstevnen må stå mere oppreist . Jeg prøver det og da skjer følgende : Da forstevnen blir justert slik at den står mere oppreist passer bordene på styrbordsiden bedre mot stevn. 2. bordgang på babord kan med litt makt presses til å passe innhogget ( virker nå litt lang etter at forstevnen er reist), men legger seg da i framskotten slik at SB og BB får foskjellige vinkler.
Må nok ta en prat med Terje.....
torsdag 27. mai 2010
Arkeologi i fremtiden
Å høvle .
Da vi er inne på saken må jeg fortydlige og si at fellingene til største del er utført med øks på denne båten.
Skjerper meg fra nå av.
2. omfar
Bord x101 - babord akter:
Nagelhullene passer meget godt mot x103 , stort sett bare å montere. Passer også godt mot akterstevn. En del sufelling hvilket indikerer at bordet ligger mer enn x103.
Bord x100 . babord midt:
En kort bordbit som ligger mellom 101 og 105. Har sagspor i sua mot neste , 3. , bord - dvs ingen brunfelling (felling i overkant av bordet for å tilpasse flaten mot neste bord - blir gjort da neste bord skal stå mer) Er "felld" på plass over hakket i skaringa på 1. omfar
Illustrerer med et bilde fra bord x97 som viser sufelling over skar på foregående bord .
Bord x105 - babord før:
Litt problemer med å få nålene å passe mot 102. De måtte vinkles litt begge veier (for+akter) for å få det til. Ligger greit mot framkanten på innhogget i stevnen, men ligger litt under - muligens er bordet ikke helt riktig dokumentert siden det er brukket i dette område. Går alternativt å tolke som at bordet har ligget riktig i underkanten på innhogget, men da ikke passer i framkant. Dette alternativ vil også indikere at forstevnen skal være mere oppreist.
Bord x084 - styrbord akter:
Passer godt mot x086 og mot stevn. En del sufelling, dvs skal trolig ligge mer enn x086. Måelene i overkant indikerer en del felling mot neste bord, men iflg dokumentasjonen ikke som et skråplan - mer som tynning av et helt område. Jeg velger likevel å lage et skråplan på modellen fordi alternativet ville blitt for vanskelig - og heller ikke gitt noe mer forståelse.
Bord x082 - stybord før:
Passer godt i hullene mot x085, men passer ikke bra mot forstevn. Det ser ut til at stevnen skulle vært mer oppreist (som også den alternative tolkningen av bord 105 indikerer) .
Refleksjoner
Litt om "dårlige" tilpassninger. Det er bemerkelsesverdig hvor lite arbeid som er lagt ned på å passe materialene til hverandre. Suer er grovt hugget med øks, skaringer i kjølbord er ikke tatt ut i "null", slik at utepåliggende bord ikke har ligget inntil kjølen. Båtbyggeren som bygget båten i slutten av 1500-tallet må ha hatt god tilgang , og stolt veldig, på et tetningsstoff slik at arbeid kunne spares på tilpasninger. Det handler nok om rasjonelle overveielser og ikke noe slurv, tenker jeg.
Modellen - kjølbord
Modellen - Reiset.

på modellen oppstår en glipe på ca 1 mm, som tilsvarer 5 mm i full skala. Teori: Stevnen som er festet mot kjølen kun i rot/grenutløperen har reist seg en tanke. Dette har nok ikke renessanse-folkene fått med seg fordi glipen som oppstått ikke har vært synlig fordi anleggsplanet har ligget skjult bak kjølbordene, som går helt til akterkant av stevnen. Ved dette tidpunkt har trolig nåværende kuile blitt montert, stående på kjølen - slik att kjølen ikke kan vippe tilbake til sin opprinnelige posisjon. Det har trolig suttit en lignende kile på samme sted tidligere fordi det bak kilen finnes flere ubrukte hull. Dette var litt vanskelig å forklare - gikk det å forstå ?
Nå....
onsdag 26. mai 2010
Hurra !
På mandagen skrev jeg et langt innlegg som forsvant da jeg skulle publisere. Så da ble det inget med løftet mitt om å begynne legge inn fra dagboken. Og igår var jeg opptatt med modellbygget på dagen og arbeid på skolen, hvor jentene mine går, på kvelden. Men imorgen - da....
(eller som han Jakob Sande sa : "Imorgen vil eg byrja et nytt og bedre liv - trur eg" )
I dag har jeg vært på sagbruk i Vestfold og jobbet med saging av materialene vi skal ha til båten. Vi har saget 4 st svære tømmerstokker som skal bli til bordleggning, tiljer, tofter og litt annet. Det er også blitt saget en del krokemner, som blir til innved f,eks bottenband, beter og stevner. Vi har brukt en Wood Mizer, som er en liggende båndsag. Den er veldig fleksibel og presis, men litt langsom.
Dessverre viste det seg at lastebilsjåføren som skulle frakte alle materialene fra Follo museum i Drøbak, hvor vi har fellet trærne, ikke har tatt med seg alt til Vestfold. Nå ligger masse krokemner igjen i Drøbak. Det var jo dumt at han ikke ga oss beskjed, slik at vi kunne fått ordnet transport på noen annen måte. Jaja, sånn går no dagan....
Legger ut bilder imorgen.
mandag 24. mai 2010
Besøk !
Nåfortiden er det mest en kuriosa og kun de ivrigste drar ut på vandringen, eller "die Waltz", som de kaller det.
De har et ganske særpreget antrekk, bare se her:
Fra venstre ser vi en båtbygger, en tømrer og en møbelsnekker
Båten.


Dendroprøver (årringsprøver), tatt fra forskjellige plasser i båten, viser at båten er bygget tidligst 1595 og stammer fra Norge - hvor i Norge kunne de ikke si nærmere. Arkeologene kunne , under utgravingen, se at båten lå under et sotlag som stammer fra bybrannen 1624. Det vil si at båten har vært i bruk maks 29 år. Under sin levetid har båten undergått reparasjoner som omfatter store deler av bordleggningen. Bunnen har blitt forsterket med tre ekstra bottenband av furu - de originale er i eik. Reparasjonene indikerer at båten har vært i hard bruk under sin levetid. 29 år er jo tilsynelatende ingen alder for en båt helt laget i eik, men vi må vel kanskje sammenligne den med en liten lastebil eller lignende- altså et arbeidsredskap som er til for å brukes - hardt.
Båten er, som nevnt, bygget i eik med unntak for 3 bottenband og mastfisk. Opprinnelig har trolig all bordleggning vært sammenføyet med trepinner, men etterhvert som båten er blitt reparert er det brukt nøkket spiker. Bandene er naglet til bordleggningen - hovedsaklig med nagler av nåletre, men vi har også funnet noen av eik. Bordene er saget med vanlig gjennomskur, her har vi sett spor både fra oppgangssag og håndsag. Ellers har øksen vært flittig i bruk; både fellinger i suer og skaringer er laget med øks. Unntaksvis har vi sett bruk av skjøve eller høvel i skaringer. Naglene og pinnene ser ut til å være spikket med kniv. Selv om vi ikke konstateret det, tenker jeg at det også er blitt brukt tappjern, f.eks. i innhogg i stevner.
Kjølen er av type T-kjøl, og stevnene har en slags spunning i trappetrinn - et trinn for hvert bord. Forstevnen er buet og har ligget framfor kjølen med en anleggsflate på ca 12-15 cm, kun festet med 4 spiker. Inget kne eller annen type forsterkning - i praktiken har nok kjølbordet fått bære byrden med å holde sammen kjøl og stevn. Dette synes jeg er ganske interessant og jeg kan si at jeg definitivt ikke skulle tørre å levere en båt med denne konstruksjonen.
Akterstevnen har en rot- eller grenutløper som er tilpasset og spikret oppe på kjølen. En vesentlig kraftigere konstruksjon sammenlignet med forstevnen. Båten har hatt stevnror - det ser vi på rester av innfestingen i akterstevnen.
Båten hade ved funnet 9 omfar, men med utgangspunkt i det faktum at stevnene er skjøtet på, og måten det er gjort på forstevnen, har vi en teori om at den opprinnelig har hatt 8.
Mastfisken, med hull for masten, har ligget plassert slik at vi kan slutte oss til at båten har har et råseil. Vi gjetter, med utgangspunkt i båtens størrelse at den kan ha hatt 4 par årer.
Funnmaterialet viser at det er brukt store mengder tjære på båten. I tillegg er det brukt et tetningstoff som innholder dyrehår. Dette er sendt på analyse og vi håper å få vite med om det snart.
Hvis det er noen spørsmål - bare spør ! Jeg svarer !
Lars
søndag 23. mai 2010
Hei på dere
Senere i dag, eller imorgen, vill jeg begynne å legge inn det jeg skrevet frem til nå i dagboka, slik at dere skal få innsyn i hva jeg driver med. Det vil være velkomment, og meget interessant, å få tilbakemedinger av dere underveis i prosessen.
Snakkes / Lars
tirsdag 18. mai 2010
Båtlaben - fra arkeologi til flytende skip
Prosjektet rundt rekonstruksjonen av Barcode 6 har totalt fem faser;
selve utgravningen (2009),
dokumentasjon av funnmaterialet (2009-10),
rekonstruksjon av modell i skala 1:5 (2010),
fullskala rekonstruksjon (2010-11)
og tilslutt bruk av båten på fjorden (2011-).
I tillegg kommer arbeidet med å stille ut originaldelene. Dette kommer til å skje inne i Bjørvika, i DNB-NORs nye lokaler. Veien fram til utstilling er imidlertid lang. Det tar flere år å konservere funndelene med PEG (polyethylene glycol) før det frysetørkes.
Selve utgravningen kan du få et innblikk i gjennom å besøke utstillingen om utgravningen på Norsk Maritimt Museum. Hvordan båtdelene er dokumentert skal vi etter hvert presentere i bloggen.
Det viktigste som skjer her på bloggen er imidlertid at båtbygger Lars Stålegård har et sted å legge ut sin dokumentasjon av sin arbeidsprosess og tanker i rekonstruksjonsprosessen. Målet er at bloggen skal brukes igjennom hele prosjektet; fra bygging av modellen og båten; som hans dagbok. Slik at vi andre kan følge med, lære, juble, krangle og opponere mot de valgene som Lars gjør underveis. Bloggen er dermed en primærkilde fra museets arbeid med rekonstruksjonsarbeidet; slik at alle interesserte får full tilgang til prosessen og tankegangen i prosjektet.
I tillegg til å følge prosessen på bloggen har vi åpent i båtlaben, slik at besøkende ved museet kan se på båtbyggerens arbeid etter hvert som det skrider fram. Åpningstid ved båtlaben blir annonsert i bloggkalenderen. Når Lars er i arbeid har han åpent for omvisning og dialog med besøkende to perioder hver dag.
I modellfasen samarbeider Lars tett med arkeolog Tori Falck. Hun er leder av Doku-laben ved Norsk Maritimt Museum. Alle delene er 3D dokumentert med en Faro-arm, og det er dette materialet som er utgangspunktet for modell-fasen.