Denne skaringen er interessant av to grunner. Det ene er at den sprekker, et problem vi har hatt en del av. Materialene vi bruker er bortimot råe, hvilket gjør at de begynner å tørke og krympe da vi tar dem inn i BåtLab'en. Selv om vi jobber hardt for å sakte det ned; dels ved at vi har en luftfukter igang 24 timer per døgn, dels ved at vi stryker på linolje jevnelig.
Lenger ned i båten har vi sett lignende sprekker åpne seg. Etter en tid, da resten av bordet følger etter, lukker seg sprekken og blir nesten usynlig. Vi får se da båten kommer på sjøen hvordan disse skaringen vil oppføre seg.
Det andre interessante med skaringen er at vi har puttet deler av museumdirektøren i den - også han har levert sitt bidrag i form av håravklipp. Dessverre var batteriet i kameran tomt da jeg skulle ta bilde av det, men jeg kan fortelle om et sølvfarget hår med mørkere innslag. Det hele så meget flott ut, men jeg er den eneste som vil få se det...
