Grå ku ?

Professor emeritus Arne Emil Christensen, var innom for et par uker siden og leverte sitt bidrag til Barcode 6. Han hadde vært hos frisøren og kom med en liten pose hårlokker.

Lokkene ble i dag brukt da det aktre bordet på styrbord side i 5. omfar ble montert. Rent faglig mener jeg at hårlokkene til Arne Emil var av en bra lengde og passe "stri", men samtidig "fluffy" nok, for å utgjøre et godt tetningsstoff.

BåtLab'en takker for bidraget og tar gjerne imot fler (vi har allerede noen fler som snart vil bli montert - blir offentliggjort på bloggen)

4. omfar ferdig

Fjerde omfar er er ferdig og vi har begynt på femte. Noe som kan være verdt å nevne fra 4. er at jeg nå blitt oppmerksom på en problemstilling som jeg regner med at de som bygget bc6 i 1595 måtte håndtere. Enten slik som jeg har måttet gjøre - ved hjelp av ekstra jobbing med skorene. Eller kanskje det var uproblematisk for dem hvis de bygget på sjabloner ? Ja, det er riktig , jeg holder døren åpen for at spantsjabloner er brukt, som jeg skrev et par innlegg tilbake.

Det er slik at bc6 er bygget av bordleggningsmaterialer som er saget både for hånd og i oppgangssag - og deretter ikke justert gjennom høvling/skjøving. Det vil si at hvert enkelt bord kan variere litt i tykkelse; de fleste bordene har en tykkelse rundt 20-25 mm, med unntak for kjølbordene som er 30 mm og hogget på en side.

Vi har saget vårt materiale på en liggende båndsag, en Woodmizer, for å få en overflate som ligner på originalets. Under saginga, hvor jeg deltok, ga jeg beskjed om at vi skulle ha en tykkelse på 23 mm, men det viser seg at heller ikke en Woodmizer ikke er helt nøyaktig. Også vi står igjen med materialer hvor noen ligger et par mm over eller under 23 mm.

På de fremre bordene fikk jeg fullt utslag. Jeg velger alltid det bord hvor jeg trenger å hogge vekk så lite som mulig, som en båtbygger alltid vil gjøre, og dette medførte at de bord jeg valgte til styrbord og babord, mot forstevn, hadde en forskjell på hele 5 mm. Styrbord er 20 mm og babord er 25 mm. Jeg valgte likevel å bruke dem fordi slikt også skjedde i 1595, også må det jo prøves...

Det betyr at jeg må jobbe mer med skoringa for å oppnå symmetri i skroget. Det krever opmerksomhet. På styrborsiden var jeg nær ved å ende opp med en liten "knekk", istedenfor en myk bue, i bordet der skoren var plassert. Et steamet 20 mm fersk eikbord blir ganske mykt.

Jeg har opplevt noe lignende en gang jag bygget en Åfjordsbåt i lerk. Åfjordsbåten er en granbåt, der samtlige bord blir vridd på uten noen form for oppvarming. Noen bord, f.eks. rembordet - det 1. bordet etter halsen, har en ganske ekstrem vridning på kort strekning hvor det blir skoret hardt. Mine lerkmaterialer var helt umulige å få i fasong uten steaming - men da var de til gjengjeld så myke at de var nesten rette frem til skoren, der de fikk en kraftig knekk. Jeg ble tvungen til å utvikle en teknikk hvor jeg plasserte en lekt på innsiden bordet, under skoren, for å fordele kreftene slik at jeg fikk en pen bue i bordet.

Det er altså ikke bare bare å bygge en båt med skorer, da materialene varmes opp og blir myke. Jeg lurer litt på om ikke oppvarmede materialer er noe som hører mer hjemme, og passer bedre, i kravellbygging og i klinkbygging på spantsjabloner, hvor man bordlegger på spanter/sjabloner.

Vi kikker tilbake

I oppsummeringen - http://baatlaben.blogspot.com/2010/09/modellen-ferdig-oppsummering.html - skrev jeg litt om byggemetode for BC6. Vi ser på modellen at ved mange skaringer har ikke bordene samme bredde, hvilket får meg til å lure på om bordene er skytet til ( justering av bredden/overkanten ) etter de er kommet på båten, som det vanlige ved tradisjonsbåtbygging, eller før. Fordelen med å gjøre det før de monteres, er at det da også er mulig å gjøre brunfellingen ( fellingen på sua i overkanten av bordet ) før bordet monteres. Normalt er det ingen problemer å gjøre det på båten så lenge man bruker en høvel, men på denne båten er all felling utført med øks. Det vil si at man må sitte "oppned" ved siden av båten, i en meget uergonomisk stilling. Alternativet med å gjøre det før, samtidig som man gjør de øvrige operasjonene, er at arbeidet kan utføres i en akseptabel stilling.

Denne typen båtbygging, hvor veldig lite gjøres med bordene etter at de er montert på båten peker egentlig fremover i tid, da båter blir bygget på spantsjabloner. Nå har jeg funnet en tegning i en bok av Åke Rålamb, 1697, hvor en båt står oppstilt under bygging med noe jeg tolker som spantsjabloner. Dette er riktignok 100 år senere enn BC6, men jeg mener at det viser at det ikke er utenkelig at båten er bygget på sjabloner.

Her er to bilder som illustrerer hogging av brunfelling, dels på båten og dels ved siden av båten. Jeg er sikkert ikke så god som renessansemenneskene i å håndtere en øks, men jeg kan fortelle at det er en skikkelig "dritjobb" å brunfelle med øks, med bordet festet på båten.

En god medarbeider kommer på jobb

Dette er John, som akkurat kommet på jobb til BåtLab'en. Han tar ikke buss, ikke heller kjører han bil. Han kunne ha gått, det ville nok tatt omtrent samme tid, men han velger å padle kajakk

Nå bygger vi speilbåt !

Vi er i gang med 4. omfar. Begge bordene, SB og BB, mot akteren er montert på båten og nå har vi altså begynnelsen på vårt akterspeil.

Mer om 3. omfar -problem, løsning og metode

Sitt ned, konsentrer deg og følg med nå:

Under arbeidet med 3. omfar hadde jeg noen problemer med legget ved målestasjon 2 og 3 (i baugen i føren) . Målene - legg og bredder - er tatt ut fra modellen og tegningen, som er basert på 3D-oppmålingen av modellen. Ved stasjon 2 hadde vi notert oss et legg på 53 grader og ved stasjon 3, 80 cm bak stasjon 2, var legget 36 grader. Altså en forskjell på 17 grader på en strekning av 80 cm. Problemet var at jeg hadde vanskeligheter med å vri bordet så kraftig at jeg fikk riktig legg ved begge stasjoner. Spørsmålet ble : er målene riktige, er modellen korrekt tolket , eller er det jeg som må gjøre noe annerledes for å få det til i full skala ?

Vi startet med å dobbeltsjekke våre mål: Først kikket vi på modellen. Da vi har tatt vinkler direkte fra modellen har vi brukt en liten digital vinkelmåler som vi har plassert direkte på pappbordene. Det er relativt uproblematisk midt i båten, der bordene ikke skrår inn mot stevn. Men mot stevnene (som ved stasjon 2 og 3), der bordene skrår kraftig inn, er det ikke lett å plassere vinkelmåleren korrekt. Den skal stå eksakt i 90 graders vinkel mot kjølen, rett over målestasjonen, som er markert på kjølen. Ved oppmålingen har vi gjort dette på skjønn, men nå da vi ville sjekke at vi hadde gjort riktig la vi opp til en mer omfattende operasjon. Vi la opp en pinne tvers båten, så hengte vi opp et lodd slik at spissen sto rett over merket på kjølen og snoren såvidt rørte ved pinnen. Pinnen ble justert slik at den lå vinkelrett mot kjølen. Fra pinnen loddet vi oss så ned til den punkten på bordet ved snittet som skulle måles. Vinkelmåleren ble plassert på merket og fra pinnen kunne vi sikte slik at måleren sto vinkelrett mot kjølen. De nye avlesningene viste 37 resp. 48/50 grader - altså ikke mer enn 11-13 graders forskjell.

De nye målene ble sammenlignet mot tegningen og vi kunne se at de stemte bedre med de tatt fra tegningen. Med utgangspunkt i utfallet av øvningen vil vi heretter stole mer på tegningen og mindre på de mål vi i første runde har tatt selv fra modellen. Og med de nye målene var det greit å vri opp 3. bordgang...

Årsaken til at vi i starten gjerne ville ta mål fra modellen, i tillegg til de fra tegningene, var todelt. Det ene er at tegningene oppviser plasser hvor bordene er plassert slik i forhold til hverandre, f eks at de ikke har kontakt i sua, slik at det fantes grunn til å mistenke at noe ikke stemte. Det andre er helt enkelt et ønske om å dobbeltsjekke for å unngå feiltakelser.

Tja, det var vel det hele....