Arkeologi i fremtiden

Lurer på hva fremtidens arkeologer og båtforskere vil konkludere med da de graver opp denne båten ? Noen gode forslag ?

Å høvle .

I kveld har jeg lest igjennom en del av det jeg skrevet frem til nå. Ser at jeg noen ganger bruker ordet "høvle" , spesiellt da jeg skriver om fellinger . Men - nå er jo ikke denne båten bygget ved hjelp av høvel. Først så jeg det på et sted og logget meg inn for å fikse det. Deretter på et sted til - fikse igjen. Nå lar jeg resten stå og forklarer isteden hvorfor det blir feil. Det er nok en yrkesskade - slik man blir da man ikke gjort noe annet enn å høvle suer de seneste 17 årene.

Da vi er inne på saken må jeg fortydlige og si at fellingene til største del er utført med øks på denne båten.

Skjerper meg fra nå av.

2. omfar

Eller bordgang, for den som ikke er kjent med begrepet omfar.

Bord x101 - babord akter:
Nagelhullene passer meget godt mot x103 , stort sett bare å montere. Passer også godt mot akterstevn. En del sufelling hvilket indikerer at bordet ligger mer enn x103.

Bord x100 . babord midt:
En kort bordbit som ligger mellom 101 og 105. Har sagspor i sua mot neste , 3. , bord - dvs ingen brunfelling (felling i overkant av bordet for å tilpasse flaten mot neste bord - blir gjort da neste bord skal stå mer) Er "felld" på plass over hakket i skaringa på 1. omfar


Illustrerer med et bilde fra bord x97 som viser sufelling over skar på foregående bord .

Bord x105 - babord før:
Litt problemer med å få nålene å passe mot 102. De måtte vinkles litt begge veier (for+akter) for å få det til. Ligger greit mot framkanten på innhogget i stevnen, men ligger litt under - muligens er bordet ikke helt riktig dokumentert siden det er brukket i dette område. Går alternativt å tolke som at bordet har ligget riktig i underkanten på innhogget, men da ikke passer i framkant. Dette alternativ vil også indikere at forstevnen skal være mere oppreist.

Bord x084 - styrbord akter:
Passer godt mot x086 og mot stevn. En del sufelling, dvs skal trolig ligge mer enn x086. Måelene i overkant indikerer en del felling mot neste bord, men iflg dokumentasjonen ikke som et skråplan - mer som tynning av et helt område. Jeg velger likevel å lage et skråplan på modellen fordi alternativet ville blitt for vanskelig - og heller ikke gitt noe mer forståelse.

Bord x082 - stybord før:
Passer godt i hullene mot x085, men passer ikke bra mot forstevn. Det ser ut til at stevnen skulle vært mer oppreist (som også den alternative tolkningen av bord 105 indikerer) .

Refleksjoner

Litt om bordbredder: Alt materiale er dokumentert mens det har vært fullstendig vasstrukket. Det medfører at bordene, som, stort sett, er tatt ut av stokken ved gjennomskur har en bredde som er på det maksimale. Ved fuktighet som oppnås ved normal bruk og normal impregnering, ville nok bordene vært smalere enn det som er tilfelle nå, spesielt de deler som ligger over vannlinjen. Hvor mye er ikke lett å anslå, men det er verdt å ha i minne under modellbyggingen.

Litt om "dårlige" tilpassninger. Det er bemerkelsesverdig hvor lite arbeid som er lagt ned på å passe materialene til hverandre. Suer er grovt hugget med øks, skaringer i kjølbord er ikke tatt ut i "null", slik at utepåliggende bord ikke har ligget inntil kjølen. Båtbyggeren som bygget båten i slutten av 1500-tallet må ha hatt god tilgang , og stolt veldig, på et tetningsstoff slik at arbeid kunne spares på tilpasninger. Det handler nok om rasjonelle overveielser og ikke noe slurv, tenker jeg.
Slik kan en sufelling utført med øks se ut

Modellen - kjølbord

Bordene mot akterstev på plass

Bord x086 - styrbord akter:

Passer godt i hullbilde mot akterstevn. En del felling mot kjøl fra skaring og en meter akterover. Spikerhull mot kjøl passer brukbbart.

Bord x085 - styrbord før:

Viser seg å være 3 mm for langt pga en feil i printen - skalafeil altså . Vi velger å plassere bordet slik at spikerhullene mellom kjøl og bord passer og overskuddet i lengderetning tas ut i skaringa. Her kapper vi vekk de overskytende 3 millimetrene. Bordet har ikke like mye felling i området rundt skar som x086. I skaringa mellom 85 og 86 er ikke nok materiale høvlet vekk, slik at sua på 86 ikke ligger helt inntil kjølfjæra . Det blir heller ikke en jevn aneggsflate på utsiden i sua mot neste bord.

Bord 85 passer ikke helt i innhogget på forstevn. Ville passet hvis forstevnen var mere oppreist.

Bord x103 - babord akter

Spikerhull passer godt mot kjøl . Har en "pose" i underkant, fra akterstevn og en meter forover, hvilket medfører at bordet ikke passer/ligger godt mot kjølen i dette område. Skaringa mot x102 er mer tynnet enn på stybordsiden (x086) hvilket gjør att x102 ligger bedre mot kjøl.

Bord x102 - babord før.

Passer godt i spikerhull mot kjøl og ligger godt mot innhogg i stevn.

Sikteplan - bordene hauser (svanhalsfasong) i skottene , men synes å ha et sikteplan fra før til akter.

Bildet viser et sikteplan på første bordgang. Litt "hausing" (svanhalsfasong) i framskotten

Modellen - Reiset.

Vi startet med modellen for noen uker siden. Nå skriver jeg rett av det jeg har skrevet med blyant i dagboka:

Kjølen virker kjølsprengt og er i tillegg skeiv/krummet i horisontalplanet. Vi går ut fra at den har vært rett i underkant, men monterer den slik at vi kan justere den opp eller ned hvis nødvendig.

Kjølens bue, opp eller ned, i vertikalplanet vil påvirke båtens lengde og dermed bordenes legg. Vi vil følge med på på hvordan kjølbordene passer mot kjølfjæra.

Oversidens flate heller litt begge veier, mot SB/BB. Vi sjekker vinklene på begge anleggsflater for bord, i forhold til oversiden, men finner at det er nokså likt mellom siden. Derfor vil vi montere kjølen slik at den overkanten ligger i vater.

Vinkel sjekkes

Forstevnen har en meget kort anleggsflate mot kjølen og flatene på plastprinten er dessuten et tanke konvkse. Vinkelen mellom kjøl og stevn blir pga dette usikker. Det finnes inget kne som kan indikere vinkelen, men vi vil montere et på modellen for stabilitetens skyld.

Kne i tre - kun på modellen.

Akterstevnen har en rot/grenutløper som ligger oppe på kjølen. Vinkelen mellom kjøl og akterstevn er følgelig ganske sikker. I stevnens nedre del - i akterkant - er en kile montert for å rette ut akterkanten til et rett plan. Ifølge spikerhullene blir kilen sittende litt for lavt, slik at den tar i kjølen før stevnen ligger an mot kjølen.

på modellen oppstår en glipe på ca 1 mm, som tilsvarer 5 mm i full skala. Teori: Stevnen som er festet mot kjølen kun i rot/grenutløperen har reist seg en tanke. Dette har nok ikke renessanse-folkene fått med seg fordi glipen som oppstått ikke har vært synlig fordi anleggsplanet har ligget skjult bak kjølbordene, som går helt til akterkant av stevnen. Ved dette tidpunkt har trolig nåværende kuile blitt montert, stående på kjølen - slik att kjølen ikke kan vippe tilbake til sin opprinnelige posisjon. Det har trolig suttit en lignende kile på samme sted tidligere fordi det bak kilen finnes flere ubrukte hull. Dette var litt vanskelig å forklare - gikk det å forstå ?

På modellen velger vi å kappe kilen slik at stevnen står på kjølen , slik den gjorde da båten ble bygget.

Slik ser reiset ut da det er montert i fiksturen

Nå....

Ja, nå skal jeg gjøre det jeg har lovet en stund - skrive om hva vi har gjort frem til nå . Jeg får nok ikke med alt i denne omgang, men et sted må man jo begynne.

Først - velkommen til enda en følgere !

Materialene som er gravet ut er dokumentert ved muséets dokulab. De bruker en teknikk hvor de ved hjelp av en Faro-arm leser av punkter i 3 dimensjoner og får på denne måten en ekstremt detaljert, tredimensjonal tegning av materialene. Her ser dere hvordan, for eksempel, et bottenband ser ut hvor dette system er brukt:

Det er denne dokumentasjonen som ligger til grunn for modellbygget, hvor vi bygger en modell i skala 1:5. Modellbygget er det verktøy vi bruker for å tolke funnmaterialene med målsetningen om å finne ut av hvordan båten en gang har sett ut. Da er det selvfølgelig fantastisk å ha tilgang til så detaljert informasjon som 3D-dokumentasjonen gir, men man må være klar over at båten som under flere hundre år har ligget under flere meter tykke lag av muddermasser ikke lenger har den fasong den en gang hatt. Det vil si at det ikke bare er å pusle sammen delene og forvente at saken er biff.

I tillegg til 3D-dokumentasjonen har også jeg og Terje sett på materialene. Det har vi gjort for å se om vi, med vår båtbakgrunn, kan "lese" noe ut av materialene som den digitale teknikken kanskje misser - f.eks verktøyspor, hvor margen i bordene ligger, treslag, hvordan fellinger er laget etc. Det var bra at vi gjorde det fordi de digitale tegningene, som nevnt, er så ekstremt detaljerte at det ikke er så lett å sortere ut vesentlig informasjon. Her ser dere Terje og meg studere en stevn

Litt om modellbygget: Vi har valgt å lage kjøl, stevner og innved i 3D-printet plastikmateriale. Det er tidsbesparende og blir veldig eksakt, samtidig som det er litt fleksibelt slik at det finnes mulighet til å forandre fasong hvis vi skulle finne at den dokumenterte fasongen ikke er riktig. Bordene blir printet på papir som blir limt på bokpapp, som vi har laminert opp til korrekt skalatykkelse.

Da er det bare å gå igang.