Kjølbord tilpasset

Babord aktre kjølbord er tilpasset. Det er bare skaringen igjen så er det klart til å monteres. Jeg må si at det er en spesiell opplevelse å ha gjort det kun ved hjelp av øks. Selve bordet var relativt greit å jobbe med, siden det går å sette opp så at det blir tålelig ergonomisk. Men å justere undersiden på kjølfjæra med øksen var ikke lett. Da ønsket jeg at båten var litt nyere slik at jeg kunne plukke frem høvelen min.

Å høvle en brunfelling eller en kjølfjær med en høvel som man holder oppned er jo ingen sak, men med øksen....





Her får dere et par bilder.

Kjølbord

Akkurat nå, for en liten stund siden, siden vrengte vi akter kjølbord på babordsiden på plass, etter steaming.

Kjølbordet er ca 10 tommer i bredde og har en tykkelse på nesten 5/4 tomme. Det er med andre ord et relativt solitt stykke tre vi har å gjøre med. Så har det en vridning på 70 grader fra ende til ende, 3,5 meter. Uten oppvarming var det mulig å vri opp det ca 30 grader, med vekten av min kropp 70 kg, hengende på en bordklemme. Etter steamingen var det ingen problemer å vri det helt på plass, med bare en del av min kroppsvekt på klemmen.

Steaming, ja....er jo ikke akkurat den korrekte metoden å varme et bord hvis man jobber med en rekonstruksjon fra 1500-tallet, hvor prosessen er en del av poenget. Vi hadde egentlig lagt opp til å varme over åpen ild, men kunne ikke gjennomføre det da vi ikke har løyve til å lage bål annet enn langt bort i fjæra. Og det ble litt for langt vekk. Metoden vi hadde tenkt oss er avbildet av Åke Rålamb i 1691, og finnes i hans bok "Skeps Byggerij eller Adelig Öfnings Tionde Tom" . Åke Rålamb er, såvitt meg bekjent, den første som har avbildet og beskrivit båtbygging hvor bordleggning er blitt oppvarmet over ild.



Nå fikk det bli slik at vi laget oss en steamkasse og lånte sammen 2 kokeplater med kaffekjeler, så tok John med seg en stump hageslange hjemmefra. Utstyret virket over forventning og gjorde jobben med å vri bordet på plass til en ren fornøyelse.


God helg !

Si

Måten BC6 er bygget på, med tilpasninger hogget med øks, krever et godt tetningsstoff. I funmaterialet finner vi diverse prøver på tetningsmaterialet som fantes i båten. Flere prøver er sendt til analyse i England, men svar er enda ikke kommet. Et forhåndsbeskjed sier imidlertid at det kan dreie seg om ku eller hest, men vi vet altså ikke sikkert før vi får den kompletta analysen utført.

Vel, det vi kan se i de prøver vi har her er litt forskjellig. Det ene er en slags kake, med et bindemiddel som sannsynligvis er tjære. Hvis man brekker kakene stikker det frem fibrer som minner om hår. Disse er korte, opptil 10 mm lange.
Annet vi kan se er kaker med noen som ganske sikkert er treflis - hvilket kan tyde på at båten er blitt mauret.

Øverst er et bilde som viser kakene med korte fibrer/hår, nederst bildet som viser kaker mer trefibrer.


Nå er vi i gang og skall snart montere kjølbord og trenger derfor et tetningsmateriale om ikke lenge. Vi har derfor begynt å eksperimentere med kuhår blandet med tjære. De første testene vi har gjort virker lovende. Her har vi fått hudkapp fra et garveri, det handler om huder med hår på. Disse har vi barbert og håret har vi deretter blandet med tjære, dels kokt, dels ubehandlet. Resultatet blir en noe som ligner et fuktig svart teppe. Da vi presser trestykken mot hverandre med stoffet imellom presses teppet sammen hvorved noe av tjæren tyter ut, men hårene holder på mye av det også.
Her ser dere hvordan våre prøver ser ut:

Smeden

Godt nytt år, alle !

I romjula var jeg på besøk hos Bertil Pärmsten, eller Berra som han selv kaller seg på svensk kjælenavnsmanér. Berra, som dere ser her til venstre, er smed og holder til langs Göta älv et stycke nord for Göteborg i en helt nybygd smia. Han har vært involvert i noen navar- og skjeborrprosjekter, bl.a. Rolstadloftet på Folkemuséet og på Södra Råda middelalderkirke i Sverige, hvor han har rekonstruert en skjenavar utifra signaturen på gamle verktøspor.

Vi tenker oss at Berra skal få smi det vi trenger av borr til BC6, men vi har enda ikke bestemt utførelsen på de verktøy vi skal bruke. For tiden ligger funnmaterialene fra BC6 i impregneringsbad, så de er ikke tilgjengelige for analyse av verktøyspor, derfor må vi undersøke andre kilder. Dette er arbeid som pågår akkurat nå - kommer tilbake med mer info da vi tatt noen beslutninger.

Her nedenfor ser dere den skjenavar Bertil har rekonstruert til Södra Råda middelalderkirke. Kirken brant ned i 2001, men er under oppbygging hvor en del av prosjektet er å gjenoppdage de metoder som ble brukt da kirken opprinnelig ble bygget.

Navn på båten - navnekonkurranse.

Som dere vet er arbeidsnavnet på båten Barcode6, men til båtutsett må vi ha et ordentlig navn.

Derfor lyser vi ut en navnekonkurranse hvor det er mulig for akkurat DEG å bestemme navnet på båten. Det kan skje på alle tenkelige måter - send oss deres forslag på epost, brev eller som en kommentar i bloggen. Eller kom innom og skriv ditt for ditt forslag på en postit-lapp og legg i våres samlekrukke.


Vinneren av konkurransen får den fantastiske premien : En tur med Barcode6, sammen med deres familie og venner !

Bli med, kanskje det blir DU som får premien....

Stavnakagge

I dag ble det feiret at reiset på BC6 er ferdig. Det ble gjort på tradisjonell måte med såkalt "stavnakagge", hvor det er slik at oppdragsgiveren skal skjenke båtbyggeren. Hvis det ikke blir gjort på ordentlig måte kan det hende at båtbyggeren hevner seg gjennom å gjøre båten lekk. Jeg mener at jeg ikke er alene om byggingen, siden det er så mange mennesker involvert i prosjektet - alt fra arkeologer til repslagere, og derfor tok vi oss en dram alle som var der. Også båten fikk seg litt på forstevnen som et lykkønske om at prosjektet skal gå godt også etter nyttår.
Her kommer noen bilder som viser BC6 sånn som den nå står i BåtLab'en.

Jam session

For et par uker siden hadde vi besøk av to mennesker som i aller høyeste grad også er involvert i rekonstruksjonen av Barcode 6, nemlig seilmaker Jørn Bohlmann og repslager Ingunn Undrum, som dere ser på bildet.

Jørn holder til ved NTNU og Ingunn ved Hardanger fartøyvernsenter. Nå var de her for å jobbe med sin respektive del av rekonstuksjonen. Jørn kikket på gamle seil vi har her ved muséet, og sammen med vår kunsthistoriker Carl Henrik Lampe gikk de gjennom ikonografi for å finne ut mer om rigger og seil fra tiden. Ingunn var mest nede i katakombene i kjelleren, hvor tauverk fra Barcode-utgravingen oppbevares. Dette ble nøye studert og dokumentert etter kunstens alle regler.

Etterpå gjennomførte vi en liten Jam session i BåtLab'en hvor Jørn og Ingunn presenterte resultater fra sine dager hos oss. Jeg var også med på et hjørne fordi undersøkelsene sammen med Jørn og Ingunn fikk meg til å se på modellen igjen, med en litt ny infallsvinkel - nemlig utifra riggperspektivet. Det førte bla til at vi fant ut at et topptømmer i framskotten trolig har gått over ripa og fungert som pullert.

Jeg skal be Jørn og Ingunn om kort å beskrive hva de fant ut og hvordan de ser for seg sine respektive felter fremover.

Sånn så det ut på Jam sessionen (sessionet? eller hvordan i huleste man nå skriver dette ord i bestemt form)


Jørn med BC6, rigget med to master.

Lin Cecilie og Hilde tatt på fersken med noen deler de hadde tenkt å stjele (neida - jeg hadde faktisk bedt om hjelp med å finne plasseringen til noen deler) I forgrunden Sarah med hodet til Jørn bak seg.

Ting skjer...

Hei.

Ja, selv om det ikke har vært noen oppdatering på bloggen i det siste, så skjer det ting.


I disse dager driver vi og setter sammen røyset. På fredag 11.30 skal den hendelsen markeres med noe godt (og noe sterkt attåt).
Det vi har drevet med i det siste er oppskalering av tegninger og hogging av stevner og kjøl. Tegningene vi bruker er basert på den digitale 3D-oppmålningen av modellen sånn som den nå står i BåtLab'en. Dvs at de tolkninger som er jobbet inn i materialet under modellbyggingen blir med over på de nye tegningene, slik at vi skal klare å bygge Barcode 6 - vår tolkning. Men det er også mulighet for omtolkninger nå, da vi jobber med fullskalarekonstruksjonen. De vil i tilfelle bli dokumentert - og presentert på bloggen hvis det handler om avgjørende ting.

Viser her noen bilder ,

først John som driver med

oppskalering av forstevnen.












Så handler det om hogging av forstevn

Prøving av akterstevn på kjølen

Så gjør vi...

Vår nye medarbeider John Douglas, viser seg ikke bare å være en flink trearbeider. Forleden dag fortalte han meg at, ved siden av å være sjøkaptein med mere, han også har undervist i IT.For noen dager siden sendte han meg denne fine illustrasjonen, som viser hvordan vi går frem da vi spikker trepinner til båten.

Takk, John !

Rekruttering i BåtLab'en

For en tid siden bestemte vi på muséet at vi skulle bruke BåtLab'en som et kreativt åpent verksted på familiesøndagene, som muséet arrangerer av og til. Disse dagene kan hvem som helst komme inn og, mot en liten avgift på 30:-, få bruke oss som jobber der, våre verktøy og våre materialer til å lage stort sett hva som helst.

Det har vært en del barn innom, men jeg må fortelle om 3 franske gutter som kom sist vi arrangerte familiesøndag. De var på besøk i Norge sammen med sine amerikanske besteforeldre og fant altså frem til BåtLab'en. Her drev de på først en time, før besteforeldrene vill ha dem med inn på muséet for å se på film. De fulgte motvillig med og kom, etter at filmen var slutt, løpende tilbake til BåtLab'en. Besteforeldrene ville se fler muséer, men fikk ikke med guttene, som ble værende hos oss mens besteforeldrene besøkte Kon-Tiki og Fram. Senere på dagen måtte det jo ta slutt og vi tok farvel. Da hadde de snekret i flere timer og laget flere små båtmodeller.

Så kom tirsdagen og plutselig sto de der igjen. Besteforeldrene fortalte at de ikke fikk med seg guttene på noe annet, de ville bare tilbake til oss for å snekre mere. Vi forsøkte forklare at opplegget med snekkerverksted bare var på søndagen, men guttene hadde tenkt noe annet - de var allerede igang med å snekre. Så da ble det sånn at guttene var hos oss mens besteforeldrene tilbrakte et par timer på folkemuséet.

Alt i alt må jeg si at det var en fantastisk opplevelse å se en slik pur glede over å få lage noe i tre. Og disse 3 brødre var noen ordentlige sjarmører . Trolle (fra venneforeningen til muséet) Håvar, John og jeg koste oss med å ha dem på besøk.

Her er de:

Omkalfatring i materialene

Det begynte å bli kaldt for en uke siden og materialbassenget vårt ble dekket av et islag på et par cm. Vi skjønte at det er tid for å stokke om i materialene, dels for å forhindre at de fryser sammen til en eneste svær isklump men også for å få litt oversikt og gjøre de tilgjengelige nå da vi snart skal komme til å bruke dem.

Vi tømte bassenget og tok opp all bordleggningsmateriale. Den sorterte vi etter tykkelser og lengder i flere stabler. Mellom hvert bord kastet vi inn spon etter øksinga av kjølen for å forhindre at de fryser sammen. Det ble en hyggelig økt sammen med de nye og (vet jeg nå) sterke medarbeiderne i Båtlab'en.

Nye medarbeidere i Båtlab'en

Det er fantastisk !

To flinke mennesker kommer nå jevnelig på dugnadsarbeid til Båtlab'en.
Begge har for kort tid siden gått inn i pensjonistenes rekker, men jeg ser jo at de har altfor, altfor mye energi til å sitte på en parkbenk å mate fugler.

Her på bildet ser dere dem i konsentrert arbeid med å spikke trenagler som skal holde sammen de første omfarene. Totalt, inkl nagler til band, skal det spikkes rundt 400 nagler til båten. Det blir gjort for hånd med kniver. Til nå har vi brukt kløyven furu, men jeg tenker at vi også bør prøve andre materialer, som f.eks selje og eik, som er funnet i Barcode 6.

Her sitter de: John, opprinnelig fra Skottland, til venstre - og til høyre sitter Håvar.

I et senere inlegg skal jeg presentere dem litt mer inngående, slik at også dere kan bli litt kjent med disse to praktkarer.

Ved tastaturet / Lars

Vi bygger båt.

Ja, nå har vi begynt på båten.

Kjølen er ferdig hoggen og arbeidet med akterstevnen er godt igang. Kjølemnet hadde noe spenninger i seg hvilket medførte at det buet seg en del etter at det var grovskåret med motorsag. Dog ikke verre enn at jeg tenker at det kan spennes tilbake i riktig fasong da vi strekker kjølen inne i båtlaben.

Ansvaret for dokumentasjonen har, i perioden mellom det at modellbygget ble ferdig og fullskalabygget ble påbegynt, fallit mellom to stoler. Derfor har jeg for tiden ingen bilder av kjølen, men det kommer etterhvert.
Jeg fotograferer fra nå av med mitt eget kamera, inntil dess at båtlab'en får sitt eget.

Her nedenfor ser dere akterstevnen under arbeid. Jeg jobber stort sett med øks, fordi det er sånn originalmaterialene er bearbeidet, men jeg bruker også litt motorsag til grovbearbeidning for ikke å bruke altfor mye tid med øksen.





Bildet til venstre er da jeg akkurat har begynt å hogge, til høyre da profilen er ferdig hoggen.

Emnet til akterstevnen vil uunngåelig innholde noe geitved. Jeg tenker at slikt fikk de også avfinne seg med i 1595. Vi må finne ut hvordan vi skal behandle materialene sånn at også geitveden er brukandes over tid

Ved tastaturet / Lars

Stutt-tjukken på NRK

En gang i Juni hadde Båtlab'en besøk av Ivar Grydeland fra NRK:s Verdt å vite. Han snakket med Tori, Terje og Lars om prosjektet Barcode 6, eller "Stutt-tjukken" , som NRK valgte valgte å introdusere innslaget da det ble sendt, i onsdags 13/10 forrige uke.

Her er lenken til NRK nettradio, hvor du kan lytte til innslaget så mange ganger du ønsker:

http://nettradio.nrk.no/default.php?&kanal=P2NoYW5uZWw9bnJrLXAypHN0YXJ0PTIwMTAtMTAtMTNUMTIlM0EzMCUzQTAwpGVuZD0yMDEwLTEwLTEzVDEyJTNBNTklM0EwMKR0aXRsZT1WbVZ5WkhRZzVTQjJhWFJspGlubj0wpHV0PTCkYml0cmF0ZT0=

Hilsen
Lars

Et innlegg om arbeidsmetoder:

radialkløyving av eik ;-)

Fagseminar om Barcode 6 Mandag 18. oktober 2010

NMM/ BåtLaben inviterer til fagseminar om rekonstruksjonen av Barcode 6 for alle prosjektinvolverte og eksterne gjester, inkl. maritimhistorisk seminar.

Det første prosjektet ved NMMs BåtLab er å rekonstruere Barcode 6. Vi er ferdige med modellen og starter opp med å rekonstruere båten i full størrelse. Båten er fra slutten av 1500-tallet, omlag 8 meter lang, bygget av sagde eikebord og de nederste bordgangene er pinna (ikke klinket med jernsaum men med treplugger). Båten har hatt minst ett råseil, årer og stevnror, og har etter hvert også fått akterspeil ifm en kraftig ombygging. En rekke trekk viser at båten kan sees som en forløper for Skagerakområdets båttradisjoner.

Fagseminaret arrangeres i samarbeid mellom BåtLaben, Arkeologisk avdeling og Utstillings- og samlingsavdelingen. Påmelding til rita.kvaal@marmuseum.no (24114163) innen 13. okt.
Deltageravgift kr 150 betales på stedet.

Program:
Mandag 18. oktober 2010

0800 Kaffe og småmat i Røylen.
0830 Velkommen. Terje Planke.

0830 Konteksten
· Oslo by på 1500tallet sett med historikeren blikk. Per G. Norseng.
· Grunntrekk ved Barcode-båtene. En komparativ oversikt. Hilde Vangstad.

1000 Barcode 6
· Presentasjon av modellarbeidet; Prosessen og resultatet. Båtbygger Lars Stålegård.
· Erfaringer fra dokumentasjonsarbeidet og båtbyggerens behov. Tori Falck.
· Hypoteser rundt båtbyggerarbeidet: Materialer, verktøy og prosedyrer. Lars Stålegård.

1200 Lunsj i Røylen

1300 Riggen
· Rigg til rekonstruksjonen. Presentasjon av prosjektet til seilmaker og dr.gradsstip. Jörn Bolmann.
· Fra hamp til bast og svordreip. Presentasjon av relevante materialer og arbeidsteknikker. Reipslager Ingunn Undrum, Hardanger fartøyvernsenter.

1400 Forvaltning og formidling
· Treverk, PEG (Polyethylene glycol), og frysetørking: Om sammenhengen mellom utstilling, rekonstruksjonsmetode og konservering. Inger Marie Egenberg.
· NMMs BåtLab: Ambisjoner og tankegang i en eksperimentell sone. Barcode 6 og IKON. Evaluering av BåtLabens blogg. Terje Planke.
· Diamanten og DnB-NOR. Presentasjon av utstillinsprosjektet ved Heidi Tolo; Zinc.
· Debatt: Barcode 6: Formidling vs forbruk. (Kan vi svi av en båt?) Mette Irene Dahl.

1530 Slutt

Modellen ferdig - oppsummering

Hei igjen.

Modellen står nå i båtlab'en og skinner. Den er ferdig - foreløping får jeg si fordi at jeg kommer til å kikke på den jevnelig for å se om jeg kan oppdage noe nytt - f.eks hvor den eneste beten som fantes i funnet hører hjemme.

Nå er det tid for litt refleksjon om hva jeg/vi har vært igjennom under modellfasen og hvilke konklusjoner som kan gjøres - om resultater, metoder etc.

Vi startet en gang i februar/mars med å se på og dokumentere originalmaterialene med båtbyggerøyne. Her var det mange ting å se: at bordene var saget med både oppgangssag og håndsag og ikke pusset/høvlet etterpå, at suene kun var bearbeidet med øks, at skaringene stort sett også var bearbeidet med øks med et par unntak hvor det trolig er brukt skjøve, at suer var fellt over skaringer som ikke var tynnet ut i null, at det fantes bord med forskjellig side av margen inn i båten - men at både SB og BB kjølbord i akteren hadde margen ut og var hogget litt i fasong for å passe mot den lange anleggsflaten mot akterstevn, at forstevn satt montert mot kjøl med bare noen spiker uten kne.

Barcode 06 som funn må betraktes som relativt komplett. Vi har, på styrbordsiden mot forstevn, komplett bordleggning fra kjøl til ripa. Kjøl og stevnar fantes, men speilet, som det senere viste seg at denne båten skulle ha, manglet. Det meste av bottenband, mange av opplengene, mastfisk og en keip fantes også. Likevel mangler noe som gjør meg usikker på båtens bredde.

Det vi mangler, som vi gjerne skulle ha hatt, er beter som passer i båten (den vi har, har vi altså ikke lyktes å finne posisjonen til ) . En bete, for den som ikke allerede vet det, en en bjelke som forsterker skroget tverrskips. Hvis vi hadde hatt beter kunne vi vært mer sikre på båtens bredde, fordi lengden på beten ikke vil forandres nevneverdig, selv under det kraftige trykk som BC06 har vært utsatt for i nesten 400 år.
Altså - vi må se på bredden modellen har kommit ut med som noe som er gjenstand for forhandling. Det er mulig å dytte skrogsidene litt ut eller inn, og skroget vil fortsatt henge sammen. Her må vi ta en avgjørelse og det har jeg gjort ved å se på linjen overkanten av ripbordet danner; hvis jeg gjør skroget bredere vil midten på ripa forflytte seg nedover og linjen på overkanten vil etterhvert danne en knekk på midten. Og motsatt... Jeg velger å feste ripa slik at overkanten danner en pen linje hele veien.

Ripbordet ble en aha-opplevelse for meg. Takket være problemene som oppsto, beskrevet i tidligere inlegg, og den relativt lange prosessen for å komme tilrette med dem, skjønte jeg at vanskelighetsgraden med å bygge en rekonstruksjonsmodell er proporsjonell mot muligheten å komme ut med det riktige/sanne resultatet . Dvs at jo mer materiale som mangler desto enklere, fordi det da bare er å lage erstatningsmateriale som "passer". Og jo mer materiale som finnes desto vanskeligere, fordi dette materiale ikke alltid passer sammen sånn som det foreligger. Altså mere jobb for å få det til å gå opp.
En av arkeologene, Andreas Kerr, sa noe klokt da jeg møtte ham i en lunsjpause. Jeg fortalte ham om problemene og løsningen med ripbordet hvorved han kommenterte med "Så bra at vi fant det bordet da" . Det har han veldig rett i ....hvis vi ikke hadde hatt dette bordet ville modellen sett ganske annerledes ut; jeg hadde laget et erstatningsbord som "passet" og vi hadde fått en BC06 som var vesentlig mere spiss i forskipet.

Akterspeilet. Som dere kan se på bilder i tidligere innlegg har jeg montert et slags akterspeil. Dette er et fotografi fra akterspeilet som er funnet til Barcode 01 (fra samme utgraving), som jeg har skalert slik at det passer i modellen. Det viste seg at fasongen i modellen lå tett opp til fasongen på speilet på BC01, derfor har jeg valgt å tro på den formen vi har kommit ut med.
Siden akterspeilet manglet vet vi ikke hvordan det var konstruert, men her må vi ta utgangspunkt i den eneste kilde vi har, nemlig speilet fra BC01.


Litt om byggemetode :
BC06 er en nokså spesiell båt, hvis man ser den med "tradisjonsbåtsøyne" . I tradisjonsbåtbyggingen er vi vant med å bearbeide alt med høvler, slik at vi får pene, glatte overflater. BC06-byggerne har ikke vært opptatt av finishen. Som tidligere skrevet er stort sett alle overflater bearbeidet med øks eller sag, uten påfølgende høvling. Suene, som pleier å være tilpasset meget omhyggelig for å få en tett båt, er på BC-06 kun bearbeidet med øks. Ved skaringer er det utenpåliggende bordet sjelden tynnet ut i null oppe i sua, hvilket medfører at neste bord må felles i sua over hakket/trinnet som blir mellom to bord - og slik er det gjort på noen plasser, mens på andre bord ser det ut til at man kun har satt sin lit til tetningsstoff. Brunfellingen er gjort før bordet er montert (ellers hadde vi ikke sett de store hakkene i skaringene) og det vil også si at skytinga av overkanten er gjord før bordet ble montert (fordi bredden på bordet må bestemmes før brunfellingen) . Det vil si at de operasjoner som i tradisjonsbåtbyggingen blir gjort etter at bordet er montert på båten, er på BC-06 gjort før bordet er montert . Det er ganske oppsiktsvekkende, synes jeg, og påminner mest om modernere trebåtbygging hvor det blir bygget på spantsjabloner. Og denne type båtbygging er ikke kjent før langt,langt senere. Likevel ser det ut til at BC06-byggerne har visst hva de drev med - skrogfasongen vitner om formsikkerhet.

En annen detalje er at på mange band, bottenband men også opplenger, er det laget små huller fra siden på banden som kommer ut i underkanten. En teori er at disse hullene er brukt for å fiksere bandene med små stifter før de blir festet med naglene. Hvorfor ? Muligens at en eller annen sjef bestemmer hvor de skal sitte og så får arbeiderne gjøre grovjobben med¨å nagle de fast.

Sammentaget synes jeg at informasjonen vi får ut av BC06-materialet og modellen vitner om en rasjonell båtbygging hvor det ble lagt vekt på hurtighet fremfor eleganse. Hvordan de løste problemet med å bygge båt som om de hade hatt tilgang til spantsjabloner, før disse eksisterte, er et høyinteressant spørsmål, som vi kanskje kan finne ut mer av da vi bygger fullskalarekonstruksjonen.

Hva er en FARO-arm? Og litt historie...

På oppfordring fra Lars skal jeg fortelle hva en FARO-arm er. Før i tiden nemlig, i gamle dager da mobiltelefoner var store som melkekartonger og tallet 2000 var et magisk år en gang i fremtiden som bar bud om flyvende biler og charterturer til månen, dokumenterte man båtarkeologiske funn med laserpenn. Laser høres ganske avansert ut, men var egentlig bare en ordinær laserpenn som var festet til et vinkeljern eller noe annet slik at den kunne peke 90 grader ned på tømmeret. Man måtte ha en gjennomsiktig bordplate til å legge tegnefolien på, og en hylle under bordplaten til å legge tømmeret på. Så tracet man rundt tømmeret, detaljer og omriss. Til venstre ser man en slik laserpenn, faktisk et utsøkt eksemplar, spesialdesignet med ergonomisk håndtak i eksklusivt tre. Den stod og samlet støv i en vinduskarm i dokumentasjonsverkstedet i Roskilde en høstdag i 2007.

Et hovedproblem når man etterhvert, også i museumsverdenen, luntet inn i den digitale tidsalder var det litt ukurante formatet som folietegningene tross alt er. Flere meter lange tegninger er vanskelig håndterbare, og å få oversikt over hele båter er ikke lett med 100 slike plastfolier. De må scannes og nedskaleres for å kunne anvendes i modellbygging, en prosess som ikke er helt enkelt å ha full styring over. Elin (t.v) ser glad og fornøyd ut, men det er sikkert bare fordi hun kun poserer til ære for fotografen.

Så til saken: En FARO-arm (lite bilde) er en digital penn, som setter SVÆRT nøyaktige punkter i rommet i 3 dimensjoner, x, y og z altså (http://www.faro.com/). Med FARO-armen tegner man med linjer og punkter, og ender opp med en forenklet og tredimensjonal modell av tømmeret. Eller som i forrige sak i bloggen, man kan tegne andre ting, sånn som modellen av Barcode 6. Dataene havner rett inn i PC, gjennom 3D-programvaren Rhino 4.0. Her kan man skalere, forandre, rekonstruere, sette sammen, modellere og leke i det uendelige. Og man kan printe data ut på i 2D på papir eller i eksakte 3D-modeller i plast, som er det byggeklossene i Lars' modell består av. Det er det en FARO-arm er!

Oppmåling av modellen med FARO arm

I dag har Andreas Kerr og Sarah Fawsitt startet oppmålingen av modellen med Faro arm. Det ser ut som det går strålende. Flinke dokumentører! Trolig blir vi ferdig i løpet av helgen, slik at Lars kan ta ut eksakte mål og begynne byggingen mandag morgen. Hoi hvor det går!

Digital oppmåling av pappmodellen

GRATULERER TIL LARS FOR VEL BLÅST JOBB! VELDIG BRA!

Da er vi snart klar for å måle opp modellen av BC06 med FARO arm. det er spennende, siden en digital modell åpner opp for mange artige eksperimenter. For eksempel er det en smal sak å beregne deplacementet. Har laget en foreløpig mal for oppmålingen, men den kommer sikkert til å endres før vi er ferdig. Lars, du kan jo se på den, kanskje du kommer på noen flere ting som bør dokumenteres.

Lars lyver !!

Ja, det er sant....jeg lyver.

I mitt forrige innlegg om ripa skrev jeg at jeg hade lurt inn en overraskelse i teksten og at den som fant overraskelsen skulle få en premie - det er ikke sant. Det finnes ingen overraskelse; jeg skrev det for å lokke/lure dere til å lese den interessante episoden om bord x067.

Slemt gjort, men jeg tror muligens noe flere har lest det innlegget enn mange andre, iallfall ifølge statistikken.

Men - jeg er ikke tvers igjennom råtten. Hvis noen hadde kommit med noe de tolket som en overraskelse hadde jeg en premie liggende på vent. Men ingen kom og ingen ringte - så da får jeg vel dra på den sydenturen selv ;).

En trøstepremie til alle : Borcode 6 ferdig bordet og et flott bilde fra båten innvendig

Ripa

Denne gang skal jeg skrive en lang fortelling om et eneste bord. Det handler om bordet x067, ripa på SB i føren. Det finnes nok en ørliten risiko at det kun er de aller mest interesserte som orker å lese alt, men belønningen for de som likevel tar seg tiden er lærdom som kan være god å ha med seg i livet ;) .
Som ekstra gulrot ligger det en overraskelse lurt inn i teksten. Den som finner overraskelsen kan komme til meg i båtlaben (eller ringe 95 99 28 48 for de som befinner seg på andre plasser i verden), så skal vedkommende få en premie.

Dette bordet har gitt meg en hel del hodebry, men har også lært meg viktige ting, bl.a. om hvordan ting påvirker hverandre i en tredimensjonal skapelse, som et båtskrog er. Jeg fikk også erfare at min intuitive skepsis til noen av løsningene som ble prøvet, var til hjelp for å finne frem til bedre løsninger.

Nå skriver jeg rett fra boka (som jeg skriver i båtlaben) .

Bord x067 , før - 9. omfar/ripa.

Bordet er intakt fra før til skaring og har en lengde på 4 meter. Underkanten er uskadet, mens overkanten er slitt langs hele bordet. Ved prøving finner jeg at underkanten/sua ikke stemmer med overkanten på 8. bordgang. Jeg lager et prøvebord som passer for å sammenligne avviket. Prøvebordet viser en underkant som er markant mindre buet enn originalet. Originalet har også problemer med sømhullene mot 8. Hvis første hull mot stevn og den akterste 1,5 metern legges til å stemme, vil et parti i skotten ha hullene altfor lavt i forhold til 8. , opptil 7-8 mm. Hvis jeg gjør motsatt og passer inn hullene i skotten ligger bordet altfor i før og midskips, spesiellt i føren hvor bordet ligger langt over overkanten på 8. Samtidig med disse problemene foreligger også en forskyvning av hullene på langs. I det område hvor bordet kun ligger an mot x068 er avstanden mellom hullene lenger, slik at hvis jeg nåler første hull i mot føren, vil siste hull mellom x067 og x068 ha en forskyvning på ca 3 mm, der hullet i x067 ligger akter om det i x068. Med ovestående oppsett vil likevel de hullene i x067 som ligger mot x069 ligge ca 2 mm før om de i x069. Her kan muligens skaringa mellom x068 og x069 spille inn. Enden på x068 er nesten ikke tynnet i det hele tatt, samtidig som dokumentasjonen ikke viser at x067 er fellt over skaret.
Jeg har nå tatt en ekstra sjekk i dokumentasjonen og ser at overkanten på x068, i skaringa, er litt tynnere enn de mål jeg har viser. Vi fant et punkt som var nede i 12 mm og hvis jeg ekstrapolerer opp mot bordets originale kant (som mangler pga at det er splittet her) vil det bli enda litt tynnere. Skal justere det så får vi se hvordan x067 legger seg over skaringa.

Etter en samtale med Tori fant vi ut at vi skulle tolke et spikerhull på x067, lengst forover, som søm istedenfor. Da stemmer hullene bedre mellom x067 og x068 og det er ikke lenger en forskyvning i hullene mellom disse begge bord. Dog, den tolkningen medfører at bordet kommer for lavt hvilket vises på nagelhullet i band x065, som da ikke stemmer, samt innfestningshullene for bordet mot stevnen. Går bort fra denne tolkningen

I tillgegg til problemene med å få hullene i sua til å stemme har jeg også problemer med at bordet ikke rekker helt frem til stevnen, slik at spikerhullene i bordet ikke passer mot hullene i stevnen. En tolkning er at stevnen har rettet seg i toppen. Det er en mulighet som støttes av det faktum at både 8. og 7. bord har en mm fram til innhogget mens bordene fra 6. og ned ser ut til å ligge mot sine innhogg. Jeg spenner opp stevnen for å prøve hvordan det påvirker , og mens jeg gjør det løsner jeg på skruene som holder 8. og 7. mot stevnen. Før denne operasjon var avstanden fra toppen på stevnen til fiksturen 5,8 cm , og etter 6,6 cm . 8. og 7. bord har nå lagt seg mot fremre delene av innhoggene sine i stevnen. Ripa flyttes også, som følge av stevnforandringen, et stykke akterover og dermed løses en del av problematikken med forskyvning av hull i lengderetningen. Det er dog fortsatt forskjell mellom x067 og x069, men med nåler satt på skrå går det å få sammen.

Etter en samtale med Terje lager jeg et bord med relativ kraftig hausing (svanhals) som da passer (også nålene i sine huller) overkanten på både x068 og x069. Ved en sammenligning med bordet sånn som det er dokumentert, viser varianten med hausing en linje som ligger en hel cm over i skotten/baugen. Selv om kantbøying av bord kan forekomme, tror jeg neppe at det kan skje i denne omfatningen.
Hvis jeg sikter fra forstevn, og ser den kraftige hausinga, virker ikke denne løsning som et troverdig alternativ - fordi bordleggningen ellers kun har små tendenser til hausing.

Svein Erik Øya (båtbygger)kommer på besøk.
Spontant synes Svein Erik at båten er spiss for å være såpass drøy ellers. Vi ser da på et alternativ hvor vi legger ut den i baugen/skotten for å gjøre den mere butt. Med denne løsning vil overkanten av 8. bord senke seg i skotten , hvilket kan være riktig i forhold til underkanten på ripa. Hvis vi dessuten, i samme operasjon - og som påfølge av forandringa i skotten - kniper inn på bredden midskips, vil overkanten løfte seg her. Begge disse forandringer er ønskelige med tanke på hvordan ripa ser ut inderkant. Vi har fortsatt nagelhullet i opplenge x065 å forholde oss til - vi må prøve å få dette til å stemme også mot ripa. Vi løper også en risiko at lengdeproblematikken (forskyvningen av hullene) kan komme til å forverres da 8. bord krummes mer i skotten. Møte med Svein Erik slutt.

Her avbryter jeg tilpassingsarbeidet med x067 og gjennomfør et lite eksperiment:

Jeg har sett at jo mer et bord krummes, jo mer rynker seg papiret som er limt på innsiden. Årsaken til det tror jeg kan være at pappen vi bruker i bordleggningen tåler trykk dårligere enn strekk. dvs at når bordet krummmes så krymper det på innsiden uten å strekke seg på utsiden. Altså at bordet blir kortere på innsiden.
Jeg tenker at dette kan medvirke til forskyvninger i hullrekker på langs, slik jeg nå opplever i sua mellom 8. bord og ripa.
For å lære mer om hvor stor den eventuelle krympingen er, lager jeg et forsøk hvor jeg først spenner opp et papir på et papp-bord. Dette monterer jeg som fiktivt ripbord og markerer sua, samt to punkter ; en i hver ende. Disse to punkter overførs til overkanten på 8. bord. Nå tar jeg løs papiret fra pappen og spenner opp kun dette som ripbord. Jeg passer inn punktene mot hverandre foran, og sua. Så kontrollerer jeg hvordan punktene i andre enden overensstemmer. Det viser seg at punktene ligger eksakt mot hverandre og det vil si at det ikke foreligger noen problemer med lengdeforskyvninger som er knyttet til krymping av pappbordene.
SLUTT på eksperiment.

Forts bord x067 :
Bordet er nå montert. Skotten er skoret ut slik at båten er blitt betraktelig mere butt i føren. Samtidig har stevnen fulgt etter og blitt enda mere oppreist. Nå er avstanden fra fiksturen 70 mm. Båten er også skoret opp midskips fordi akterenden av bordet ellers ville pekt litt nedover mot skaringa. Det hadde medført en knekk på midten av båten (hvor skaringa er) og dette er ikke sannsynlig, mener jeg.
Mot stevnen er bordet festet i to originale hull . Langs sua foreligger fortsatt en forskyvning på langs. Det medfører at nålene mellom x067 og x068 peker på skrå en vei, mens nålene mellom x067 og x069 peker andre veien. Forskyvningen er opptil 2 mm . Hva årsaken til dette er forstår jeg fortsatt ikke men lar likevel bordet sitte sånn som det gjør nå.

Er det noen som har fulgt med hele veien ?

Ved tastaturet / Lars