Mer om si

Håvar, som er ansvarlig for produksjonen av si kommer her med et innlegg:

Hår og tjære blir god si
14. januar skrev Lars litt om si og våre små forsøk hvor vi har laget prøver med både ubehandlet og kokt tjære. Det viser seg at sien med kokt tjære blir mer klebrig og tykkere enn den laget med ubehandlet tjære.
Da vi skulle feste første bakre og styrbord kjølbord, valgte vi en blanding med kokt tjære. John og jeg fikk lagt et relativt jevnt lag langs suen, vi fant en leggeteknikk som vi selv synes er ganske effektiv. Etter montering ser vi at noe tjære renner ut, noe vi ikke kunne tenke oss skulle skje, med den klebrige massen som utgangspunkt. Men ting skjer når tjære og linolje møtes! Likevel føler vi oss ganske trygge på at det er godt med si mellom kjøl og kjølbord, og at den skal tjene formålet.
Hår er altså en viktig bestanddel i sien. Vi antar at båtbyggere på 1590-tallet brukte det de hadde for hånden av materiale, også at de fant anvendelse for diverse avfallsprodukter. Vi går ut fra at det ble drevet garving i datidens Oslo, og at hår fra huder var et avfallsprodukt båtbyggerne fant anvendelse for. Håret stabiliserer tjæren og sørger for at den ikke blir helt klemt ut av suene, spesielt der trykket blir som størst. Av praktiske årsaker har vi valgt å bruke storfehår fra ferdig garvet skinn. Vi vet imidlertid at andre typer hår også ble benyttet, hår fra mennesker og sågar fra moskus. Vi vil derfor også legge et par bordganger med hår fra mennesker i sien.

Takk til leverandører av hår
Vi har hatt stor glede av dialogene som har resultert i at vi har fått tak i godt og anvendbart hårmateriale. Vi retter en stor takk til Anne Line på Granberg garveri i Ølensvåg! Du har sørget for at vi har en god ladning kapp av skinn, som jeg med tålmod ”avhårer” nå om dagen. Videre retter vi en tilsvarende stor takk til Marianne og hennes medarbeidere på Auster frisør i Nydalen her i Oslo! Med stor entusiasme samlet dere en dags ”produksjon” av hår til vårt formål. Tusen takk for stort engasjement og gode produkter!

Skrevet av Håvar Stavsetra

Fellinger i stevner

På stevnene er det fellinger av trappetrinns-type for å ta imot bordene. Disse lages med øks og tappjern. På Barcode 6 er også bordene fellt i forkant hvor det ansluter mot stevnen.

Kjølbord fastspikret

For et par dager siden spikret vi fast kjølbordene bak. Skinnrestene fra garveriet kom i forrige uke og vi har laget si ved å blande håret fra disse med kokt tjære. Hvordan dette ble laget og lagt på kommer i et separat innlegg som Håvar har skrevet - Håvar er ansvarlig for si-produksjonen.

Det føltes godt å få bordene på plass og å kunne ta av bordklemmene. Det ser riktig så bra ut synes jeg.
Verdt å merke seg er at vi ved en målestasjon , nr 6 som er litt akter om midten, ikke klarte å få bordet i samme vinkel som på modellen. Vårt bord ligger nå på 32 grader, mens det på modellen er 27 grader. Det vil si at vårt ekbord på 30 mm tykkelse ikke vrir seg på samme måte som pappbordet på modellen.
Så er det faktisk sånn at vi ikke har skalert riktig på modellen - pappbordene er skalert etter tykkelsen på resten av bordleggningen, som ligger på rundt 23 mm. Dvs at pappbordene i modellen er for tynne. Derfor stoler jeg mer på det vi har kommet ut med på båten.

Kjølbord igjen

Bakre kjølbordene er nå ferdig tilpasset. Hadde vi fått pakken med garverikapp som skal brukes til å lage si, som vi skulle fått denne uken, ville de blitt fastspikret i dag.

Nå har vi satt opp dem slik at de ikke skal vri seg tilbake under neste uke da jeg er på Hadeland

Ellers har vi jobbet videre med borrprisjektet og så har vi startet å hogge på fremre frambordene.

Under uken har vi også tatt ut målene på bordleggningen - bredder og vinkler - fra tegningene. Målene er deretter kontrollert opp imot modellen. Det viser seg at vi har en del assymetrier som vi får ta itu med under fullskala-byggingen.

Apropos assymetrier - den første gjelder overliggeren i T-kjølen. På styrbord er den betraktelig tykkere enn på babord, hvilket medfører at kjølbordet på styrbord kommer til å ligge et nivå under det på babord. Vi har gjort vår nye kjøl med samme forskjell, og det medfører at båten, etter at kjølbordet er på, kommer til å ha mer volym på styrbord enn på babord. Dette må utlignes etterhvert, ellers vil ikke båten ligge i vater da den kommer på vann.

Vi har også tatt ut og merket av innhoggene i forstevnen og skal nå begynne å lage innhogget for kjølbordet mot forstevnen.

På bildet til høyre sitter pappaledige Rolf Undrum. Han jobber til vanlig på Norway Yachtcharter og er meget interessert i båter. Nå som han er pappaledig tar han er tur til oss i ny og ne. Fortsett med det, Rolf !

En annen liten morsomhet - her på muséet har pensjonerte professor Arne Emil Christensen fortsatt kontor. Han er innom nesten hver dag og kommer med gode råd og verktøy fra samlingen sin .

Det er veldig gøy at han er så interessert i hva vi gør - vi setter pris på de små besøkene !

God helg !

Hull- hva slags borr skal vi bruke?

Et separat lite prosjekt er å finne ut hva slags borr vi skal bruke. Og om vi skal bruke navare eller borvinde, eller begge deler.
Det heller mot en eller annen variant av skjeborr.

Vi går gjennom skriftlige kilder og arkeolgiske funn som ligger så nært som mulig i tid. Skipene Wasa og Mary Rose hadde verktøy ombord hvor det fantes borvinder, på begge steder tydeligvis av hollandsk opprinnelse. Alt av stål er rustet vekk.

Vi har også vært en tur i Stigums magasin på Folkemuséet. Der fantes mange fine vinder og navare - de fleste dog av nyere dato enn det vi er ute etter, men noe var der jo. Vi tok noen bilder...

Kjølbord tilpasset

Babord aktre kjølbord er tilpasset. Det er bare skaringen igjen så er det klart til å monteres. Jeg må si at det er en spesiell opplevelse å ha gjort det kun ved hjelp av øks. Selve bordet var relativt greit å jobbe med, siden det går å sette opp så at det blir tålelig ergonomisk. Men å justere undersiden på kjølfjæra med øksen var ikke lett. Da ønsket jeg at båten var litt nyere slik at jeg kunne plukke frem høvelen min.

Å høvle en brunfelling eller en kjølfjær med en høvel som man holder oppned er jo ingen sak, men med øksen....





Her får dere et par bilder.

Kjølbord

Akkurat nå, for en liten stund siden, siden vrengte vi akter kjølbord på babordsiden på plass, etter steaming.

Kjølbordet er ca 10 tommer i bredde og har en tykkelse på nesten 5/4 tomme. Det er med andre ord et relativt solitt stykke tre vi har å gjøre med. Så har det en vridning på 70 grader fra ende til ende, 3,5 meter. Uten oppvarming var det mulig å vri opp det ca 30 grader, med vekten av min kropp 70 kg, hengende på en bordklemme. Etter steamingen var det ingen problemer å vri det helt på plass, med bare en del av min kroppsvekt på klemmen.

Steaming, ja....er jo ikke akkurat den korrekte metoden å varme et bord hvis man jobber med en rekonstruksjon fra 1500-tallet, hvor prosessen er en del av poenget. Vi hadde egentlig lagt opp til å varme over åpen ild, men kunne ikke gjennomføre det da vi ikke har løyve til å lage bål annet enn langt bort i fjæra. Og det ble litt for langt vekk. Metoden vi hadde tenkt oss er avbildet av Åke Rålamb i 1691, og finnes i hans bok "Skeps Byggerij eller Adelig Öfnings Tionde Tom" . Åke Rålamb er, såvitt meg bekjent, den første som har avbildet og beskrivit båtbygging hvor bordleggning er blitt oppvarmet over ild.



Nå fikk det bli slik at vi laget oss en steamkasse og lånte sammen 2 kokeplater med kaffekjeler, så tok John med seg en stump hageslange hjemmefra. Utstyret virket over forventning og gjorde jobben med å vri bordet på plass til en ren fornøyelse.


God helg !

Si

Måten BC6 er bygget på, med tilpasninger hogget med øks, krever et godt tetningsstoff. I funmaterialet finner vi diverse prøver på tetningsmaterialet som fantes i båten. Flere prøver er sendt til analyse i England, men svar er enda ikke kommet. Et forhåndsbeskjed sier imidlertid at det kan dreie seg om ku eller hest, men vi vet altså ikke sikkert før vi får den kompletta analysen utført.

Vel, det vi kan se i de prøver vi har her er litt forskjellig. Det ene er en slags kake, med et bindemiddel som sannsynligvis er tjære. Hvis man brekker kakene stikker det frem fibrer som minner om hår. Disse er korte, opptil 10 mm lange.
Annet vi kan se er kaker med noen som ganske sikkert er treflis - hvilket kan tyde på at båten er blitt mauret.

Øverst er et bilde som viser kakene med korte fibrer/hår, nederst bildet som viser kaker mer trefibrer.


Nå er vi i gang og skall snart montere kjølbord og trenger derfor et tetningsmateriale om ikke lenge. Vi har derfor begynt å eksperimentere med kuhår blandet med tjære. De første testene vi har gjort virker lovende. Her har vi fått hudkapp fra et garveri, det handler om huder med hår på. Disse har vi barbert og håret har vi deretter blandet med tjære, dels kokt, dels ubehandlet. Resultatet blir en noe som ligner et fuktig svart teppe. Da vi presser trestykken mot hverandre med stoffet imellom presses teppet sammen hvorved noe av tjæren tyter ut, men hårene holder på mye av det også.
Her ser dere hvordan våre prøver ser ut:

Smeden

Godt nytt år, alle !

I romjula var jeg på besøk hos Bertil Pärmsten, eller Berra som han selv kaller seg på svensk kjælenavnsmanér. Berra, som dere ser her til venstre, er smed og holder til langs Göta älv et stycke nord for Göteborg i en helt nybygd smia. Han har vært involvert i noen navar- og skjeborrprosjekter, bl.a. Rolstadloftet på Folkemuséet og på Södra Råda middelalderkirke i Sverige, hvor han har rekonstruert en skjenavar utifra signaturen på gamle verktøspor.

Vi tenker oss at Berra skal få smi det vi trenger av borr til BC6, men vi har enda ikke bestemt utførelsen på de verktøy vi skal bruke. For tiden ligger funnmaterialene fra BC6 i impregneringsbad, så de er ikke tilgjengelige for analyse av verktøyspor, derfor må vi undersøke andre kilder. Dette er arbeid som pågår akkurat nå - kommer tilbake med mer info da vi tatt noen beslutninger.

Her nedenfor ser dere den skjenavar Bertil har rekonstruert til Södra Råda middelalderkirke. Kirken brant ned i 2001, men er under oppbygging hvor en del av prosjektet er å gjenoppdage de metoder som ble brukt da kirken opprinnelig ble bygget.

Navn på båten - navnekonkurranse.

Som dere vet er arbeidsnavnet på båten Barcode6, men til båtutsett må vi ha et ordentlig navn.

Derfor lyser vi ut en navnekonkurranse hvor det er mulig for akkurat DEG å bestemme navnet på båten. Det kan skje på alle tenkelige måter - send oss deres forslag på epost, brev eller som en kommentar i bloggen. Eller kom innom og skriv ditt for ditt forslag på en postit-lapp og legg i våres samlekrukke.


Vinneren av konkurransen får den fantastiske premien : En tur med Barcode6, sammen med deres familie og venner !

Bli med, kanskje det blir DU som får premien....

Stavnakagge

I dag ble det feiret at reiset på BC6 er ferdig. Det ble gjort på tradisjonell måte med såkalt "stavnakagge", hvor det er slik at oppdragsgiveren skal skjenke båtbyggeren. Hvis det ikke blir gjort på ordentlig måte kan det hende at båtbyggeren hevner seg gjennom å gjøre båten lekk. Jeg mener at jeg ikke er alene om byggingen, siden det er så mange mennesker involvert i prosjektet - alt fra arkeologer til repslagere, og derfor tok vi oss en dram alle som var der. Også båten fikk seg litt på forstevnen som et lykkønske om at prosjektet skal gå godt også etter nyttår.
Her kommer noen bilder som viser BC6 sånn som den nå står i BåtLab'en.

Jam session

For et par uker siden hadde vi besøk av to mennesker som i aller høyeste grad også er involvert i rekonstruksjonen av Barcode 6, nemlig seilmaker Jørn Bohlmann og repslager Ingunn Undrum, som dere ser på bildet.

Jørn holder til ved NTNU og Ingunn ved Hardanger fartøyvernsenter. Nå var de her for å jobbe med sin respektive del av rekonstuksjonen. Jørn kikket på gamle seil vi har her ved muséet, og sammen med vår kunsthistoriker Carl Henrik Lampe gikk de gjennom ikonografi for å finne ut mer om rigger og seil fra tiden. Ingunn var mest nede i katakombene i kjelleren, hvor tauverk fra Barcode-utgravingen oppbevares. Dette ble nøye studert og dokumentert etter kunstens alle regler.

Etterpå gjennomførte vi en liten Jam session i BåtLab'en hvor Jørn og Ingunn presenterte resultater fra sine dager hos oss. Jeg var også med på et hjørne fordi undersøkelsene sammen med Jørn og Ingunn fikk meg til å se på modellen igjen, med en litt ny infallsvinkel - nemlig utifra riggperspektivet. Det førte bla til at vi fant ut at et topptømmer i framskotten trolig har gått over ripa og fungert som pullert.

Jeg skal be Jørn og Ingunn om kort å beskrive hva de fant ut og hvordan de ser for seg sine respektive felter fremover.

Sånn så det ut på Jam sessionen (sessionet? eller hvordan i huleste man nå skriver dette ord i bestemt form)


Jørn med BC6, rigget med to master.

Lin Cecilie og Hilde tatt på fersken med noen deler de hadde tenkt å stjele (neida - jeg hadde faktisk bedt om hjelp med å finne plasseringen til noen deler) I forgrunden Sarah med hodet til Jørn bak seg.

Ting skjer...

Hei.

Ja, selv om det ikke har vært noen oppdatering på bloggen i det siste, så skjer det ting.


I disse dager driver vi og setter sammen røyset. På fredag 11.30 skal den hendelsen markeres med noe godt (og noe sterkt attåt).
Det vi har drevet med i det siste er oppskalering av tegninger og hogging av stevner og kjøl. Tegningene vi bruker er basert på den digitale 3D-oppmålningen av modellen sånn som den nå står i BåtLab'en. Dvs at de tolkninger som er jobbet inn i materialet under modellbyggingen blir med over på de nye tegningene, slik at vi skal klare å bygge Barcode 6 - vår tolkning. Men det er også mulighet for omtolkninger nå, da vi jobber med fullskalarekonstruksjonen. De vil i tilfelle bli dokumentert - og presentert på bloggen hvis det handler om avgjørende ting.

Viser her noen bilder ,

først John som driver med

oppskalering av forstevnen.












Så handler det om hogging av forstevn

Prøving av akterstevn på kjølen

Så gjør vi...

Vår nye medarbeider John Douglas, viser seg ikke bare å være en flink trearbeider. Forleden dag fortalte han meg at, ved siden av å være sjøkaptein med mere, han også har undervist i IT.For noen dager siden sendte han meg denne fine illustrasjonen, som viser hvordan vi går frem da vi spikker trepinner til båten.

Takk, John !

Rekruttering i BåtLab'en

For en tid siden bestemte vi på muséet at vi skulle bruke BåtLab'en som et kreativt åpent verksted på familiesøndagene, som muséet arrangerer av og til. Disse dagene kan hvem som helst komme inn og, mot en liten avgift på 30:-, få bruke oss som jobber der, våre verktøy og våre materialer til å lage stort sett hva som helst.

Det har vært en del barn innom, men jeg må fortelle om 3 franske gutter som kom sist vi arrangerte familiesøndag. De var på besøk i Norge sammen med sine amerikanske besteforeldre og fant altså frem til BåtLab'en. Her drev de på først en time, før besteforeldrene vill ha dem med inn på muséet for å se på film. De fulgte motvillig med og kom, etter at filmen var slutt, løpende tilbake til BåtLab'en. Besteforeldrene ville se fler muséer, men fikk ikke med guttene, som ble værende hos oss mens besteforeldrene besøkte Kon-Tiki og Fram. Senere på dagen måtte det jo ta slutt og vi tok farvel. Da hadde de snekret i flere timer og laget flere små båtmodeller.

Så kom tirsdagen og plutselig sto de der igjen. Besteforeldrene fortalte at de ikke fikk med seg guttene på noe annet, de ville bare tilbake til oss for å snekre mere. Vi forsøkte forklare at opplegget med snekkerverksted bare var på søndagen, men guttene hadde tenkt noe annet - de var allerede igang med å snekre. Så da ble det sånn at guttene var hos oss mens besteforeldrene tilbrakte et par timer på folkemuséet.

Alt i alt må jeg si at det var en fantastisk opplevelse å se en slik pur glede over å få lage noe i tre. Og disse 3 brødre var noen ordentlige sjarmører . Trolle (fra venneforeningen til muséet) Håvar, John og jeg koste oss med å ha dem på besøk.

Her er de:

Omkalfatring i materialene

Det begynte å bli kaldt for en uke siden og materialbassenget vårt ble dekket av et islag på et par cm. Vi skjønte at det er tid for å stokke om i materialene, dels for å forhindre at de fryser sammen til en eneste svær isklump men også for å få litt oversikt og gjøre de tilgjengelige nå da vi snart skal komme til å bruke dem.

Vi tømte bassenget og tok opp all bordleggningsmateriale. Den sorterte vi etter tykkelser og lengder i flere stabler. Mellom hvert bord kastet vi inn spon etter øksinga av kjølen for å forhindre at de fryser sammen. Det ble en hyggelig økt sammen med de nye og (vet jeg nå) sterke medarbeiderne i Båtlab'en.

Nye medarbeidere i Båtlab'en

Det er fantastisk !

To flinke mennesker kommer nå jevnelig på dugnadsarbeid til Båtlab'en.
Begge har for kort tid siden gått inn i pensjonistenes rekker, men jeg ser jo at de har altfor, altfor mye energi til å sitte på en parkbenk å mate fugler.

Her på bildet ser dere dem i konsentrert arbeid med å spikke trenagler som skal holde sammen de første omfarene. Totalt, inkl nagler til band, skal det spikkes rundt 400 nagler til båten. Det blir gjort for hånd med kniver. Til nå har vi brukt kløyven furu, men jeg tenker at vi også bør prøve andre materialer, som f.eks selje og eik, som er funnet i Barcode 6.

Her sitter de: John, opprinnelig fra Skottland, til venstre - og til høyre sitter Håvar.

I et senere inlegg skal jeg presentere dem litt mer inngående, slik at også dere kan bli litt kjent med disse to praktkarer.

Ved tastaturet / Lars

Vi bygger båt.

Ja, nå har vi begynt på båten.

Kjølen er ferdig hoggen og arbeidet med akterstevnen er godt igang. Kjølemnet hadde noe spenninger i seg hvilket medførte at det buet seg en del etter at det var grovskåret med motorsag. Dog ikke verre enn at jeg tenker at det kan spennes tilbake i riktig fasong da vi strekker kjølen inne i båtlaben.

Ansvaret for dokumentasjonen har, i perioden mellom det at modellbygget ble ferdig og fullskalabygget ble påbegynt, fallit mellom to stoler. Derfor har jeg for tiden ingen bilder av kjølen, men det kommer etterhvert.
Jeg fotograferer fra nå av med mitt eget kamera, inntil dess at båtlab'en får sitt eget.

Her nedenfor ser dere akterstevnen under arbeid. Jeg jobber stort sett med øks, fordi det er sånn originalmaterialene er bearbeidet, men jeg bruker også litt motorsag til grovbearbeidning for ikke å bruke altfor mye tid med øksen.





Bildet til venstre er da jeg akkurat har begynt å hogge, til høyre da profilen er ferdig hoggen.

Emnet til akterstevnen vil uunngåelig innholde noe geitved. Jeg tenker at slikt fikk de også avfinne seg med i 1595. Vi må finne ut hvordan vi skal behandle materialene sånn at også geitveden er brukandes over tid

Ved tastaturet / Lars

Stutt-tjukken på NRK

En gang i Juni hadde Båtlab'en besøk av Ivar Grydeland fra NRK:s Verdt å vite. Han snakket med Tori, Terje og Lars om prosjektet Barcode 6, eller "Stutt-tjukken" , som NRK valgte valgte å introdusere innslaget da det ble sendt, i onsdags 13/10 forrige uke.

Her er lenken til NRK nettradio, hvor du kan lytte til innslaget så mange ganger du ønsker:

http://nettradio.nrk.no/default.php?&kanal=P2NoYW5uZWw9bnJrLXAypHN0YXJ0PTIwMTAtMTAtMTNUMTIlM0EzMCUzQTAwpGVuZD0yMDEwLTEwLTEzVDEyJTNBNTklM0EwMKR0aXRsZT1WbVZ5WkhRZzVTQjJhWFJspGlubj0wpHV0PTCkYml0cmF0ZT0=

Hilsen
Lars

Et innlegg om arbeidsmetoder:

radialkløyving av eik ;-)

Fagseminar om Barcode 6 Mandag 18. oktober 2010

NMM/ BåtLaben inviterer til fagseminar om rekonstruksjonen av Barcode 6 for alle prosjektinvolverte og eksterne gjester, inkl. maritimhistorisk seminar.

Det første prosjektet ved NMMs BåtLab er å rekonstruere Barcode 6. Vi er ferdige med modellen og starter opp med å rekonstruere båten i full størrelse. Båten er fra slutten av 1500-tallet, omlag 8 meter lang, bygget av sagde eikebord og de nederste bordgangene er pinna (ikke klinket med jernsaum men med treplugger). Båten har hatt minst ett råseil, årer og stevnror, og har etter hvert også fått akterspeil ifm en kraftig ombygging. En rekke trekk viser at båten kan sees som en forløper for Skagerakområdets båttradisjoner.

Fagseminaret arrangeres i samarbeid mellom BåtLaben, Arkeologisk avdeling og Utstillings- og samlingsavdelingen. Påmelding til rita.kvaal@marmuseum.no (24114163) innen 13. okt.
Deltageravgift kr 150 betales på stedet.

Program:
Mandag 18. oktober 2010

0800 Kaffe og småmat i Røylen.
0830 Velkommen. Terje Planke.

0830 Konteksten
· Oslo by på 1500tallet sett med historikeren blikk. Per G. Norseng.
· Grunntrekk ved Barcode-båtene. En komparativ oversikt. Hilde Vangstad.

1000 Barcode 6
· Presentasjon av modellarbeidet; Prosessen og resultatet. Båtbygger Lars Stålegård.
· Erfaringer fra dokumentasjonsarbeidet og båtbyggerens behov. Tori Falck.
· Hypoteser rundt båtbyggerarbeidet: Materialer, verktøy og prosedyrer. Lars Stålegård.

1200 Lunsj i Røylen

1300 Riggen
· Rigg til rekonstruksjonen. Presentasjon av prosjektet til seilmaker og dr.gradsstip. Jörn Bolmann.
· Fra hamp til bast og svordreip. Presentasjon av relevante materialer og arbeidsteknikker. Reipslager Ingunn Undrum, Hardanger fartøyvernsenter.

1400 Forvaltning og formidling
· Treverk, PEG (Polyethylene glycol), og frysetørking: Om sammenhengen mellom utstilling, rekonstruksjonsmetode og konservering. Inger Marie Egenberg.
· NMMs BåtLab: Ambisjoner og tankegang i en eksperimentell sone. Barcode 6 og IKON. Evaluering av BåtLabens blogg. Terje Planke.
· Diamanten og DnB-NOR. Presentasjon av utstillinsprosjektet ved Heidi Tolo; Zinc.
· Debatt: Barcode 6: Formidling vs forbruk. (Kan vi svi av en båt?) Mette Irene Dahl.

1530 Slutt