En god medarbeider kommer på jobb

Dette er John, som akkurat kommet på jobb til BåtLab'en. Han tar ikke buss, ikke heller kjører han bil. Han kunne ha gått, det ville nok tatt omtrent samme tid, men han velger å padle kajakk

Nå bygger vi speilbåt !

Vi er i gang med 4. omfar. Begge bordene, SB og BB, mot akteren er montert på båten og nå har vi altså begynnelsen på vårt akterspeil.

Mer om 3. omfar -problem, løsning og metode

Sitt ned, konsentrer deg og følg med nå:

Under arbeidet med 3. omfar hadde jeg noen problemer med legget ved målestasjon 2 og 3 (i baugen i føren) . Målene - legg og bredder - er tatt ut fra modellen og tegningen, som er basert på 3D-oppmålingen av modellen. Ved stasjon 2 hadde vi notert oss et legg på 53 grader og ved stasjon 3, 80 cm bak stasjon 2, var legget 36 grader. Altså en forskjell på 17 grader på en strekning av 80 cm. Problemet var at jeg hadde vanskeligheter med å vri bordet så kraftig at jeg fikk riktig legg ved begge stasjoner. Spørsmålet ble : er målene riktige, er modellen korrekt tolket , eller er det jeg som må gjøre noe annerledes for å få det til i full skala ?

Vi startet med å dobbeltsjekke våre mål: Først kikket vi på modellen. Da vi har tatt vinkler direkte fra modellen har vi brukt en liten digital vinkelmåler som vi har plassert direkte på pappbordene. Det er relativt uproblematisk midt i båten, der bordene ikke skrår inn mot stevn. Men mot stevnene (som ved stasjon 2 og 3), der bordene skrår kraftig inn, er det ikke lett å plassere vinkelmåleren korrekt. Den skal stå eksakt i 90 graders vinkel mot kjølen, rett over målestasjonen, som er markert på kjølen. Ved oppmålingen har vi gjort dette på skjønn, men nå da vi ville sjekke at vi hadde gjort riktig la vi opp til en mer omfattende operasjon. Vi la opp en pinne tvers båten, så hengte vi opp et lodd slik at spissen sto rett over merket på kjølen og snoren såvidt rørte ved pinnen. Pinnen ble justert slik at den lå vinkelrett mot kjølen. Fra pinnen loddet vi oss så ned til den punkten på bordet ved snittet som skulle måles. Vinkelmåleren ble plassert på merket og fra pinnen kunne vi sikte slik at måleren sto vinkelrett mot kjølen. De nye avlesningene viste 37 resp. 48/50 grader - altså ikke mer enn 11-13 graders forskjell.

De nye målene ble sammenlignet mot tegningen og vi kunne se at de stemte bedre med de tatt fra tegningen. Med utgangspunkt i utfallet av øvningen vil vi heretter stole mer på tegningen og mindre på de mål vi i første runde har tatt selv fra modellen. Og med de nye målene var det greit å vri opp 3. bordgang...

Årsaken til at vi i starten gjerne ville ta mål fra modellen, i tillegg til de fra tegningene, var todelt. Det ene er at tegningene oppviser plasser hvor bordene er plassert slik i forhold til hverandre, f eks at de ikke har kontakt i sua, slik at det fantes grunn til å mistenke at noe ikke stemte. Det andre er helt enkelt et ønske om å dobbeltsjekke for å unngå feiltakelser.

Tja, det var vel det hele....

Påske - 3. omfar på plass

Puhh ! Jeg må si at det er stor forskjell å jobbe i BåtLab'en når ikke mine medarbeidere, John og Håvar er her. De gjør en kjempeinnsats bare ved å være her og snakke med muséets besøkere. De siste 3 dagene har jeg fått ta meg av det selv. Det er forsåvidt trivelig, men ettersom jeg hadde tatt mål av meg å få montert 3. omfar ferdig før jeg dro på påskeferie ble jeg etterhvert litt stresset.

Men det gikk ! Nå er bordene på plass og jeg kan dra på ferie med god samvittighet.
Her kommer et par bilder.

3. omfar snart ferdig

Rett bak ryggen min ligger nå fremre bord på babord i steamkassen. Om ikke lenge vrir jeg det på plass, så får det sitte der til i morgen da jeg vil tilpasse og montere det. I mellomtiden kommer jeg til å vie litt oppmerksomhet til akterstevnen. Her er en del ting jeg fortsatt ikke forstår, som har med oppbygningen av akterspeilet å gjøre. Jeg skal komme tilbake til det i et eget innlegg, så får vi se om dere lesere kanskje kan være til hjelp.

Seilmakeren på besøk igjen

For halvannen uke siden var Jørn, seilmakeren vår, her på besøk. Det er han som tar seg av rekonstruksjon av rigg og seil.

( På bildet her til høyre ser dere ham i samtale med Arne Emil Christensen og Tori Falck, som begge er viktige bidragsytere til det som skjer i BåtLab'en. )

Han var her for å se på spor i båten, fortrinnsvis i ripa, etter vant, hals og skjøte. Hull etter hals og skjøte er spesielt interessante fordi det forteller bredde på underliket . Etter mange turer frem og tilbake har vi nå lokaløisert et hull som høyst sannsynlig er hull etter halsen. Dette hull sitter plassert slik, i forhold til masten, at vi får et underlik på 4 meter. Med utgangspunkt i dette kan Jørn, ved hjelp av samtidige avbildninger av båter med seil, danne seg en hypotes av seilets høyde or dermed areal. Blir spennende å se hva han kommer opp med.

3 omfar

Turen er kommet til 3. omfar. Vi har allerede montert bordene mot akterstevnen og stykkene på midten. Bak ryggen min, akkurat nå, ligger fremre bordet på styrbord i steamkassen. 3. omfar er det siste som ligger mot akterstevnen, neste vil bli brettet ut for å begynne å gi plass for speilet som etterhvert skal bygges. Det begynner definivt å se ut som en båt og den er allerede 130 cm bred. Det ser ut til å bli trangt om plassen her; verkstedet er bare litt over 4 meter i bredde, og båten skal bli nesten 3 meter bred.



Vi vil også starte med å legge i band nå. Band nr x054 ligger akterover og går opp til 3. bordet. Flere band går opp til 4. bord og de vil vi starte med så snart 4. bordgang er på plass. Vi har også en utfordring på akterstevnen, hvor det kommende speilet skall sitte. Det er fortsatt ikke helt klarlagt hvordan speilet skall sitte mot stevnen ; det vi kan se er en fordypning som går parallelt med innhoggenen der bordene tidligere satt, da båten var spissbåt.

Jo, det er fortsatt liv her...

Den ivrige bloggleseren kanskje lurer på hva som er på ferde, hvorfor skjer her så lite ? Jo, forrige uke gikk "rett i dass", som dere nordmenn liker å si - og i dette tilfelle stemmer det både bokstavelig og biledlig. Jeg var i BåtLab'en på mandag, men var syke resten av uken i en eller annan omgangssyke/matforgifning. Er fortsatt ikke helt i form.

Det ble i hvert fall gjort noe - de bakre bordene i 3. omfar ble satt på plass. Jeg får legge inn bilder da jeg er tilbake i pølsebua på mandag om en uke.

Kanskje jeg kan underholde dere med litt statistikk for bloggen inntil videre ? Leste akkurat følgende:
Totalt antall visninger: 7534 st
Visninger sist måned 1119 st
Visningar i lender - etter antall visninger: Norge, Sverige, USA, Danmark, Tyskland, England, Russland, Bosnia-Hercegovina, Latvia, Frankrike. I denne oversikt listes bare land som har mer enn 20 visninger.

Positivt overraskende resultat fra Bosnia og Latvia, får jeg lov til å si.

Hilsen
Lars

Good bye arbeidsbenk

For en trebåtbygger er et godt arbeidsbord/benk uunnværlig når man skal høvle sine materialer.

Men her, der alt blir gjort med øks, er det ikke behov for benk eller bord. Alt blir gjort rett ved båten, på noen klosser jeg har liggende på gulvet. Bord som prøves blir bare sluppet rett ned, holdt fast med foten og bearbeidet med øks, før de blir løftet opp til neste prøving. Hmmm, ganske rasjonellt, faktisk.

På bildet jobber jeg med bordet stående på høgkant. Da klemmer jeg fast det, med en bordklemme, mellom to pinner som er stukket ned i klossen på gulvet.

Den andre rekonstruksjonen

Som jeg skrev om i et tidligere innlegg jobber jeg med en annen rekonstruksjon parallelt med bc6 ; et frontale, altertavle, fra slutten av 1200-tallet. Min jobb har vært å utføre det som er av trearbeid. Jeg ble ferdig i går og nå står det i fotolabben på Kulturhistorisk museum og venter på at forgylleren skal ta fatt i sin del av jobben.

Her er bloggen som beskriver prosessen : http://rekonstruksjon.wordpress.com/

2. omfar på plass

Nå er 2. omfar på plass. Det har stort sett gått greit, med et lite unntak. Et interessant unntak.

Båten er målt opp med Faro-arm og tegnet med utgangspunkt i oppmålingen. Vi har delt opp båten på langs i 10 målestasjoner/tverrsnitt fra tegningen. Fra snittene tar vi ut bredder og vinkler på bordleggning, og bredder tversover, som vi dobbeltsjekker på modellen.

Målene bruker vi "tradisjonellt", dvs at båten bygges ved hjelp av gradbrett og skorer, med etterkontroll av total bredde.

Unntaket, som nevnt her over, går ut på at vi ved 2 målestasjoner, 2 og 3 (ved forstevnen), har kommet ut med en total bredde som er mindre enn tegningens/modellens. Vi brukte lang tid på å forstå hva som var feil - bordbredder og vinkler var jo riktige. Det viste seg at problemet var en dårlig felling på modellen - altså at 2. bordgang var såpass dårlig tilpasset mot 1. at 2 bord på styrbordsiden blir liggende 3 mm (blir 15 mm i full skala) utenfor 1. bordgang. I vår fullskalabygging er bordet tilpasset slik at det passer og dermed kommer halvannen cm nærmere 1. bordgang.

Så kan man spørre seg hvorfor det ser ut som det gjør på modellen. Svaret her er at fellingene er laget etter mål fra det arkeologiske materialet. Det er ikke utelukket at originalbåten har hatt en dårlig tilpasning på dette sted, men det kan også være noe vi har gjort som ikke er riktig. Jag velger inntil videre å se på de vi har kommet ut med i fullskala som det riktige og vil derfor ikke foreta noen justeringer.

Ny viten om hvordan de laget hull

For halvannen uke siden var jeg nede i Dokulaben sammen med Tori og en gjeng fra Sverige: det "marinarkeologiska sällskapet" .

Christian viste oss hvordan Faro-armen fungerer og hva de gjør nede i dokulaben. Akkurat da vi var der drev han med et digert bottenband fra en av de andre Barcode-båtene. Ved siden om en nagel, som fortsatt satt i sitt hull, var der to sirkulære, sfæriske fordypninger. Ved nærmere ettersyn fant vi ut at de var starten på to hull boret med skjenavar, og at navaren var helt rund i tuppen.

Vi har brukt en hel del tid på å finne ut hva slags bor vi skal bruke og har vært innom mye av det som eksisterer fra tiden, bla fra skipene Wasa og Mary Rose, ekspedisjonen til Wilhelm Barents, avbildninger og så har vi vært i Stigums magasin på folkemuséet - hvor ca 10000 verktøy fra gamle tider er lagret. Men...ikke følt at vi har nok for å ta en belutning.

Nå har vi altså kommet så nær som et verktøyspor fra en av båtene som er gravet ut samtidig med BC6 og som er fra samme tid. Vi har tatt avstøpninger fra hullene, som vi nå sender til vår navarsmed, Bertil Pärmsten, i Sverige.

BåtLab'en blir digital

Intermedia ved Universitetet i Oslo hjelper oss med digital formidling av det som skjer i BåtLab'en. De var her i går og monterte 2 fjernsynsapparater, hvor det vises filmopptak som er gjort under utgravingen, dokumentasjonen og rekonstruksjonsprosessen . Også er det satt opp en såkalt touch screen hvor det skal være mulig å stå på utsiden og navigere seg gjennom denne bloggen, og en del annet, ved å berøre glasset.

Bildene viser folkene fra intermedia under arbeid.

2. omfar.

Vi er igang med 2. omfar. Aktre bord på babord er ferdig tilpasset, så i går sendte jeg med en pakke trengler med Håvar for å få dem ferdig spikket med hode. De aktre bordene blir muligens montert i morgen hvis Håvar duker opp med en ladning ferdige nagler.

Nytt forsøk med si

Etter tips fra noen ivrige bloggfølgere tester vi nå en annen metode for å applisere tjære og kuhår, da fremre kjølbordene monteres. Denne gangen har jeg kokt tjæren hardere, for å hindre at den drypper ut fra sua etter at bordet er montert.

Det nye er at vi stryker på tjæren først, for deretter å legge på hårene. Det sparte oss for en hel del arbeid både med å blande tjære/hår og å stryke det i sua.




Resultatet virker lovende, etter 2 dager har meget lite tjære dryppet ut.


Jeg må si at jeg, mens jeg drev med dette, ikke helt kunne fri meg fra tankene på barndommens lesning av Lucky Luke, hvor forbryten blir båret ut ur byen kun ikledd tjære og fjær.

En refleksjon om skaringer

Ved flere skaringer på BC6 ser vi hvordan det utvendige bordet ikke er tynnet ut til null, hvilket medfører at neste bord må felles over det "hakket" som oppstår i sua, se bilde til høyre.

Jeg har lenge tenkt at dette virker rart, men har likevel ant at det ligger en tanke bak, og nå tror jeg at jeg er den på sporet. Jeg driver nå med fremre kjølbordene og de skal ved montering etter prøving ha seg et kakk for å legge seg helt frem imot stevnspunningen. Da er det fint å ha noe å slå på og det kan faktisk være derfor det er lurt å spare litt materiale i enden på bordet. Siden fellingene i både skaring og su likevel gjøres med øks spiller det ikke stor rolle om man hogger ned enden på skaringen eller hogger litt ekstra i sua på bordet.

En annen rekonstruksjon

Det er ikke bare båter som rekonstrueres. Parallelt med BC6 jobber jeg med et prosjekt på Hadeland hvor jeg bor. Det er en altertavle, et såkalt frontale, fra sent 1200-tall som har stått i Tingelstad gamle kirke, men som nå står på Kulturhistorisk museum i Oslo. Jeg er ansvarlig for det som er av trearbeid.

Arbeidet kan følges på denne bloggen http://rekonstruksjon.wordpress.com/

Hilsen
Lars

Enda mer om si

Som Håvar skriver i forrige innlegg fikk vi problemer med tjæren. Selv om den var relativt godt innkokt og tregflytende, begynte det å dryppe da bordet ble montert. Det ønsket vi ikke - målet var at den tykke tjæren skulle bli igjen, sammen med kuhårene, i sua og fungere som et slags kitt.

Inger Marie Egenberg her ved muséet, med doktorgrad i tjære, skal hjelpe oss å finne frem til en tjærekvalitet/innkokning som forhåpentligvis skal gi oss en seig, klebrig produkt som ikke renner.

Kommer tilbake om dette...

Mer om si

Håvar, som er ansvarlig for produksjonen av si kommer her med et innlegg:

Hår og tjære blir god si
14. januar skrev Lars litt om si og våre små forsøk hvor vi har laget prøver med både ubehandlet og kokt tjære. Det viser seg at sien med kokt tjære blir mer klebrig og tykkere enn den laget med ubehandlet tjære.
Da vi skulle feste første bakre og styrbord kjølbord, valgte vi en blanding med kokt tjære. John og jeg fikk lagt et relativt jevnt lag langs suen, vi fant en leggeteknikk som vi selv synes er ganske effektiv. Etter montering ser vi at noe tjære renner ut, noe vi ikke kunne tenke oss skulle skje, med den klebrige massen som utgangspunkt. Men ting skjer når tjære og linolje møtes! Likevel føler vi oss ganske trygge på at det er godt med si mellom kjøl og kjølbord, og at den skal tjene formålet.
Hår er altså en viktig bestanddel i sien. Vi antar at båtbyggere på 1590-tallet brukte det de hadde for hånden av materiale, også at de fant anvendelse for diverse avfallsprodukter. Vi går ut fra at det ble drevet garving i datidens Oslo, og at hår fra huder var et avfallsprodukt båtbyggerne fant anvendelse for. Håret stabiliserer tjæren og sørger for at den ikke blir helt klemt ut av suene, spesielt der trykket blir som størst. Av praktiske årsaker har vi valgt å bruke storfehår fra ferdig garvet skinn. Vi vet imidlertid at andre typer hår også ble benyttet, hår fra mennesker og sågar fra moskus. Vi vil derfor også legge et par bordganger med hår fra mennesker i sien.

Takk til leverandører av hår
Vi har hatt stor glede av dialogene som har resultert i at vi har fått tak i godt og anvendbart hårmateriale. Vi retter en stor takk til Anne Line på Granberg garveri i Ølensvåg! Du har sørget for at vi har en god ladning kapp av skinn, som jeg med tålmod ”avhårer” nå om dagen. Videre retter vi en tilsvarende stor takk til Marianne og hennes medarbeidere på Auster frisør i Nydalen her i Oslo! Med stor entusiasme samlet dere en dags ”produksjon” av hår til vårt formål. Tusen takk for stort engasjement og gode produkter!

Skrevet av Håvar Stavsetra

Fellinger i stevner

På stevnene er det fellinger av trappetrinns-type for å ta imot bordene. Disse lages med øks og tappjern. På Barcode 6 er også bordene fellt i forkant hvor det ansluter mot stevnen.

Kjølbord fastspikret

For et par dager siden spikret vi fast kjølbordene bak. Skinnrestene fra garveriet kom i forrige uke og vi har laget si ved å blande håret fra disse med kokt tjære. Hvordan dette ble laget og lagt på kommer i et separat innlegg som Håvar har skrevet - Håvar er ansvarlig for si-produksjonen.

Det føltes godt å få bordene på plass og å kunne ta av bordklemmene. Det ser riktig så bra ut synes jeg.
Verdt å merke seg er at vi ved en målestasjon , nr 6 som er litt akter om midten, ikke klarte å få bordet i samme vinkel som på modellen. Vårt bord ligger nå på 32 grader, mens det på modellen er 27 grader. Det vil si at vårt ekbord på 30 mm tykkelse ikke vrir seg på samme måte som pappbordet på modellen.
Så er det faktisk sånn at vi ikke har skalert riktig på modellen - pappbordene er skalert etter tykkelsen på resten av bordleggningen, som ligger på rundt 23 mm. Dvs at pappbordene i modellen er for tynne. Derfor stoler jeg mer på det vi har kommet ut med på båten.

Kjølbord igjen

Bakre kjølbordene er nå ferdig tilpasset. Hadde vi fått pakken med garverikapp som skal brukes til å lage si, som vi skulle fått denne uken, ville de blitt fastspikret i dag.

Nå har vi satt opp dem slik at de ikke skal vri seg tilbake under neste uke da jeg er på Hadeland

Ellers har vi jobbet videre med borrprisjektet og så har vi startet å hogge på fremre frambordene.

Under uken har vi også tatt ut målene på bordleggningen - bredder og vinkler - fra tegningene. Målene er deretter kontrollert opp imot modellen. Det viser seg at vi har en del assymetrier som vi får ta itu med under fullskala-byggingen.

Apropos assymetrier - den første gjelder overliggeren i T-kjølen. På styrbord er den betraktelig tykkere enn på babord, hvilket medfører at kjølbordet på styrbord kommer til å ligge et nivå under det på babord. Vi har gjort vår nye kjøl med samme forskjell, og det medfører at båten, etter at kjølbordet er på, kommer til å ha mer volym på styrbord enn på babord. Dette må utlignes etterhvert, ellers vil ikke båten ligge i vater da den kommer på vann.

Vi har også tatt ut og merket av innhoggene i forstevnen og skal nå begynne å lage innhogget for kjølbordet mot forstevnen.

På bildet til høyre sitter pappaledige Rolf Undrum. Han jobber til vanlig på Norway Yachtcharter og er meget interessert i båter. Nå som han er pappaledig tar han er tur til oss i ny og ne. Fortsett med det, Rolf !

En annen liten morsomhet - her på muséet har pensjonerte professor Arne Emil Christensen fortsatt kontor. Han er innom nesten hver dag og kommer med gode råd og verktøy fra samlingen sin .

Det er veldig gøy at han er så interessert i hva vi gør - vi setter pris på de små besøkene !

God helg !

Hull- hva slags borr skal vi bruke?

Et separat lite prosjekt er å finne ut hva slags borr vi skal bruke. Og om vi skal bruke navare eller borvinde, eller begge deler.
Det heller mot en eller annen variant av skjeborr.

Vi går gjennom skriftlige kilder og arkeolgiske funn som ligger så nært som mulig i tid. Skipene Wasa og Mary Rose hadde verktøy ombord hvor det fantes borvinder, på begge steder tydeligvis av hollandsk opprinnelse. Alt av stål er rustet vekk.

Vi har også vært en tur i Stigums magasin på Folkemuséet. Der fantes mange fine vinder og navare - de fleste dog av nyere dato enn det vi er ute etter, men noe var der jo. Vi tok noen bilder...

Kjølbord tilpasset

Babord aktre kjølbord er tilpasset. Det er bare skaringen igjen så er det klart til å monteres. Jeg må si at det er en spesiell opplevelse å ha gjort det kun ved hjelp av øks. Selve bordet var relativt greit å jobbe med, siden det går å sette opp så at det blir tålelig ergonomisk. Men å justere undersiden på kjølfjæra med øksen var ikke lett. Da ønsket jeg at båten var litt nyere slik at jeg kunne plukke frem høvelen min.

Å høvle en brunfelling eller en kjølfjær med en høvel som man holder oppned er jo ingen sak, men med øksen....





Her får dere et par bilder.

Kjølbord

Akkurat nå, for en liten stund siden, siden vrengte vi akter kjølbord på babordsiden på plass, etter steaming.

Kjølbordet er ca 10 tommer i bredde og har en tykkelse på nesten 5/4 tomme. Det er med andre ord et relativt solitt stykke tre vi har å gjøre med. Så har det en vridning på 70 grader fra ende til ende, 3,5 meter. Uten oppvarming var det mulig å vri opp det ca 30 grader, med vekten av min kropp 70 kg, hengende på en bordklemme. Etter steamingen var det ingen problemer å vri det helt på plass, med bare en del av min kroppsvekt på klemmen.

Steaming, ja....er jo ikke akkurat den korrekte metoden å varme et bord hvis man jobber med en rekonstruksjon fra 1500-tallet, hvor prosessen er en del av poenget. Vi hadde egentlig lagt opp til å varme over åpen ild, men kunne ikke gjennomføre det da vi ikke har løyve til å lage bål annet enn langt bort i fjæra. Og det ble litt for langt vekk. Metoden vi hadde tenkt oss er avbildet av Åke Rålamb i 1691, og finnes i hans bok "Skeps Byggerij eller Adelig Öfnings Tionde Tom" . Åke Rålamb er, såvitt meg bekjent, den første som har avbildet og beskrivit båtbygging hvor bordleggning er blitt oppvarmet over ild.



Nå fikk det bli slik at vi laget oss en steamkasse og lånte sammen 2 kokeplater med kaffekjeler, så tok John med seg en stump hageslange hjemmefra. Utstyret virket over forventning og gjorde jobben med å vri bordet på plass til en ren fornøyelse.


God helg !

Si

Måten BC6 er bygget på, med tilpasninger hogget med øks, krever et godt tetningsstoff. I funmaterialet finner vi diverse prøver på tetningsmaterialet som fantes i båten. Flere prøver er sendt til analyse i England, men svar er enda ikke kommet. Et forhåndsbeskjed sier imidlertid at det kan dreie seg om ku eller hest, men vi vet altså ikke sikkert før vi får den kompletta analysen utført.

Vel, det vi kan se i de prøver vi har her er litt forskjellig. Det ene er en slags kake, med et bindemiddel som sannsynligvis er tjære. Hvis man brekker kakene stikker det frem fibrer som minner om hår. Disse er korte, opptil 10 mm lange.
Annet vi kan se er kaker med noen som ganske sikkert er treflis - hvilket kan tyde på at båten er blitt mauret.

Øverst er et bilde som viser kakene med korte fibrer/hår, nederst bildet som viser kaker mer trefibrer.


Nå er vi i gang og skall snart montere kjølbord og trenger derfor et tetningsmateriale om ikke lenge. Vi har derfor begynt å eksperimentere med kuhår blandet med tjære. De første testene vi har gjort virker lovende. Her har vi fått hudkapp fra et garveri, det handler om huder med hår på. Disse har vi barbert og håret har vi deretter blandet med tjære, dels kokt, dels ubehandlet. Resultatet blir en noe som ligner et fuktig svart teppe. Da vi presser trestykken mot hverandre med stoffet imellom presses teppet sammen hvorved noe av tjæren tyter ut, men hårene holder på mye av det også.
Her ser dere hvordan våre prøver ser ut: