6.omfar ferdig

Herlig :)

6. omfar er montert og nå begynner man virkelig å se volumen i båten. Sammenlignet med f.eks en Åfjordsbåt på samme lengde er vi omtrent på riphøyde midskips, men vi mangler altså fortsatt 3 bord !

Nå har jeg hatt flere bord med forskjellig tykkelse og det er noen ganger problematisk. Styrbord foran var opp til 27 mm ( mot 23 som er vanligst) og det var såpass vanskelig at jeg valgte å hogge det ned mot 23.

Som vises på bildet er også fire bottenband montert.

6. omfar.

Som nevnt ble 5. omfar ferdig i fredags. Vi er nå i gang med 6. omfra og har festet aktre bordene på både SB og BB. Samtidig jobber vi med bottenband go påskjøting av forstevn.

To bottenband er montert og hvis alt går etter planen vil to til være montert på fredag ettermiddag.

Påskjøtingen av forstevnen ble ferdig for ca en halvtime siden. Det ble ikke helt som på modellen fordi jeg hadde laget avsmalingen på forsiden av stevnen, i området hvor skjøten er, en tanke for butt. Derfor valgte jeg å tynne et par mm for baksiden av forstevnen, slik at ikke stevnen skulle bli for tynn på forsiden. Det ble greit, men stevnen er nå litt tynnere enn den skal være i tuppen.

Vi har også gjort opp en fremdriftsplan opp imot sjøsettingen. Ifølge den skal 6. omfar være ferdig og 7. påbegynt denne uken, og 4 bottenband skal være montert. Det skal gå greit, men jeg får ta helgen til hjelp.

Tjæreprosjektet i gang

Her ved Norsk Maritimt Museum finnes mennesker som kan de utroligste ting. En av dem heter Inger Marie Egenberg og hun har doktorgrad i tjære. De kunnskapene kommer godt med da en skal bygge en renessanse-båt.

På bildet ser dere John og Inger Marie i "arbeid".

Barcode6 er, som dere lesere allerede er kjent med, en båt hvor samtlige flater som ligger mot hverandre, og som skal være vanntette, er bearbeidet med øks (med noen ytterst få unntak). Det vil si at avsikten ikke er at båten skal bli tett ved hjelp av gode tilpasninger. I funnmaterialet finner vi, i suene, store sammenhengende kakestykker som består av tjære og dyrehår. Noe av tjæren er sannsynligvis applisert før bordet ble montert, for å holde dyrehårene på plass, men vi tror også at det er tilsatt tjære etter at båten er ferdig bordet.
Vi ser for oss at oppvarmet innkokt tjære blir hellt i suene, hvorpå den renner inn i sua, blir fanget opp av hårene, fyller ut lommer, og til slutt stivner.

For å gjennomføre denne siste operasjon trenger vi en tjære av riktig innkokningsgrad og riktig kvalitet, som blir passe seig når den er avkjølt uten at den blir rennende da sola steiker på båten.
Inger Marie sin forskning viser at tjære ikke bare er tjære. Det som kommer tidlig ut fra milen er noe ganske annerledes enn det som kommer senere. Det vil si at tjærens egenskaper varierer avhengig av når den rant ut fra milen.

Vi har nå fått hit 3 kanner tjære fra en mile som Inger Marie brente mens hun jobet på NIKU; en fra tidlig i prosessen, en midt i og en fra slutten. Disse tre produkter driver vi nå og koker for å se hvordan de forandrer seg. Fra hver og en av de tre tjærefraksjonene lager vi tre kok; en som kokes 60 min, en 90 min og en 120 min. Alt ved 190 grader.

Vi ser at tjæren som kommer tidlig fra mila blir vesentlig tykkere, ved innkokning, enn den som kommer senere. Den "tidige" tjæren som er kokt i 120 minutter er nesten hård som glass, mens de to "senere" fortsatt er mulige å røre rundt i.
Rapporterer på nytt da vi har kommit frem til noen konklusjoner.

5. omfar blir ferdig i dag.

Om et par timer monterer jeg siste bordet på 5. omfar, og jeg har allerede startet med 6. omfar på styrbord side mot akterspeil. Dette blir det første bordet i båten hvor det kommer med geitved; der vil være litt igjen i sua mot 6. bordgang.

Ting går greit fremover og vi fokuserer på å holde tempoet oppe slik at båten kan stå ferdig 11/9, da den skal sjøsettes.

Skru på radion !

I morgen fredag 3/6 mellom 8-8.30 vil det bli sendt et innslag på NRK P2 Kulturnytt, som ble tatt opp i BåtLab'en i går. Det handler om hvordan BåtLab'en får hjelp av en klasse videregående elever fra Stovner med å spikke trenagler som skal brukes til å feste innved med.

En interessant skaring

Denne skaringen er interessant av to grunner. Det ene er at den sprekker, et problem vi har hatt en del av. Materialene vi bruker er bortimot råe, hvilket gjør at de begynner å tørke og krympe da vi tar dem inn i BåtLab'en. Selv om vi jobber hardt for å sakte det ned; dels ved at vi har en luftfukter igang 24 timer per døgn, dels ved at vi stryker på linolje jevnelig.
Lenger ned i båten har vi sett lignende sprekker åpne seg. Etter en tid, da resten av bordet følger etter, lukker seg sprekken og blir nesten usynlig. Vi får se da båten kommer på sjøen hvordan disse skaringen vil oppføre seg.


Det andre interessante med skaringen er at vi har puttet deler av museumdirektøren i den - også han har levert sitt bidrag i form av håravklipp. Dessverre var batteriet i kameran tomt da jeg skulle ta bilde av det, men jeg kan fortelle om et sølvfarget hår med mørkere innslag. Det hele så meget flott ut, men jeg er den eneste som vil få se det...

Feil !

Nå får BåtLab'en svi for at de har leid inn billig arbeidskraft fra øst, jeg har nemlig gjort en feil.

Femte omfar, styrbord, består av 4 bordbiter. Nummer 2 fra akteren er en kort stump, 90 cm lang, som blir skaret i kanten av et band hvilket vises i modellen. Denne skaringen misset jeg og har følgelig laget bordgangen av 3 biter istedenfor 4.

Sånn går no dagan...

Grå ku ?

Professor emeritus Arne Emil Christensen, var innom for et par uker siden og leverte sitt bidrag til Barcode 6. Han hadde vært hos frisøren og kom med en liten pose hårlokker.

Lokkene ble i dag brukt da det aktre bordet på styrbord side i 5. omfar ble montert. Rent faglig mener jeg at hårlokkene til Arne Emil var av en bra lengde og passe "stri", men samtidig "fluffy" nok, for å utgjøre et godt tetningsstoff.

BåtLab'en takker for bidraget og tar gjerne imot fler (vi har allerede noen fler som snart vil bli montert - blir offentliggjort på bloggen)

4. omfar ferdig

Fjerde omfar er er ferdig og vi har begynt på femte. Noe som kan være verdt å nevne fra 4. er at jeg nå blitt oppmerksom på en problemstilling som jeg regner med at de som bygget bc6 i 1595 måtte håndtere. Enten slik som jeg har måttet gjøre - ved hjelp av ekstra jobbing med skorene. Eller kanskje det var uproblematisk for dem hvis de bygget på sjabloner ? Ja, det er riktig , jeg holder døren åpen for at spantsjabloner er brukt, som jeg skrev et par innlegg tilbake.

Det er slik at bc6 er bygget av bordleggningsmaterialer som er saget både for hånd og i oppgangssag - og deretter ikke justert gjennom høvling/skjøving. Det vil si at hvert enkelt bord kan variere litt i tykkelse; de fleste bordene har en tykkelse rundt 20-25 mm, med unntak for kjølbordene som er 30 mm og hogget på en side.

Vi har saget vårt materiale på en liggende båndsag, en Woodmizer, for å få en overflate som ligner på originalets. Under saginga, hvor jeg deltok, ga jeg beskjed om at vi skulle ha en tykkelse på 23 mm, men det viser seg at heller ikke en Woodmizer ikke er helt nøyaktig. Også vi står igjen med materialer hvor noen ligger et par mm over eller under 23 mm.

På de fremre bordene fikk jeg fullt utslag. Jeg velger alltid det bord hvor jeg trenger å hogge vekk så lite som mulig, som en båtbygger alltid vil gjøre, og dette medførte at de bord jeg valgte til styrbord og babord, mot forstevn, hadde en forskjell på hele 5 mm. Styrbord er 20 mm og babord er 25 mm. Jeg valgte likevel å bruke dem fordi slikt også skjedde i 1595, også må det jo prøves...

Det betyr at jeg må jobbe mer med skoringa for å oppnå symmetri i skroget. Det krever opmerksomhet. På styrborsiden var jeg nær ved å ende opp med en liten "knekk", istedenfor en myk bue, i bordet der skoren var plassert. Et steamet 20 mm fersk eikbord blir ganske mykt.

Jeg har opplevt noe lignende en gang jag bygget en Åfjordsbåt i lerk. Åfjordsbåten er en granbåt, der samtlige bord blir vridd på uten noen form for oppvarming. Noen bord, f.eks. rembordet - det 1. bordet etter halsen, har en ganske ekstrem vridning på kort strekning hvor det blir skoret hardt. Mine lerkmaterialer var helt umulige å få i fasong uten steaming - men da var de til gjengjeld så myke at de var nesten rette frem til skoren, der de fikk en kraftig knekk. Jeg ble tvungen til å utvikle en teknikk hvor jeg plasserte en lekt på innsiden bordet, under skoren, for å fordele kreftene slik at jeg fikk en pen bue i bordet.

Det er altså ikke bare bare å bygge en båt med skorer, da materialene varmes opp og blir myke. Jeg lurer litt på om ikke oppvarmede materialer er noe som hører mer hjemme, og passer bedre, i kravellbygging og i klinkbygging på spantsjabloner, hvor man bordlegger på spanter/sjabloner.

Vi kikker tilbake

I oppsummeringen - http://baatlaben.blogspot.com/2010/09/modellen-ferdig-oppsummering.html - skrev jeg litt om byggemetode for BC6. Vi ser på modellen at ved mange skaringer har ikke bordene samme bredde, hvilket får meg til å lure på om bordene er skytet til ( justering av bredden/overkanten ) etter de er kommet på båten, som det vanlige ved tradisjonsbåtbygging, eller før. Fordelen med å gjøre det før de monteres, er at det da også er mulig å gjøre brunfellingen ( fellingen på sua i overkanten av bordet ) før bordet monteres. Normalt er det ingen problemer å gjøre det på båten så lenge man bruker en høvel, men på denne båten er all felling utført med øks. Det vil si at man må sitte "oppned" ved siden av båten, i en meget uergonomisk stilling. Alternativet med å gjøre det før, samtidig som man gjør de øvrige operasjonene, er at arbeidet kan utføres i en akseptabel stilling.

Denne typen båtbygging, hvor veldig lite gjøres med bordene etter at de er montert på båten peker egentlig fremover i tid, da båter blir bygget på spantsjabloner. Nå har jeg funnet en tegning i en bok av Åke Rålamb, 1697, hvor en båt står oppstilt under bygging med noe jeg tolker som spantsjabloner. Dette er riktignok 100 år senere enn BC6, men jeg mener at det viser at det ikke er utenkelig at båten er bygget på sjabloner.

Her er to bilder som illustrerer hogging av brunfelling, dels på båten og dels ved siden av båten. Jeg er sikkert ikke så god som renessansemenneskene i å håndtere en øks, men jeg kan fortelle at det er en skikkelig "dritjobb" å brunfelle med øks, med bordet festet på båten.

En god medarbeider kommer på jobb

Dette er John, som akkurat kommet på jobb til BåtLab'en. Han tar ikke buss, ikke heller kjører han bil. Han kunne ha gått, det ville nok tatt omtrent samme tid, men han velger å padle kajakk

Nå bygger vi speilbåt !

Vi er i gang med 4. omfar. Begge bordene, SB og BB, mot akteren er montert på båten og nå har vi altså begynnelsen på vårt akterspeil.

Mer om 3. omfar -problem, løsning og metode

Sitt ned, konsentrer deg og følg med nå:

Under arbeidet med 3. omfar hadde jeg noen problemer med legget ved målestasjon 2 og 3 (i baugen i føren) . Målene - legg og bredder - er tatt ut fra modellen og tegningen, som er basert på 3D-oppmålingen av modellen. Ved stasjon 2 hadde vi notert oss et legg på 53 grader og ved stasjon 3, 80 cm bak stasjon 2, var legget 36 grader. Altså en forskjell på 17 grader på en strekning av 80 cm. Problemet var at jeg hadde vanskeligheter med å vri bordet så kraftig at jeg fikk riktig legg ved begge stasjoner. Spørsmålet ble : er målene riktige, er modellen korrekt tolket , eller er det jeg som må gjøre noe annerledes for å få det til i full skala ?

Vi startet med å dobbeltsjekke våre mål: Først kikket vi på modellen. Da vi har tatt vinkler direkte fra modellen har vi brukt en liten digital vinkelmåler som vi har plassert direkte på pappbordene. Det er relativt uproblematisk midt i båten, der bordene ikke skrår inn mot stevn. Men mot stevnene (som ved stasjon 2 og 3), der bordene skrår kraftig inn, er det ikke lett å plassere vinkelmåleren korrekt. Den skal stå eksakt i 90 graders vinkel mot kjølen, rett over målestasjonen, som er markert på kjølen. Ved oppmålingen har vi gjort dette på skjønn, men nå da vi ville sjekke at vi hadde gjort riktig la vi opp til en mer omfattende operasjon. Vi la opp en pinne tvers båten, så hengte vi opp et lodd slik at spissen sto rett over merket på kjølen og snoren såvidt rørte ved pinnen. Pinnen ble justert slik at den lå vinkelrett mot kjølen. Fra pinnen loddet vi oss så ned til den punkten på bordet ved snittet som skulle måles. Vinkelmåleren ble plassert på merket og fra pinnen kunne vi sikte slik at måleren sto vinkelrett mot kjølen. De nye avlesningene viste 37 resp. 48/50 grader - altså ikke mer enn 11-13 graders forskjell.

De nye målene ble sammenlignet mot tegningen og vi kunne se at de stemte bedre med de tatt fra tegningen. Med utgangspunkt i utfallet av øvningen vil vi heretter stole mer på tegningen og mindre på de mål vi i første runde har tatt selv fra modellen. Og med de nye målene var det greit å vri opp 3. bordgang...

Årsaken til at vi i starten gjerne ville ta mål fra modellen, i tillegg til de fra tegningene, var todelt. Det ene er at tegningene oppviser plasser hvor bordene er plassert slik i forhold til hverandre, f eks at de ikke har kontakt i sua, slik at det fantes grunn til å mistenke at noe ikke stemte. Det andre er helt enkelt et ønske om å dobbeltsjekke for å unngå feiltakelser.

Tja, det var vel det hele....

Påske - 3. omfar på plass

Puhh ! Jeg må si at det er stor forskjell å jobbe i BåtLab'en når ikke mine medarbeidere, John og Håvar er her. De gjør en kjempeinnsats bare ved å være her og snakke med muséets besøkere. De siste 3 dagene har jeg fått ta meg av det selv. Det er forsåvidt trivelig, men ettersom jeg hadde tatt mål av meg å få montert 3. omfar ferdig før jeg dro på påskeferie ble jeg etterhvert litt stresset.

Men det gikk ! Nå er bordene på plass og jeg kan dra på ferie med god samvittighet.
Her kommer et par bilder.

3. omfar snart ferdig

Rett bak ryggen min ligger nå fremre bord på babord i steamkassen. Om ikke lenge vrir jeg det på plass, så får det sitte der til i morgen da jeg vil tilpasse og montere det. I mellomtiden kommer jeg til å vie litt oppmerksomhet til akterstevnen. Her er en del ting jeg fortsatt ikke forstår, som har med oppbygningen av akterspeilet å gjøre. Jeg skal komme tilbake til det i et eget innlegg, så får vi se om dere lesere kanskje kan være til hjelp.

Seilmakeren på besøk igjen

For halvannen uke siden var Jørn, seilmakeren vår, her på besøk. Det er han som tar seg av rekonstruksjon av rigg og seil.

( På bildet her til høyre ser dere ham i samtale med Arne Emil Christensen og Tori Falck, som begge er viktige bidragsytere til det som skjer i BåtLab'en. )

Han var her for å se på spor i båten, fortrinnsvis i ripa, etter vant, hals og skjøte. Hull etter hals og skjøte er spesielt interessante fordi det forteller bredde på underliket . Etter mange turer frem og tilbake har vi nå lokaløisert et hull som høyst sannsynlig er hull etter halsen. Dette hull sitter plassert slik, i forhold til masten, at vi får et underlik på 4 meter. Med utgangspunkt i dette kan Jørn, ved hjelp av samtidige avbildninger av båter med seil, danne seg en hypotes av seilets høyde or dermed areal. Blir spennende å se hva han kommer opp med.

3 omfar

Turen er kommet til 3. omfar. Vi har allerede montert bordene mot akterstevnen og stykkene på midten. Bak ryggen min, akkurat nå, ligger fremre bordet på styrbord i steamkassen. 3. omfar er det siste som ligger mot akterstevnen, neste vil bli brettet ut for å begynne å gi plass for speilet som etterhvert skal bygges. Det begynner definivt å se ut som en båt og den er allerede 130 cm bred. Det ser ut til å bli trangt om plassen her; verkstedet er bare litt over 4 meter i bredde, og båten skal bli nesten 3 meter bred.



Vi vil også starte med å legge i band nå. Band nr x054 ligger akterover og går opp til 3. bordet. Flere band går opp til 4. bord og de vil vi starte med så snart 4. bordgang er på plass. Vi har også en utfordring på akterstevnen, hvor det kommende speilet skall sitte. Det er fortsatt ikke helt klarlagt hvordan speilet skall sitte mot stevnen ; det vi kan se er en fordypning som går parallelt med innhoggenen der bordene tidligere satt, da båten var spissbåt.

Jo, det er fortsatt liv her...

Den ivrige bloggleseren kanskje lurer på hva som er på ferde, hvorfor skjer her så lite ? Jo, forrige uke gikk "rett i dass", som dere nordmenn liker å si - og i dette tilfelle stemmer det både bokstavelig og biledlig. Jeg var i BåtLab'en på mandag, men var syke resten av uken i en eller annan omgangssyke/matforgifning. Er fortsatt ikke helt i form.

Det ble i hvert fall gjort noe - de bakre bordene i 3. omfar ble satt på plass. Jeg får legge inn bilder da jeg er tilbake i pølsebua på mandag om en uke.

Kanskje jeg kan underholde dere med litt statistikk for bloggen inntil videre ? Leste akkurat følgende:
Totalt antall visninger: 7534 st
Visninger sist måned 1119 st
Visningar i lender - etter antall visninger: Norge, Sverige, USA, Danmark, Tyskland, England, Russland, Bosnia-Hercegovina, Latvia, Frankrike. I denne oversikt listes bare land som har mer enn 20 visninger.

Positivt overraskende resultat fra Bosnia og Latvia, får jeg lov til å si.

Hilsen
Lars

Good bye arbeidsbenk

For en trebåtbygger er et godt arbeidsbord/benk uunnværlig når man skal høvle sine materialer.

Men her, der alt blir gjort med øks, er det ikke behov for benk eller bord. Alt blir gjort rett ved båten, på noen klosser jeg har liggende på gulvet. Bord som prøves blir bare sluppet rett ned, holdt fast med foten og bearbeidet med øks, før de blir løftet opp til neste prøving. Hmmm, ganske rasjonellt, faktisk.

På bildet jobber jeg med bordet stående på høgkant. Da klemmer jeg fast det, med en bordklemme, mellom to pinner som er stukket ned i klossen på gulvet.

Den andre rekonstruksjonen

Som jeg skrev om i et tidligere innlegg jobber jeg med en annen rekonstruksjon parallelt med bc6 ; et frontale, altertavle, fra slutten av 1200-tallet. Min jobb har vært å utføre det som er av trearbeid. Jeg ble ferdig i går og nå står det i fotolabben på Kulturhistorisk museum og venter på at forgylleren skal ta fatt i sin del av jobben.

Her er bloggen som beskriver prosessen : http://rekonstruksjon.wordpress.com/

2. omfar på plass

Nå er 2. omfar på plass. Det har stort sett gått greit, med et lite unntak. Et interessant unntak.

Båten er målt opp med Faro-arm og tegnet med utgangspunkt i oppmålingen. Vi har delt opp båten på langs i 10 målestasjoner/tverrsnitt fra tegningen. Fra snittene tar vi ut bredder og vinkler på bordleggning, og bredder tversover, som vi dobbeltsjekker på modellen.

Målene bruker vi "tradisjonellt", dvs at båten bygges ved hjelp av gradbrett og skorer, med etterkontroll av total bredde.

Unntaket, som nevnt her over, går ut på at vi ved 2 målestasjoner, 2 og 3 (ved forstevnen), har kommet ut med en total bredde som er mindre enn tegningens/modellens. Vi brukte lang tid på å forstå hva som var feil - bordbredder og vinkler var jo riktige. Det viste seg at problemet var en dårlig felling på modellen - altså at 2. bordgang var såpass dårlig tilpasset mot 1. at 2 bord på styrbordsiden blir liggende 3 mm (blir 15 mm i full skala) utenfor 1. bordgang. I vår fullskalabygging er bordet tilpasset slik at det passer og dermed kommer halvannen cm nærmere 1. bordgang.

Så kan man spørre seg hvorfor det ser ut som det gjør på modellen. Svaret her er at fellingene er laget etter mål fra det arkeologiske materialet. Det er ikke utelukket at originalbåten har hatt en dårlig tilpasning på dette sted, men det kan også være noe vi har gjort som ikke er riktig. Jag velger inntil videre å se på de vi har kommet ut med i fullskala som det riktige og vil derfor ikke foreta noen justeringer.

Ny viten om hvordan de laget hull

For halvannen uke siden var jeg nede i Dokulaben sammen med Tori og en gjeng fra Sverige: det "marinarkeologiska sällskapet" .

Christian viste oss hvordan Faro-armen fungerer og hva de gjør nede i dokulaben. Akkurat da vi var der drev han med et digert bottenband fra en av de andre Barcode-båtene. Ved siden om en nagel, som fortsatt satt i sitt hull, var der to sirkulære, sfæriske fordypninger. Ved nærmere ettersyn fant vi ut at de var starten på to hull boret med skjenavar, og at navaren var helt rund i tuppen.

Vi har brukt en hel del tid på å finne ut hva slags bor vi skal bruke og har vært innom mye av det som eksisterer fra tiden, bla fra skipene Wasa og Mary Rose, ekspedisjonen til Wilhelm Barents, avbildninger og så har vi vært i Stigums magasin på folkemuséet - hvor ca 10000 verktøy fra gamle tider er lagret. Men...ikke følt at vi har nok for å ta en belutning.

Nå har vi altså kommet så nær som et verktøyspor fra en av båtene som er gravet ut samtidig med BC6 og som er fra samme tid. Vi har tatt avstøpninger fra hullene, som vi nå sender til vår navarsmed, Bertil Pärmsten, i Sverige.

BåtLab'en blir digital

Intermedia ved Universitetet i Oslo hjelper oss med digital formidling av det som skjer i BåtLab'en. De var her i går og monterte 2 fjernsynsapparater, hvor det vises filmopptak som er gjort under utgravingen, dokumentasjonen og rekonstruksjonsprosessen . Også er det satt opp en såkalt touch screen hvor det skal være mulig å stå på utsiden og navigere seg gjennom denne bloggen, og en del annet, ved å berøre glasset.

Bildene viser folkene fra intermedia under arbeid.

2. omfar.

Vi er igang med 2. omfar. Aktre bord på babord er ferdig tilpasset, så i går sendte jeg med en pakke trengler med Håvar for å få dem ferdig spikket med hode. De aktre bordene blir muligens montert i morgen hvis Håvar duker opp med en ladning ferdige nagler.

Nytt forsøk med si

Etter tips fra noen ivrige bloggfølgere tester vi nå en annen metode for å applisere tjære og kuhår, da fremre kjølbordene monteres. Denne gangen har jeg kokt tjæren hardere, for å hindre at den drypper ut fra sua etter at bordet er montert.

Det nye er at vi stryker på tjæren først, for deretter å legge på hårene. Det sparte oss for en hel del arbeid både med å blande tjære/hår og å stryke det i sua.




Resultatet virker lovende, etter 2 dager har meget lite tjære dryppet ut.


Jeg må si at jeg, mens jeg drev med dette, ikke helt kunne fri meg fra tankene på barndommens lesning av Lucky Luke, hvor forbryten blir båret ut ur byen kun ikledd tjære og fjær.

En refleksjon om skaringer

Ved flere skaringer på BC6 ser vi hvordan det utvendige bordet ikke er tynnet ut til null, hvilket medfører at neste bord må felles over det "hakket" som oppstår i sua, se bilde til høyre.

Jeg har lenge tenkt at dette virker rart, men har likevel ant at det ligger en tanke bak, og nå tror jeg at jeg er den på sporet. Jeg driver nå med fremre kjølbordene og de skal ved montering etter prøving ha seg et kakk for å legge seg helt frem imot stevnspunningen. Da er det fint å ha noe å slå på og det kan faktisk være derfor det er lurt å spare litt materiale i enden på bordet. Siden fellingene i både skaring og su likevel gjøres med øks spiller det ikke stor rolle om man hogger ned enden på skaringen eller hogger litt ekstra i sua på bordet.

En annen rekonstruksjon

Det er ikke bare båter som rekonstrueres. Parallelt med BC6 jobber jeg med et prosjekt på Hadeland hvor jeg bor. Det er en altertavle, et såkalt frontale, fra sent 1200-tall som har stått i Tingelstad gamle kirke, men som nå står på Kulturhistorisk museum i Oslo. Jeg er ansvarlig for det som er av trearbeid.

Arbeidet kan følges på denne bloggen http://rekonstruksjon.wordpress.com/

Hilsen
Lars

Enda mer om si

Som Håvar skriver i forrige innlegg fikk vi problemer med tjæren. Selv om den var relativt godt innkokt og tregflytende, begynte det å dryppe da bordet ble montert. Det ønsket vi ikke - målet var at den tykke tjæren skulle bli igjen, sammen med kuhårene, i sua og fungere som et slags kitt.

Inger Marie Egenberg her ved muséet, med doktorgrad i tjære, skal hjelpe oss å finne frem til en tjærekvalitet/innkokning som forhåpentligvis skal gi oss en seig, klebrig produkt som ikke renner.

Kommer tilbake om dette...

Mer om si

Håvar, som er ansvarlig for produksjonen av si kommer her med et innlegg:

Hår og tjære blir god si
14. januar skrev Lars litt om si og våre små forsøk hvor vi har laget prøver med både ubehandlet og kokt tjære. Det viser seg at sien med kokt tjære blir mer klebrig og tykkere enn den laget med ubehandlet tjære.
Da vi skulle feste første bakre og styrbord kjølbord, valgte vi en blanding med kokt tjære. John og jeg fikk lagt et relativt jevnt lag langs suen, vi fant en leggeteknikk som vi selv synes er ganske effektiv. Etter montering ser vi at noe tjære renner ut, noe vi ikke kunne tenke oss skulle skje, med den klebrige massen som utgangspunkt. Men ting skjer når tjære og linolje møtes! Likevel føler vi oss ganske trygge på at det er godt med si mellom kjøl og kjølbord, og at den skal tjene formålet.
Hår er altså en viktig bestanddel i sien. Vi antar at båtbyggere på 1590-tallet brukte det de hadde for hånden av materiale, også at de fant anvendelse for diverse avfallsprodukter. Vi går ut fra at det ble drevet garving i datidens Oslo, og at hår fra huder var et avfallsprodukt båtbyggerne fant anvendelse for. Håret stabiliserer tjæren og sørger for at den ikke blir helt klemt ut av suene, spesielt der trykket blir som størst. Av praktiske årsaker har vi valgt å bruke storfehår fra ferdig garvet skinn. Vi vet imidlertid at andre typer hår også ble benyttet, hår fra mennesker og sågar fra moskus. Vi vil derfor også legge et par bordganger med hår fra mennesker i sien.

Takk til leverandører av hår
Vi har hatt stor glede av dialogene som har resultert i at vi har fått tak i godt og anvendbart hårmateriale. Vi retter en stor takk til Anne Line på Granberg garveri i Ølensvåg! Du har sørget for at vi har en god ladning kapp av skinn, som jeg med tålmod ”avhårer” nå om dagen. Videre retter vi en tilsvarende stor takk til Marianne og hennes medarbeidere på Auster frisør i Nydalen her i Oslo! Med stor entusiasme samlet dere en dags ”produksjon” av hår til vårt formål. Tusen takk for stort engasjement og gode produkter!

Skrevet av Håvar Stavsetra

Fellinger i stevner

På stevnene er det fellinger av trappetrinns-type for å ta imot bordene. Disse lages med øks og tappjern. På Barcode 6 er også bordene fellt i forkant hvor det ansluter mot stevnen.