Så kom dagen da vi skulle bruke det vi lært tidligere, da vi koket tjære. Siden båten er så grovt bygget, med bruk av øks i både suer og skaringer, skjønner jeg at det er ikke trearbeidet som skal gjøre båten tett, men siet. I originalmaterialene finner vi svære "kaker" som er en blanding av tjære og hår/hamp. Vi har under bordingen lagt inn mye hår, som holdes på plass av tjære som er strøket i sua. Nå skal vi etterfylle mer tjære, ved å slå varm tjære over suene. Formålet er at tjæren renner bortover sua, og overalt der det er åpninger skal tjæren renne ned mellom bordene, fanges opp av håret, kjøles av og bli hardere, men fortsatt fleksibelt. Etterhvert fylles området mellom bordene opp av tjære og forhindrer vann å renne inn.
Vi hadde, som det tidligere er skrevet om, gjort tester for å finne riktig konsistens. Da vi nå skulle gjenta det vi gjorde i testen ble det helt feil; tjæren ble langtifra så hard som ved testen. Parametrene var desamme på temperatur og tid, forskjellen var kvantiteten, som slo ut så kraftig at den første sibreiinga ble misslykket. Vi fikk skrape vekk den klebrige tjæren og gjøre det på nytt. Denne gangen stolte vi vi ikke på tid eller temp, så istedenfor tok vi ut prøver under kokinga som vi dryppet i vann. Slik kom vi frem til riktig konsistens.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar