Bottenbandene på plass

Jeg har nå montert bottenbandene og vil i det følgende beskrive hvordan det gikk for seg. Denne prosess handler ganske mye om tolkning fordi vi har å gjøre med materialer/emner som er deformert ut av sine opprinelige fasonger, som de hadde den gang bc6 var en seilende liten båt. Tolkningen handler om å finne en fasong på bandene, eller i skroget, som gjør at vi kommer frem til en båtfasong vi har tro på , på samme gang som vi får ihop skrog og band på en tilfredstillende måte. Både skroget og bandene er mulig å "kna" , slik at det finnes plass for del tolkning.

Jeg begynner i akteren og forflytter meg forover. Etterpå skal jeg be Tori om å legge inn en tegning som viser bandenes plassering.

Band x054. En liten rong. Ligger fint inntil bordene på 1. og 2. omfar, men litt ifra på SB 3. . Stemmer med nagelhullene i bordene. Er skrudd fast i 1. bordgang, ikke i gamle nagelhull.

Band x055/x032 . Et band sammensatt av flere deler, iflg dokumentasjonen meget dårlig bevart. Delene er sammensatt i datamaskin, før printing, men passer så dårlig at det ikke er mulig å montere. Må evt kappe det opp i deler for å få det til å passe, men lemner det inntil videre uten åtgjerd fordi opphogging/demontering ikke vil gi meg noen mer forståelse av fasonger.

Band x056. Har en stor glipe hvor det skal ligge an mot SB 1. bord. Ligger ellers ikke verst. Trekker bordene litt til seg da skruene dras til. Er såpass grovt og solitt at jeg tviler på om det gir etter det minste for bordene.

Band x057. Har huller for innfesting i 4. bord, både på SB og BB, men det finnes ikke hull i bordene. på SB side indikerer bandet at 2. skalligge mer enn 1. bordgang, men på BB ser det ut som 1. og 2. har samme helling. Henger litt på overkanten av 3. bord BB (et resultat av av botnen har blitt for bred - se tidligere innlegg) , tar av ca 1 mm på denne plass av bandet , slik att det detter på plass. Ligger fint av mot bordene, uten endringer, dog ikke på 1. bord hvor det er en åpning, spesiellt på SB. Skal prove å skore inn litt her.

Band x058. Passer brukbart i den fasong skroget har nå. Hullene i bandet ligger litt på innsiden av de i bordene, ca 2 mm , dvs ca 1 cm i full skala.

Band x059. Furuband som kommit til senere. Hullene i 1. til 4. bord på BB og 2. og 3. på SB passer bra mellom band og bord. Hull i 4. bord BB sitter ca 4mm for langt forover i forhold til hull i bandet. Hull i 4. og 5. SB sitter ca 4 mm foran og innafor hull i band. Bandet krummer mer enn bordleggningen og ligger 8-9 mm ifra 5. bordgang. Tviler sterkt på at bandet har ligget inntil 5. bord fordi "hakket" som burde funnits mellom 4. o 5. nærmest er ubefintlig. på 4. omfar er dessuten en skaring i dette område som gjør hakket mellom 4. og 5. ekstra stort. Hvis bandet skulle tilpasses over skaringa ville det blitt for tynt nede mot midten. jeg vil sette en skrue i hulene mot 4. bordgang, slik at bandet vil rette seg samtidig som det trekker bordene i 4. omfar litt opp, slik det ser ut at det skal være hvis man ser på inntilliggende band 57-61.

Band x060. Passer stort sett i den form skroget har nå, men ser ut til at 4. bordgang skal være litt mer oppreist iflg vinkelen mellom 3. og 4. på bandet. Jeg setter en skrue i SB hvor 4 . bordet ligger imot og trekker det inn mot bandet.

Band x061. Passer stort sett i den fasong båten har nå, uten å bli presset opp eller ned. Også på dette band virker det som at 4 bord SB skal stå litt mer. På BB skal enten bandet litt ned på 3. og 4. eller så skal bordene litt opp.

Band x062. ligger an mot 4. bord, men henger i luften nede vid kjølen. Her er avstanden ca 5 mm. Hvis man trykker ned bandet på midten, mot kjølen, passer det brukbart på BB. på SB blir det luft under , spesiellt på 2. og 3. bordet. Skrogfasongen bandet indikerer her er litt hul, men formen bekreftes ikke av inntilliggende band x063, som viser på en mer konveks fasong. Derimot x064 og x061 har en tendens mot hul fasong.

Jeg velger å sette skruene i 3. bordet, i et gammelt nagelhull, hvor avstanden er på det meste, og på den måten tekker bordene inntil bandet, samtidig som jeg hjelper til med en skore fra utsiden. Bandet deformerer seg også fordi det er såpass spinkelt. Resultatet er at skroget i dette oråde går fra å være litt "possint" (som min gamle mester Einar Borgfjord pleier å si) til å bli mere strakt. Dog, linjen på overkanten av 2 bord blir ikke pen, den bukter nesten innover i dette område. Jeg prøver å flytte skoren til 1. bord istedenfor. Dette blir mere riktig synes jeg, samtidig som jeg beholder strakheten.

Jeg jobber også med kjølen og forstevnen. Kjølen blir skoret ned rett bak x063, slik at vi får et rettere parti på midten av kjølen, samtidig som kjølbordene ikke trenger å skores så hardt for å lage en fin linje. Forstevnen reises en tanke for å få bordene i skotten til å legge seg litt mer. Resultatet av alt dette er at båten får et innløp, samtidig som vi holder oss innenfor tolkningsmariginalene.

Band x063. Et band som virker meget utflatet, sammenlignet med inntilligende band og med skroget. Har trolig ikke stått nede på kjølen tidligere. Da jeg presser det ned mot bordleggningen legger det seg fint på samtlige bord utenom 1. Det blir skrudd fast i 3. bordgang på både SB og BB.

Band x064. Legger seg uten press godt mot SB fra 2. til 5. bordgang. På 1. er det en del luft på SB og enda mer på BB. Hullene i bandet stemmer godt overens med hullene i bordleggningen. Bandet er knekket på BB og det som gjenstår er kun anliggningsflater mot 1. og 2. bordgang.

Tja, dette var en gjennomgang av det som er gjort. I neste innlegg vil jeg prøve å sammenfatte hva mine valg har fått for konsekvenser. Legger inn et par bilder som viser bandene på plass.

Publikum strømmer på!

Lars telte 109 besøkende i båtlab'en i dag. Bra stemning! Masse god formidling av båtbygging og arkeologi i skjønn forening.

Båtens bredde

Tanker om hull i bord i forhold til hull i bottenband.

Nå, da 5. bord er på plass og bottenbandene er lagt på de steder der de hører hjemme, viser det seg på noen plasser at hullene i bandene ligger innenfor hullene i bordene. Det vil altså si at båten (modellen) har blitt bredere enn den burde være ifølge bandene, hvis vi går ut fra at bandene ikke har blitt nevneverdig forandret på langs.
Det handler om 2-3 mm som mest, hvilket tilsvarer opp til 1,5 cm i full skala.

Jeg vet ikke helt hva årsaken er, men tror at det kan ha opprinnlese i området hvor kjølbordene ligger an mot kjølen. Jeg har vært oppmerksom på tilpasningen mot kjølfjæra og at hullene mellom bord og kjøl skal stemme. Derimot har jeg ikke vært oppmerksom på hvordan bordets undre kant ligger mot den stående delen av kjølen. Mulig at der skulle vært mer tilpasning slik at kjølbordene kunne kommit en mm lenger inn mot kjølen. Nålene i spikerhullene hadde blitt med på det fordi det er noe mindre enn hullene i kjølen (som er 3D-printet , også hullene er laget i printeren)

Jeg bruker skrutvinger og med litt "vold" presser bordene litt inn mot midten. Det viser seg hjelpe en del, men løser ikke hele problemet.

Snart skal jeg feste bottenbandene, vi får se hvordan det går....

5. omfar

Hei igjen.

Etter det opphissende 4. omfar , med oppdagelsen av akterspeil, er det tid for å gå videre med 5. omfar.
Jeg begynner på babordsiden.

Bord x045/x092 , babord akter:
To deler som er satt sammen til et bord. Passer godt i hullene mot x095. Litt ødelagt i skaringa, men skaringa er likevel såpass godt dokumentert at jeg skjønner hvordan det skal se ut. Akterenden på bordet fortsetter i den retning som akter4. omfar peker, og bekrefter altså at det skal være akterspeil på båten.

Bord x091 , babord midt:
Ganske fragmentert forover, men litt er bevart slik at det er mulig å se skaringa. I akterenden finnes ikke spor etter skaring, men det lages til å passe mot x092.
Den delen av bordet som ligger mot x093 har god passning i suene, men i området hvor bordet har su mot x094 passer hullene ikke så godt. De ligger noe, ca 1-2 mm, bak hullene i x094.
Jeg er i tvil om dette bordet, som består av flere fragmenter forover, er riktig sammensatt i datamaskinen. Synes det ser ut som at det fremre fragmentet er for mye oppvinklet. Det er jo likevel mulig å trekke/bøye det på plass i sua, men det vil da medføre at det reiser seg akterover. Hvilket jeg tror har skjedd fordi det står mere enn tilsvarende bord på styrbord. Det peker også litt oppover i forhold til x090 (bordet foran).
Jeg tar løs bordet og justerer ned fremre fragmentet . Nå det er gjort synes jeg det ser bedre ut og bordet ligger nå mer likt det på styrbordsiden.

Bord x090 , babord før:
Noe ødelagt forover og er der puslet sammen med x090b. Passer fint i sua og hullbilde mot x093.


Styrbord.

Akter - et bord som er sammensatt av x075 fra bc6 og x008 fra bc12: Passer bra i hullene mot x078. Vinkelen i akter bekrefter tidligere hypotes om akterspeil.

x104 , midt akter:
Et bord hvor kun den nederste delen mot sua til 4. er bevart, men skaring både for- og akterover finnes. Passer i hullene mot 4. Bredden på bordet estimeres, men vil evt bli justert da 6.omfar prøves

Bord x074, midt forover:
Sprekkt i overkant men har spikerhull bevart i et parti i framkant/overkant, hvor det er sannsynlig at original overkant er bevart. Passer med spikerhull i sua mot x077.

Bord x073, styrbord før:
Passer i innhugget i forstevn og har hull mot x076 (som mangler). Venter litt med å feste det, slik at jeg ser hvordan bordet i 6. omfar passer i dette område.

Legger inn noen bilder på hvordan overkanten ser ut da 5. omfar er på plass

flere tags

tags

Saging av materiale

Jeg fortsetter på det innlegget som Ole la inn på torsdagen. Nå er det søndag 4. juli / Lars

I uken som gikk var jeg på saga for å sage krokemner. Tidligere har vi fått saget opp bord og kjøl på et sagbruk i Vestfold, men til våre krokemner valgte vi å bruke Thor Hesleskaug i Spydeberg, som driver sagbruket med det storslåtte navnet "Small river Slabbing mill" . Thor er litt av en Reodor felgen-type og hadde for denne jobb laget en dreieskive av en overdel til en snøfreser, med en stor skrustikke fra en dreibenk til å feste emnene. Mekanismen virket godt og den største fordelen var at de større, tjukkere, emnene kunne sages på begge sider uten å snu emnet. Det er jo fordel sammenlignet med da man f.eks. sager med emnet liggende på sagbenken til en Wood mizer. Da må emnet snus og endevendes.

Ole har allerede lagt inn en filmsnutt fra saginga. Jeg legger inn noen bilder lenger ned. / Lars


Thor og Lars ved sagen

Dreieskiven

Emne før og

etter saging

Jeg (Lars)

Thor ved kranen

4. omfar. Hva i...??

Hei igjen dere.

Idag har jeg noe virkelig spennende å melde. Det er faktisk noe som forandrer vårt syn på denne båten ganske radikalt.

Følg med nå, vi begynner i akteren og tar styrbord (x078) og babord (x095) på samme gang:

Overkanten på 3 omfar har nagelhull og spikerhull i sua (overlappet mellom bordene) , men 4. har kun spikerhull i underkanten. Her har noe skjedd; disse to bord i akteren er altså kommet til på et senere tidpunkt og man har valgt å gå over fra de opprinnelige pinnene til å bruke nøkket spiker.

Vinkelen på bordenes bakre kant, det som skal danne anleggsflater mot akterstevnen er totalt feil. Hvis man skal få bordene til å passe mot stevnen måtte stevnen nesten ha pekt forover, og, ja, det gjør den jo ikke. Den bare fortsetter oppover i samme vinkel som tidligere. Se bildene

Først, da jeg begynte på ene siden var det jo veldig forvirrende. Muligheten fantes jo fortsatt for at noe var feil med kilden (dokumentasjonsfeil, brudd i bord), men da begge sider har samme vinkelavvik må løsningen være en annen.

En alternativ løsning er å gå ut ifra at de istedenfor å ligge mot stevnen har ligget mot et speil, og da la bordene ligge med samme legg som i akterskotten helt ut mot stevn. Da er det mulig å få endene på bordene til å liggge i linje med stevnen, 90 grader mot kjølen, slik et speil skulle vært montert. Se bilde

Da disse tanker døk opp var det først nesten utenkelig at denne båt skulle ha hatt et speil. Vi har jo stevnen, med tydelige innhugg og med spikerhull for bord fra både 4. og 5. omfar. Men da jeg drev med dette kom Tori og fortalte at det er funnet en stevn med et speil i Barcode-utgravingen (som hører til båt 1 ). Det vil si at den løsningen som jeg nå kommit opp med var kjent i denne tiden. Vi har altså å gjøre med de tidligeste kjente eksemplene i norsk båthistorie på båter med akterspeil. Spennende !

Etterhvert som tanken om et akterspeil fått etablere seg var det fler indisier som pekte i samme retning. Sufellingen i akterenden på bordene i 4. omfar er så kraftig at det hadde blitt en stor glipe i underkant hvis bordene skulle stå mot stevn. En annen ting som tyder på at bordene ikke er tilpasset en stevn er at de mangler et bearbeidet område hvor de skulle ha ligget inntil stevnen. Når man bygger med speil er det som regel speil som tilpasses bordnen - i motsetning til når man bordlegger mot stevn, da er det bordene, og på denne båten også innhugget, som tilpasses.

Samlet peker all denne informasjon så kraftig en retning at jeg ikke lenger er i tvil ; båten har opprinnelig vært spiss i akteren, men ved et tidpunkt, kanskje i forbindelse med en omfattende reparasjon, har båten blitt bygget om og fått et akterspeil montert på stevnen.

Bord x077 , styrbord midt. Passer godt i hullene mot x080, men hullene i skaringa mot x078 ligger ca 2-3 mm for langt akterover i forhold til hullene i x078.

Hullene mot x079 virker å sitte et par mm foran de i x079. Det vil si at hullene i bord x077 sitter for langt bak akterover og for langt foran førover. Kan det bety at skroget skal være rundere, slik at sua lager en lengre linje/strekning ?

Bord x076, styrbord før. Dette bord mangler.

Bord x093, babord før. Passer godt i hullene mot x096. Har litt feil vinkel mot stevn, bordet hadde passet hvis stevnen var litt mere oppreist.

Bord x094 , babord midt. Passer fint i hullene mot x096 og x097, men ikke i skaringa mot x095.

Sikteplan 4. omfar. Fra føren til midten et litt hausende sikteplan. Bordet en tanke for høyt i skotten for å se planet i en linje. Med litt skoring i skotten hvor bordet blir presset ned, fåes overkanten i en linje. Med øyet i høyde med forstevn, men i nivå med kjøl, ser man fra midt til akter i et plan.

Fra akter mot framskotten vises nesten et rett plan.

I orden og 3. omfar.

Hei, dere.

Tenker at dere er ivrige etter mere Barcode-stoff ;) . Det har jo gått en stund siden jeg skrev sist, må nok forklare hvorfor. Årsaken er delt ; Det ene er at jeg for tiden jobber på muséet i bolker, vanligvis 2 uker i slengen. Det andre er at jeg , da jeg ikke er på muséet, skal blogge hjemmefra . Hjemmebloggingen avhenger av at jeg kan koble meg inn på muséets IT-system via en hjemmekontorløsning. Den løsningen har tatt litt tid å få på plass (delvis pga mine manglende IT-kunskaper) , men nå virker jo alt være i orden..... så da er det bare å gå videre.

Modellen - det siste som handlet om bordleggning var om 2. omfar. Vi skal nå starte med 3. omfaret . Vi begynner i akteren , på styrbordsiden:

Bord x081 , akter styrbord: Passer godt i hullene mot x084 og i to spikerhull mot akterstevn.

Bord x080, midten styrbord: Passer brukbart i sua/hullene mot x083, men ikke i skaringa mot x081. Hullene i x080 hamner litt bak de i x081.

Bord x 079, før styrbord: Passer godt i hullene mot x082, Litt lang i underkant mot innhugg i forstevn, men helt fint i overkant. Hullene i x079 passer ikke mot x080, de kommer litt foran de i x080.

Bord x098 , akter babord: Bordet er skalasjekket og funnet å være ok. Passer godt i hullene mot x101 og i innhugget mot akterstevn

Bord x097 , midt babord: Passer godt i hullene mot x101 og x100, men dårlig i skaringa mot x098, virker å være lit for lang. Tenker at bordene skal skores ut enn del i dette område, slik at linjen blir lenger.

Bord x096, før babord: Nålene passer akseptabelt mot x105, men det er tilsynelatende altfor langt og stikker ut foran innhogget i forstevn, spesielt i nedkant. Se bilde . I skaringa mot x097 stikker x096 ut litt for langt, hullene sitter et par mm bak hullene i x097.

NOT: Bord blir skrudd fast etterhvert som besluttning er tatt om hvordan/hvor de skal monteres er tatt. Stort sett vil skruene sitte i originale spiker/nagelhull. I de tilfeller skruer er montert for å holde sammen deler, hvor det ikke er registrert opprinnelige festemidler, vil disse bli markert med en blå blekk-ring rundt hodet på skruen.

Sikteplan 3. omfar: Hvis man sikter fra forstevn har men to sikteplan. En linje fra forstevn til midten, som derfra "knekker" til resten mot akterstevn. Hvis man sikter fra akterstevn er det mulig å få et sikteplan i en linje fra stevn til stevn. Hvis man sikter fra forstevn, med øyet plassert litt nedenfra, er det mulig å sikte en linje fra stevn til stevn.

Jeg tror dere ser det godt på disse bildene. De to første er fra akteren, det tredje fra føren.

Naglehull i bord og band

Etter oppdrag fra Terje har jeg blitt bedt om å si litt om dimensjonene på naglene i hudbord og band. Det vil si trenaglene i første omgang. På BC6 er bordleggingen klinket både med pinner/trenagler og jernspiker (nykket). Pinningen dominerer i bunnen av båten. Jeg har beregnet en dimensjon på pinnehull i bordene x85, 82 og 81 (hhv kjølbord, 2. og 3. bordgang). Det varierer mellom 1,6 og 1,7 cm i snitt mellom disse bordene, altså ikke mye variasjon å snakke om. Målene er alle tatt i sua. På bildet kan man et hudbord med ulike hull for festemidler.

Jeg har også sammenlignet dimensjonene på naglehull i bandene x63 (et formvokst emne), og x60 (et eikeband) og et band i nåletre, x56. Dimensjonene varierer her mellom 2,3 og 2,6 cm, der det kan se ut som om hullene er litt større i x60. Tørt og kjedelig dette, nei! Phø!

PS: I etterkant har vi sett at hullene er noe større enn pinnene er. Vi må derfor lage nye mål basert på pinnene - ikke hullene.

Sammenligning med Sørenga 7

På bildet ser man hvordan bandene på båten Sørenga 7 stikker utenfor skoget. Dette har jeg tolket som en illustrasjon på hvordan bandene har gitt etter for vekta av massene de har ligget under, og blitt presset ut. Formen på skroget er basert på digital oppmåling av pappmodellen. Jeg gikk ut fra at man etter å ha montert hudbordene ville få en mer sannsynlig skrogfom enn om man bare baserte seg på bandene. I pappmodellen varmet jeg opp plastmodellene av band og fikk dem slik til å passe. I den digitale modellen må jeg bøye dem til digitalt. Det jeg ikke har gjort enda, Lars, er å sammenligne med originale snitt fra felt, men det får bli en annen dag.

Hva var naglene laget av?

Nå har arkeologene også fått lov til å bidra i bloggen! Vi har i dag fått noen resultater på analyser av vedart i naglene til BC6. Det viser seg at naglene i saumen er spikket av furu, og at kilen er det samme. Den ene prøven av nagle fra band som jeg sendte inn i denne omgangen er i eik, og også her er kilen i samme materiale som nagla. Jeg er litt usikker på om denne nagla er fra et eikeband eller et furuband - så vi bør nok sende inn noen flere prøver av bandnagler. Én av saumnaglene (et løsfunn) var selje eller osp, men de øvrige fem var altså furu.

Spikk i vei, Lars! Det skal jo produseres noen stykker.

Fra kiosk til BåtLab

BåtLab'ens lokale var opprinnelig tenkt som felles billettkiosk for Kon Tiki, Fram og Sjøfartsmuseet (nå Norsk Maritimt Museum). Felles billett for de tre maritime museene på Bygdøynes ble aldri noe av (men er fremdeles en god ide!) og i mange år har lokalet vært utleid som pølsebod/snackbar/grillbar. Prosjektet gikk derfor lenge under navnet Pølsebua. Med BåtLab'en får publikum et langt mer maritimt og levende møte med museet.

I løpet av de siste månedene har museets håndverkere og en elektriker forvandlet Pølsebua til den BåtLab som man møter idag. Gammelt snackbar-interiør er fjernet og det er skrubbet bort atskillige kilo med frityrfett fra tak og vegger.

Resirkulering av materiale og enkle løsninger har vært en del av BåtLab-filosofien, her skal båtbygging, dokumentasjon og formidling stå i sentrum

Foreløpig formidler enkle tekstplakater klistret opp med limbånd litt om innholdet i prosjektet. I tiden som kommer skal vi eksperimentere med projeksjoner mot glass, skjermer og interaktive glassflater for å gi publikum muligheter til å utforske det vi arbeider med.

For rått i formen?

Noe gikk galt med hvitbalansen i det vesle kameraet da BåtLab'en ble åpnet under Bygdøynesdagene søndag 30. mai. Vi har definert BåtLab'en som "Eksperimentell sone", men vi får tross alt lære oss å trykke på riktige knapper neste gang.

Uansett: båtbygger Lars Stålegård er en god historieforteller, og så får vi håpe at seerne kan glemme at genseren hans egentlig er blå. Dette er en rett-ut-av-kamera-opplevelse - foreløpig begrunnet i den gode eksperimentelle ånd. Så langt er vi bedre på båtbygging enn på videodokumentasjon. Vi skal skjerpe oss på det digitale også.

Åpning av BåtLab'en på Bygdøynesdagen 30/5-10

Sammen med Fram og Kon Tiki arrangerte Norsk Maritimt Museum Bygdøynesdagen på søndag 30. mai. Her var det mange mennesker og et innholdsrikt aktivitetsprogram: herunder broking av svorreip, demonstrasjon av museets Dokulab og arbeidet med dokumenteringen av Bjørvikafunnene - og ikke minst båtbygger Lars som orienterte alle vitebegjærlige om hvordan vi arbeider med rekonstruksjonen av Barcode6-båten. Mer om alt dette senere - først en link til våre Flickr-sider, der det ligger noen glimt fra gårsdagens begivenheter:

http://www.flickr.com/photos/marmuseum/sets/72157624171454048/

Sammenligninger

Under innlegget om justeringer , 3 innlegg tilbake, forteller jeg om hvordan jeg skal sammenligne informasjon jeg har om et par snitt i båten for å se om det gir mer forståelse vedrørende utflating.

Jeg har tilgang til informasjon fra 3 kilder om 2 snitt i båten. Et er fra dokumentasjonen hvor bandene er dokumentert sånn som de fremstår etter demontering på funnplassen. Det andre er fra oppmåling i felt - in situ . Det tredje er tverrsnittene på bordene og kjølen - bredder og fellinger - som vi kan pusle sammen til et "riss" , altså at vi legger kjøl og bord inntil hverandre med de vinkler som fellingene indikerer.

Nå kommer bilder som viser resultatene

Papiret viser snitt x064 basert på fellinger i bord/kjøl , bandet er x064

Papiret viser snitt in situ ved x064, bandet er x064

Det mørke er bandet sånn det er dokumentert, det lyse er snitt basert på bredder/fellinger i bord/kjøl. x060 øverst, x064 nederst.

Papiret viser snitt in situ ved x060, bandet er x060.

Konklusjoner: Sammenligningerne mellom band og snitt in situ viser at bandene har krummet seg tilbake etter at de er tatt løs fra bordene, hvor de satt fast med trenagler. Det viser altså at bandene ikke er fullstendig plastisk deformert etter nesten 400 år i bakken. Noe av deformasjonen har vært elastisk og går altså tilbake. Hvor mye av deformasjonen som er plastisk og hvor mye som er elastisk ? Vet ikke....men jeg temmelig sikker på at de ikke får tilbake sin opprinnelige fasong.

Sammenligningerne mellom band og snitt basert på fellinger i bord og kjøl viser, nokså overraskende, at botnen skal være flatere enn hva både bandene og målingene in situ indikerer. Her skjønner jeg ikke helt hva som skjer....titalls ton med masser i flere hundre år burde vel ha gjort båten flatere enn den var ? Muligens er informasjonen fra fellingene feiltolket fordi alt er såpass grovt utført -se bilde under "Refleksjoner" lengre ned.

Innspill fra leserne mottas takknemlig.

Senking av kjøl

For å tilpasse botnen mot bandene vil vi nå senke kjølen på midten. Stevnene ska følge med slik at hele reiset "krummer" seg. Reiset blir da kortere mens bordene har samme lengde. Lengdeoverskuddet som da oppstår vil gjøre at bordene legger seg. I forkant av forandringen har jeg målt opp høyder fra bedding til kjøl , slik at vi skal ha kontroll med hvor meget vi har forandret. Målene skrives på beddingen, rett under stedet hvor målet er tatt.

Kjølen er nå senket sånn at den buer svakt nedover på midten. Bordene har lagt seg en god del - ser ikke verst ut i forhold til bandene.

Samtale med Terje

Med bakgrunn i problemene som har oppstått i modellbygget diskuterer vi hvordan materialene har blir påvirket mens de har ligget nesten 400 år på funnplassen, fra ca 1860 under 2-3 meter muddermasser.
Styrbordsiden har suttit fast i forstevnen, som har lagt seg sammen med bordene, mens babordsidens bord har spriket løse. Det er rimelig å anta at de oppfuktede bordene, under 10-talls tons belastning, ikke er upåvirket. Vi antar at bordene har blitt kantbøyet, hvilket påvirker fasongen i skroget da vi jobber med tolkningen i modellen. Videre diskuterer vi muligheten for at bordleggningsmateriale kan ha blitt krympet/strekket på lengden. Dette fordi vi ser forskjeller i hvordan bordene passer mot forstevn - babordsiden virker lengre enn styrbordsiden.
Kan SB og BB ha blitt påvirket med forskjellige krefter fordi SB har sittet fast i stevnen mens BB har vært løse ?

Prblemene med at båten ser ut til å ikke ha nok legg i forhold til bandene vil vi jobbe videre med ved å senke kjølen på midten. Reiset vil da "krumme" seg - båten blir kortere og botnen vil flate ut.

Samtale med Terje - SLUTT

Justeringer ?

Ifølge bottenbandene, som nå er prøvet etter at 2. omfaret er på plass og 3. er prøvet, skal botnen ha mere legg. Det er imidlertid usikkert fordi bottenbandene høyst sannsynlig er flatet ut. Hvor meget skal jeg prøve å få begrep om gjennom å studere bordenes tverrsnitt ved et par utvalgte band. Jeg vil da ta ut bordbredder og fellinger ved det aktuelle snittet og pusle sammen informasjonen til et tverrsnitt av båten - rettere sagt - Jeg ber Tori gjøre det i datamaskinen . Hun har et program som heter Rhinocerus 4.0 hvor slikt går an å gjøre .
Denne informasjonen vil jeg sammenligne med bandene slik som de ser ut i 3D-printen vi har til modellen og med noen snitt som er tatt ut før båten ble gravet ut. Jeg starter med snitt x060 og x064, som er oppmålt in situ.
Bildet viser band x062, lagt på sin plass

Prøvningen av 3. omfaret bekrefter mistankene som oppstod ved 2. , at forstevnen må stå mere oppreist . Jeg prøver det og da skjer følgende : Da forstevnen blir justert slik at den står mere oppreist passer bordene på styrbordsiden bedre mot stevn. 2. bordgang på babord kan med litt makt presses til å passe innhogget ( virker nå litt lang etter at forstevnen er reist), men legger seg da i framskotten slik at SB og BB får foskjellige vinkler.

Må nok ta en prat med Terje.....

Arkeologi i fremtiden

Lurer på hva fremtidens arkeologer og båtforskere vil konkludere med da de graver opp denne båten ? Noen gode forslag ?

Å høvle .

I kveld har jeg lest igjennom en del av det jeg skrevet frem til nå. Ser at jeg noen ganger bruker ordet "høvle" , spesiellt da jeg skriver om fellinger . Men - nå er jo ikke denne båten bygget ved hjelp av høvel. Først så jeg det på et sted og logget meg inn for å fikse det. Deretter på et sted til - fikse igjen. Nå lar jeg resten stå og forklarer isteden hvorfor det blir feil. Det er nok en yrkesskade - slik man blir da man ikke gjort noe annet enn å høvle suer de seneste 17 årene.

Da vi er inne på saken må jeg fortydlige og si at fellingene til største del er utført med øks på denne båten.

Skjerper meg fra nå av.

2. omfar

Eller bordgang, for den som ikke er kjent med begrepet omfar.

Bord x101 - babord akter:
Nagelhullene passer meget godt mot x103 , stort sett bare å montere. Passer også godt mot akterstevn. En del sufelling hvilket indikerer at bordet ligger mer enn x103.

Bord x100 . babord midt:
En kort bordbit som ligger mellom 101 og 105. Har sagspor i sua mot neste , 3. , bord - dvs ingen brunfelling (felling i overkant av bordet for å tilpasse flaten mot neste bord - blir gjort da neste bord skal stå mer) Er "felld" på plass over hakket i skaringa på 1. omfar


Illustrerer med et bilde fra bord x97 som viser sufelling over skar på foregående bord .

Bord x105 - babord før:
Litt problemer med å få nålene å passe mot 102. De måtte vinkles litt begge veier (for+akter) for å få det til. Ligger greit mot framkanten på innhogget i stevnen, men ligger litt under - muligens er bordet ikke helt riktig dokumentert siden det er brukket i dette område. Går alternativt å tolke som at bordet har ligget riktig i underkanten på innhogget, men da ikke passer i framkant. Dette alternativ vil også indikere at forstevnen skal være mere oppreist.

Bord x084 - styrbord akter:
Passer godt mot x086 og mot stevn. En del sufelling, dvs skal trolig ligge mer enn x086. Måelene i overkant indikerer en del felling mot neste bord, men iflg dokumentasjonen ikke som et skråplan - mer som tynning av et helt område. Jeg velger likevel å lage et skråplan på modellen fordi alternativet ville blitt for vanskelig - og heller ikke gitt noe mer forståelse.

Bord x082 - stybord før:
Passer godt i hullene mot x085, men passer ikke bra mot forstevn. Det ser ut til at stevnen skulle vært mer oppreist (som også den alternative tolkningen av bord 105 indikerer) .

Refleksjoner

Litt om bordbredder: Alt materiale er dokumentert mens det har vært fullstendig vasstrukket. Det medfører at bordene, som, stort sett, er tatt ut av stokken ved gjennomskur har en bredde som er på det maksimale. Ved fuktighet som oppnås ved normal bruk og normal impregnering, ville nok bordene vært smalere enn det som er tilfelle nå, spesielt de deler som ligger over vannlinjen. Hvor mye er ikke lett å anslå, men det er verdt å ha i minne under modellbyggingen.

Litt om "dårlige" tilpassninger. Det er bemerkelsesverdig hvor lite arbeid som er lagt ned på å passe materialene til hverandre. Suer er grovt hugget med øks, skaringer i kjølbord er ikke tatt ut i "null", slik at utepåliggende bord ikke har ligget inntil kjølen. Båtbyggeren som bygget båten i slutten av 1500-tallet må ha hatt god tilgang , og stolt veldig, på et tetningsstoff slik at arbeid kunne spares på tilpasninger. Det handler nok om rasjonelle overveielser og ikke noe slurv, tenker jeg.
Slik kan en sufelling utført med øks se ut

Modellen - kjølbord

Bordene mot akterstev på plass

Bord x086 - styrbord akter:

Passer godt i hullbilde mot akterstevn. En del felling mot kjøl fra skaring og en meter akterover. Spikerhull mot kjøl passer brukbbart.

Bord x085 - styrbord før:

Viser seg å være 3 mm for langt pga en feil i printen - skalafeil altså . Vi velger å plassere bordet slik at spikerhullene mellom kjøl og bord passer og overskuddet i lengderetning tas ut i skaringa. Her kapper vi vekk de overskytende 3 millimetrene. Bordet har ikke like mye felling i området rundt skar som x086. I skaringa mellom 85 og 86 er ikke nok materiale høvlet vekk, slik at sua på 86 ikke ligger helt inntil kjølfjæra . Det blir heller ikke en jevn aneggsflate på utsiden i sua mot neste bord.

Bord 85 passer ikke helt i innhogget på forstevn. Ville passet hvis forstevnen var mere oppreist.

Bord x103 - babord akter

Spikerhull passer godt mot kjøl . Har en "pose" i underkant, fra akterstevn og en meter forover, hvilket medfører at bordet ikke passer/ligger godt mot kjølen i dette område. Skaringa mot x102 er mer tynnet enn på stybordsiden (x086) hvilket gjør att x102 ligger bedre mot kjøl.

Bord x102 - babord før.

Passer godt i spikerhull mot kjøl og ligger godt mot innhogg i stevn.

Sikteplan - bordene hauser (svanhalsfasong) i skottene , men synes å ha et sikteplan fra før til akter.

Bildet viser et sikteplan på første bordgang. Litt "hausing" (svanhalsfasong) i framskotten

Modellen - Reiset.

Vi startet med modellen for noen uker siden. Nå skriver jeg rett av det jeg har skrevet med blyant i dagboka:

Kjølen virker kjølsprengt og er i tillegg skeiv/krummet i horisontalplanet. Vi går ut fra at den har vært rett i underkant, men monterer den slik at vi kan justere den opp eller ned hvis nødvendig.

Kjølens bue, opp eller ned, i vertikalplanet vil påvirke båtens lengde og dermed bordenes legg. Vi vil følge med på på hvordan kjølbordene passer mot kjølfjæra.

Oversidens flate heller litt begge veier, mot SB/BB. Vi sjekker vinklene på begge anleggsflater for bord, i forhold til oversiden, men finner at det er nokså likt mellom siden. Derfor vil vi montere kjølen slik at den overkanten ligger i vater.

Vinkel sjekkes

Forstevnen har en meget kort anleggsflate mot kjølen og flatene på plastprinten er dessuten et tanke konvkse. Vinkelen mellom kjøl og stevn blir pga dette usikker. Det finnes inget kne som kan indikere vinkelen, men vi vil montere et på modellen for stabilitetens skyld.

Kne i tre - kun på modellen.

Akterstevnen har en rot/grenutløper som ligger oppe på kjølen. Vinkelen mellom kjøl og akterstevn er følgelig ganske sikker. I stevnens nedre del - i akterkant - er en kile montert for å rette ut akterkanten til et rett plan. Ifølge spikerhullene blir kilen sittende litt for lavt, slik at den tar i kjølen før stevnen ligger an mot kjølen.

på modellen oppstår en glipe på ca 1 mm, som tilsvarer 5 mm i full skala. Teori: Stevnen som er festet mot kjølen kun i rot/grenutløperen har reist seg en tanke. Dette har nok ikke renessanse-folkene fått med seg fordi glipen som oppstått ikke har vært synlig fordi anleggsplanet har ligget skjult bak kjølbordene, som går helt til akterkant av stevnen. Ved dette tidpunkt har trolig nåværende kuile blitt montert, stående på kjølen - slik att kjølen ikke kan vippe tilbake til sin opprinnelige posisjon. Det har trolig suttit en lignende kile på samme sted tidligere fordi det bak kilen finnes flere ubrukte hull. Dette var litt vanskelig å forklare - gikk det å forstå ?

På modellen velger vi å kappe kilen slik at stevnen står på kjølen , slik den gjorde da båten ble bygget.

Slik ser reiset ut da det er montert i fiksturen

Nå....

Ja, nå skal jeg gjøre det jeg har lovet en stund - skrive om hva vi har gjort frem til nå . Jeg får nok ikke med alt i denne omgang, men et sted må man jo begynne.

Først - velkommen til enda en følgere !

Materialene som er gravet ut er dokumentert ved muséets dokulab. De bruker en teknikk hvor de ved hjelp av en Faro-arm leser av punkter i 3 dimensjoner og får på denne måten en ekstremt detaljert, tredimensjonal tegning av materialene. Her ser dere hvordan, for eksempel, et bottenband ser ut hvor dette system er brukt:

Det er denne dokumentasjonen som ligger til grunn for modellbygget, hvor vi bygger en modell i skala 1:5. Modellbygget er det verktøy vi bruker for å tolke funnmaterialene med målsetningen om å finne ut av hvordan båten en gang har sett ut. Da er det selvfølgelig fantastisk å ha tilgang til så detaljert informasjon som 3D-dokumentasjonen gir, men man må være klar over at båten som under flere hundre år har ligget under flere meter tykke lag av muddermasser ikke lenger har den fasong den en gang hatt. Det vil si at det ikke bare er å pusle sammen delene og forvente at saken er biff.

I tillegg til 3D-dokumentasjonen har også jeg og Terje sett på materialene. Det har vi gjort for å se om vi, med vår båtbakgrunn, kan "lese" noe ut av materialene som den digitale teknikken kanskje misser - f.eks verktøyspor, hvor margen i bordene ligger, treslag, hvordan fellinger er laget etc. Det var bra at vi gjorde det fordi de digitale tegningene, som nevnt, er så ekstremt detaljerte at det ikke er så lett å sortere ut vesentlig informasjon. Her ser dere Terje og meg studere en stevn

Litt om modellbygget: Vi har valgt å lage kjøl, stevner og innved i 3D-printet plastikmateriale. Det er tidsbesparende og blir veldig eksakt, samtidig som det er litt fleksibelt slik at det finnes mulighet til å forandre fasong hvis vi skulle finne at den dokumenterte fasongen ikke er riktig. Bordene blir printet på papir som blir limt på bokpapp, som vi har laminert opp til korrekt skalatykkelse.

Da er det bare å gå igang.

Hurra !

Enda en følgere, så hyggelig ! Velkommen !

På mandagen skrev jeg et langt innlegg som forsvant da jeg skulle publisere. Så da ble det inget med løftet mitt om å begynne legge inn fra dagboken. Og igår var jeg opptatt med modellbygget på dagen og arbeid på skolen, hvor jentene mine går, på kvelden. Men imorgen - da....
(eller som han Jakob Sande sa : "Imorgen vil eg byrja et nytt og bedre liv - trur eg" )

I dag har jeg vært på sagbruk i Vestfold og jobbet med saging av materialene vi skal ha til båten. Vi har saget 4 st svære tømmerstokker som skal bli til bordleggning, tiljer, tofter og litt annet. Det er også blitt saget en del krokemner, som blir til innved f,eks bottenband, beter og stevner. Vi har brukt en Wood Mizer, som er en liggende båndsag. Den er veldig fleksibel og presis, men litt langsom.
Dessverre viste det seg at lastebilsjåføren som skulle frakte alle materialene fra Follo museum i Drøbak, hvor vi har fellet trærne, ikke har tatt med seg alt til Vestfold. Nå ligger masse krokemner igjen i Drøbak. Det var jo dumt at han ikke ga oss beskjed, slik at vi kunne fått ordnet transport på noen annen måte. Jaja, sånn går no dagan....

Legger ut bilder imorgen.

Besøk !

I dag fikk jeg besøk av 3 st geseller. Tyskere som er ferdige med sin håndverksutdanning og som er ute på vandring i 3 år. Under denne tid får de ikke lov å komme nærmere hjemplassen sin enn 50 km. Alt de får ta med seg skal få plass i et håndkle som de spenner sammen med et belte og bæarer over skuldra. Gesellvandringen er en gammel tradisjon som før i tida hadde dobbel funksjon : Det ene var at mesteren slapp konkurrens fra sine nyutdannede geseller, det andre var at gesellene reiste rundt i hele Europa og lærte seg nye teknikker og metoder - en tidlig form for industrispionasje.

Nåfortiden er det mest en kuriosa og kun de ivrigste drar ut på vandringen, eller "die Waltz", som de kaller det.

De har et ganske særpreget antrekk, bare se her:
Fra venstre ser vi en båtbygger, en tømrer og en møbelsnekker