8. omfar

Hei igjen.

Det er altså september. Jeg har vært hjemme på Hadeland i 2 uker, og bla flyttet. Jeg har solgt huset mitt og bor nå i en liten hybel i venting på at det gamle tømmerhuset mitt, som er under restaurering, skal bli beboelig. Akkurat nå driver et arbeidslag med taket, og der må jeg si at jeg har vært temmelig heldig med været frem til nå. Frem til forrige søndag høljeregnet det en hel uke i strekk, men på mandag da vi startet med taket var det strålende solskinn og det været har fortsatt siden da.

Barcode 6 har fått enda et omfar på plass siden jag sist skrev noe. Nå er 8. omfar montert og jeg har såvitt begynt med 9. Det skal vi ta senere ; i dag skal jeg fortelle den spennende historien om 8 . omfar.

Denne gangen starter vi på styrbords side.

Bord x011, akter . Bordet er splittet, men har original bredde i et område foran akteren. Mangler skaring. Intakt i underkanten mot 7. bord. I bordets fremre del får jeg en bordbredde ved hjelp av opplenge x005 fra BC12. (Her må jeg si litt om Barcode 12. Jeg har tidligere nevnt Barcode 12, men tror ikke at jeg forklart hva det er for noe. BC 12 er et parti av BC 6, som ble funnet et godt stykke bort fra BC6, og som først ble tolket som en egen båt. Senere fant arkeologene ut, bla ved hjelp av litt klipp&klistring, at BC 12 var en del av BC6. Det handler om et helt parti fra ca midskips til akteren, fra 6. til 9. bordgang. ) . Bredden av x011 skal vise seg relativt mye smalere enn bakre enden på x069, som den er skaret mot. I akterenden av bordet må jeg ekstrapolere for å få en overkant helt til akteren. Passer ellers ganske bra i hullene mot x010 og i et hull mot x071.

Bord x069, SB midt. Passer fint i hullene mot x071. I aktereenden er bordet vesentlig bredere enn x011, som det er skaret mot. Så mye bredere at jeg må lure på om noe er feil. De fleste andre skaringer nedover i båten oppviser forskjeller i bordbredder, men ikke så markant som i denne skaring. En mulighet kan være at jeg har kommit ut med et for smalt x011. Bredden på dette bord, i området rundt skaringa, er satt ved hjelp av innhogget i opplenge x005 fra BC12. Det finnes kanskje en mulighet at det skal plasseres litt annerledes, slik at innhogget kommer høyere opp ved x011.

Tilbake til bord x011. Jeg revurderer bordet. I dokumentasjonen av bordet leser jeg at det er rekonstruert digitalt av 5 fragmenter. Jeg ser nå at bordet , mot midten , har en linje i underkant som "dupper" litt nedover. Dette tror jeg ikke er riktig - jeg lager et nytt bord hvor jeg justerer underkanten slik at linjen ser bedre ut. Finner at bordet fortsatt passer bra i hullene mot x010, men i skaringa mot x069 ser det vesentlig bedre ut. Men nå står bordet 2 mm over inhogget i band x005. Jeg lar det likevel være slik inntil videre, fordi jeg ikke tror på det første alternativet til bordplassering. Tar senere og skjærer til innhogget slik at det kommer over bordkanten.

Tilbake til x069. Nå etter justeringen av x011 ser skaringa mellom disse bedre ut. Foran på bordet ser det ut som det mangler materiale i overkant, fordi det blir vedig smalt da det møter x068. Dog - i dokumentasjonen står ikke noe om at det skulle være ødelagt i overkant. x068, som er bordet som sitter mot forstevn, er dokumentert med brudd i overkant i akterenden, men har sammen bredde som x069 i skaringa. Derfor går jeg ut ifra at det skal legges på materiale i dette område på begge bord. Dette bekreftes da jeg prøver x067 (ripa), som har en rett linje over skaringsområdet til 68/69. Jeg legger altså på materiale slik at det tilsvarer overkanten av sua på x067, som vises tydelig.

x068. passer bra i hullene mot x070 og x071. Splittet i akterenden mot skaringa. Jeg legger på materiale slik at det dannes en pen linje (se også stykket oven) . passer også bra mot stevn. Meget tykk i enden på skaringa, faktisk nesten ikke tynnet i det hele tatt hvilket medfører et skikkelig trinn i sua for neste bord.

Da går vi over til babord.

X042 akter. bordet er brukket forover og splittet - øvre halven og fremre delen mangler. Bruker tilsvarende bord på styrbord for det som mangler.

Resten av bordgangen mangler - lager nytt ved å bruke mål fra tilsvarende bord på SB.

Nå skal jeg be Tori om å ta flere bilder av 8. omfar. Legger inn dem om en stund.

Ved tastaturet / Lars

Noen rare greier

Hei alle .

Da var ferien over. Jeg har som vanlig vært i hjemlandet, Sverige for den som ikke vet det, og gjort det vanlige. Dvs være i sommarstugan i Träslövsläge, 5 km sør for Varberg og ca 70 km sør for Göteborg. Der gjode vi det meste av det vi pleier; spise is , ligge på stranda, sykle masse, spille fotball, gå ned til fiskehavna og kjøpe fersk fisk, seile jolle, hvile i hammocken, gå til bakeriet på morgenen og kjøpe ferske rundstykker. Deilig !!

Denne gang gjorde jeg dessuten noe som jeg tidligere aldri har gjort, nemlig å seile katamaran. Det ble en lite spesiell opplevelse da katamaranen plutslig havererte og ble til to båter. Riggen gikk selvfølgelig på sjøen. Heldigvis hadde vi akkurat startet turen , så det var bare å ta vrakdelene på slep og gå inn til stranda.
Er det noen annen som har lyst til å dele noen spennende opplevelser fra sommeren så er dere velkomne. Bare legg det in som en kommentar.


Ja, så var det denne Barcode 6, en båt som trass i at den var såpass komplett ved funnet rømmer så mange hemmeligheter. Nå skal jeg fortelle om to av dem, så kan jo dere få lure litt der hjemme på hva dette kan være.

1. På flere av bottenbandene og på i hvert fall en opplenge er det laget noen små hull, hvor det sannsynligvis har suttit spiker. Disse sitter på siden av bandet og går på skrå ned mot undersiden, mot bordleggningen. På bottenbandene er det et på SB og et på BB, men ingen symmetri, dvs at hullet på SB kan være ved 1. bordgang mens hullet på BB kan være på 3.
Her ser dere et av hullene, på bildet til høyre er hullet belyst .

På en eneste plass har jeg funnit et dokumentert spikerhull i bordet , rett under et slikt hull i bandene. Det indikerer jo at det har gått spikere fra siden på bandet ned i bordene. Hvorfor ? En teori er at det er stifter for å fiksere bandet da de skal borre for naglene. Men jeg synes selv det høres noe søkt ut, det er vel bare å sette kneet mot bandet og borre. Etter første hullet setter man en nagel på plass, så har man styring. Idéer, takk !


2. I området hvor det nyoppdagede akterspeilet har suttit burde det jo finnes en masse huller, hvor bordene har vært festede mot speilet. Men se - det gjør ikke det. Merkelig nok så er det ganske få huller dokumentert. Altfor få , synes jeg, til å holde dette parti av båten sammen.

På bildene ser dere bordendene med sine pålimte printer, som viser hva som er dokumentert. Små (Ø 1-2 mm) røde ringer viser som regel søm i suer, mens små blå viser spikerhull. Som dere ser er det ganske få i området. Nå kommer vi til teoriene, av hvilke vi enn så lenge kun har en som er interessant. Den går ut på at båten aldri ble ferdigbygget som plattgatter. Dvs at før selve speilet kom på plass fant man ut at man ikke lenger hadde bruk for båten og kondemnerte den. Et problem med denne teorien er at det motsier den vanlige måten å bygge speilbåt på, nemlig at man setter opp speilet først, slik at det finnes noe å feste bordene til. Nå er jo dette den første speilbåten vi kjenner til i nordisk båt-tradisjon, så det er ikke sikkert at de gjorde sånn som vi gjør i dag.
Et annet problem er det at samtlige bord har spor etter tjære og slitasje, for eksempel på ripa på SB før som er kraftig slitt i overkant på flere plasser. Det viser at båten har vært i bruk med dette bordoppsett.

Altså , enda et lite mysterium.....

Nå, kjære læsere trenger vi deres erfaring og hoder. Tenk, tenk !

Vennlig hilsen

Lars

7. omfar

Nå begynner modellen å bli skikkelig svær enda vi fortsatt har 2 omfar igjen å montere. Morsomt !

Vi fortsetter med 7. omfar og starter på babord side.

Bord x043 , akter. Passer fint i hullene mot x044, men mot x005/88/117 mangler materiale , slik at det ikke er mulig å finne overensstemmelser i dett område. Har en vinkel i akterenden som er noe mere spiss enn enn x044.

Bord x087 , midt

Brukket forover og delvis skadet i skaringa i akterenden. passer i hullene mot x088 og x089. Skaringa forover, som mangler, legges på samme sted som på SB.

Bord ....., før. Mangler. Bruker tilsvarende bord på SB som mal.

Styrbord.

x010, akter. Materiale fra BC12. Har en langsgående sprekk fra akteren og forover, som jeg klipper opp og limer sammen. Passer fint i hullene mot x009, men forover mangler bordet i 6. omfar.

x071, SB midt. Ligger stort sett langs det manglende bordet i 6. omfar, men passer med 3 hull mot x089/119. . Passer med hull i skaring både for- og akterover.

x070, SB før. Passer godt med hullene i x072 og i innhugg i forstevn.

6. omfar

Modellen vokser, nå er det tid for 6. omfar.

Vi begynner på babord side.

Bord x044, BB akter.
Passer godt i hullene mot X045/092. Akterenden på bordet fortsetter i samme vinkel som 4. og 5. , altså ut på akterspeilet.

Bord x117. BB midt. Et delvis ødelagt bord, splittet. Blir puslet sammen med to andre bordbiter x005 og x088 og får da skaringer og opprinnelig bredde på deler av bordet. Passer fint i hullene mot x091.

Bord x089/x119. Bord som består av 2 deler. Har skaring mot 117 , men mangler ca 1 meter fra forstevn. Tror at original overkant mangler fra ca meteren foran skaringen. Spiker vises, men helt i overkant. Hvis den forlengte linja fra den eksisterende overkanten skulle fortsette helt mot stevn ville overkanten av bordet havne litt under innhugget. Legger på slik at overkanten passer i innhugget.

Styrbord

Bord x009, SB akter. Et komplett bord fra BC12. Passer fint i hullene mot x008. Akterenden på bordet er tanken mere spiss sammenlignet med 4. og 5. omfar. Tegn på at det skal stå mere ?

Neste bord, SB midt. Mangler , men blir laget med BB som mal, og i lengden til å passe mellom bordene i akter og før.

Bord x072, SB før. godt bevart med original avslutning mot stevn og skaring. Passer godt i innhugg mot stevn og i hullene mot x073 og x074

En helt vanlig dag på jobben

Arkeologens tankeboble: ...men var det virkelig sånn originalmaterialet så ut?
Båtbyggers tankeboble: Får jobba lite på nu. Hon går säkert snart.

Nummererte bunnstokker

Her kommer et feltfoto med nummer på bunnstokkene slik at det skal være litt enklere å orientere seg. Har pyntet litt med å gjøre tallene rosa. Det er det minste jeg kan gjøre, synes jeg.

Konsekvenser

Som nevnt i forrige innlegg er monteringen av bottenband en operasjon hvor det må tas valg. Det er fordi både band- og skrogmaterialer har forandret fasong etter å ha ligget i nesten 400 år under 3 meter med leire og muddermasser. Det betyr nødvendigvis ikke at ting ikke passer sammen i det hele tatt, men mer at det går å få sammen uten at vi kan stole helt på at svaret vi får er hvordan båten en gang så ut. Her snakker vi om nyanser; puslespillet gir oss jo en båt.

Botnen på BC6 var nokså komplett ved funnet. Alt var flatet ut pga presset fra massene, men bordleggningen hengte fortsatt sammen takket være trepinningen, og bandene satt sammen med bordene takket være trenaglene. Dette sier oss at et båtskrog kan gå gjennom faser av forandring som kan være vanskelige å detektere ved kun å studere det konkrete funnmaterialet. Vi må altså tolke....vi må ta valg...

Her kommer en annen faktor inn som har betydning, nemlig bakgrunnen og preferensene til den som tolker. I dette tilfellet gjelder dette meg. Hvem er jeg og hva synes jeg er bra ? Jeg er jo svenske fra vestkysten, men er i hovedsak norsk da det gjelder båtforståelse. Min utdanning som båtbygger har jeg hovedsaklig fra Sør-Trøndelag hvor vi jobbet med Åfjordsbåten og min kunnskap i denne båttype har jeg i hovedsak fra en kilde, nemlig mentoren min - Einar Borgfjord. Jeg tror og synes ikke at denne bakgrunnen, som muligens kan sees på som begrenset i forskningssammenheng, dikvalifiserer meg, men jag/vi må være klar over hvem jeg er og ikke la mine preferenser overtolke kildematerialet.


Hvilke konsekvenser har så mine valg fått for botnen på BC6 ?
Uten å bevege meg utenfor det som jeg mener er tolkningsmariginalene som ligger i kildematerialet, har jeg prøvet å gi båten noen egenskaper som jeg tenker er bra for en båt som skal roes og seiles med råseil. Det vil si at jeg har jobbet med å gi båten et konkavt parti i baugen, med et mere utlagt skrog lenger opp i samme område, et innløp, som skal hjelpe båten med å kaste sjøen vekk fra skroget og ved krenging gi et løft. Botnen har jeg prøvd å gjøre så strak som materialet tillater, for ikke å få en "mage" som suger fast båten.
Båten er likevel fortsatt en helt annen skapning sammenlignet med f.eks Åfjordsbåten eller andre vest- og nordnorske båttyper.
BC6 er en dryg båt med runde linjer, og en bredde som proporsjonalt mot lengden kommer til å ligge rundt 1:3, kanskje blir den til og med enda bredere - vi får se da vi fortsetter oppover i skrogsiden. Sånn som det ligger an nå synes jeg båten har flere fellestrekk med den tradisjonelle båten fra svenske Bohuslän - Jullen.
Derfor ringte jeg i uken som gikk til noen båtbyggervenner på Orust (båtbyggingens vugge i Bohuslän) for å snakke jullelinjer. Det viser seg at deres syn på hvordan en julle skal se ut ikke er langt unna BC6, sånn som den nå står frem. Interessant, synes jeg. Jeg har også bedt dem følge med på bloggen og komme med innspill.

Nok for denne seanse / Lars

Bottenbandene på plass

Jeg har nå montert bottenbandene og vil i det følgende beskrive hvordan det gikk for seg. Denne prosess handler ganske mye om tolkning fordi vi har å gjøre med materialer/emner som er deformert ut av sine opprinelige fasonger, som de hadde den gang bc6 var en seilende liten båt. Tolkningen handler om å finne en fasong på bandene, eller i skroget, som gjør at vi kommer frem til en båtfasong vi har tro på , på samme gang som vi får ihop skrog og band på en tilfredstillende måte. Både skroget og bandene er mulig å "kna" , slik at det finnes plass for del tolkning.

Jeg begynner i akteren og forflytter meg forover. Etterpå skal jeg be Tori om å legge inn en tegning som viser bandenes plassering.

Band x054. En liten rong. Ligger fint inntil bordene på 1. og 2. omfar, men litt ifra på SB 3. . Stemmer med nagelhullene i bordene. Er skrudd fast i 1. bordgang, ikke i gamle nagelhull.

Band x055/x032 . Et band sammensatt av flere deler, iflg dokumentasjonen meget dårlig bevart. Delene er sammensatt i datamaskin, før printing, men passer så dårlig at det ikke er mulig å montere. Må evt kappe det opp i deler for å få det til å passe, men lemner det inntil videre uten åtgjerd fordi opphogging/demontering ikke vil gi meg noen mer forståelse av fasonger.

Band x056. Har en stor glipe hvor det skal ligge an mot SB 1. bord. Ligger ellers ikke verst. Trekker bordene litt til seg da skruene dras til. Er såpass grovt og solitt at jeg tviler på om det gir etter det minste for bordene.

Band x057. Har huller for innfesting i 4. bord, både på SB og BB, men det finnes ikke hull i bordene. på SB side indikerer bandet at 2. skalligge mer enn 1. bordgang, men på BB ser det ut som 1. og 2. har samme helling. Henger litt på overkanten av 3. bord BB (et resultat av av botnen har blitt for bred - se tidligere innlegg) , tar av ca 1 mm på denne plass av bandet , slik att det detter på plass. Ligger fint av mot bordene, uten endringer, dog ikke på 1. bord hvor det er en åpning, spesiellt på SB. Skal prove å skore inn litt her.

Band x058. Passer brukbart i den fasong skroget har nå. Hullene i bandet ligger litt på innsiden av de i bordene, ca 2 mm , dvs ca 1 cm i full skala.

Band x059. Furuband som kommit til senere. Hullene i 1. til 4. bord på BB og 2. og 3. på SB passer bra mellom band og bord. Hull i 4. bord BB sitter ca 4mm for langt forover i forhold til hull i bandet. Hull i 4. og 5. SB sitter ca 4 mm foran og innafor hull i band. Bandet krummer mer enn bordleggningen og ligger 8-9 mm ifra 5. bordgang. Tviler sterkt på at bandet har ligget inntil 5. bord fordi "hakket" som burde funnits mellom 4. o 5. nærmest er ubefintlig. på 4. omfar er dessuten en skaring i dette område som gjør hakket mellom 4. og 5. ekstra stort. Hvis bandet skulle tilpasses over skaringa ville det blitt for tynt nede mot midten. jeg vil sette en skrue i hulene mot 4. bordgang, slik at bandet vil rette seg samtidig som det trekker bordene i 4. omfar litt opp, slik det ser ut at det skal være hvis man ser på inntilliggende band 57-61.

Band x060. Passer stort sett i den form skroget har nå, men ser ut til at 4. bordgang skal være litt mer oppreist iflg vinkelen mellom 3. og 4. på bandet. Jeg setter en skrue i SB hvor 4 . bordet ligger imot og trekker det inn mot bandet.

Band x061. Passer stort sett i den fasong båten har nå, uten å bli presset opp eller ned. Også på dette band virker det som at 4 bord SB skal stå litt mer. På BB skal enten bandet litt ned på 3. og 4. eller så skal bordene litt opp.

Band x062. ligger an mot 4. bord, men henger i luften nede vid kjølen. Her er avstanden ca 5 mm. Hvis man trykker ned bandet på midten, mot kjølen, passer det brukbart på BB. på SB blir det luft under , spesiellt på 2. og 3. bordet. Skrogfasongen bandet indikerer her er litt hul, men formen bekreftes ikke av inntilliggende band x063, som viser på en mer konveks fasong. Derimot x064 og x061 har en tendens mot hul fasong.

Jeg velger å sette skruene i 3. bordet, i et gammelt nagelhull, hvor avstanden er på det meste, og på den måten tekker bordene inntil bandet, samtidig som jeg hjelper til med en skore fra utsiden. Bandet deformerer seg også fordi det er såpass spinkelt. Resultatet er at skroget i dette oråde går fra å være litt "possint" (som min gamle mester Einar Borgfjord pleier å si) til å bli mere strakt. Dog, linjen på overkanten av 2 bord blir ikke pen, den bukter nesten innover i dette område. Jeg prøver å flytte skoren til 1. bord istedenfor. Dette blir mere riktig synes jeg, samtidig som jeg beholder strakheten.

Jeg jobber også med kjølen og forstevnen. Kjølen blir skoret ned rett bak x063, slik at vi får et rettere parti på midten av kjølen, samtidig som kjølbordene ikke trenger å skores så hardt for å lage en fin linje. Forstevnen reises en tanke for å få bordene i skotten til å legge seg litt mer. Resultatet av alt dette er at båten får et innløp, samtidig som vi holder oss innenfor tolkningsmariginalene.

Band x063. Et band som virker meget utflatet, sammenlignet med inntilligende band og med skroget. Har trolig ikke stått nede på kjølen tidligere. Da jeg presser det ned mot bordleggningen legger det seg fint på samtlige bord utenom 1. Det blir skrudd fast i 3. bordgang på både SB og BB.

Band x064. Legger seg uten press godt mot SB fra 2. til 5. bordgang. På 1. er det en del luft på SB og enda mer på BB. Hullene i bandet stemmer godt overens med hullene i bordleggningen. Bandet er knekket på BB og det som gjenstår er kun anliggningsflater mot 1. og 2. bordgang.

Tja, dette var en gjennomgang av det som er gjort. I neste innlegg vil jeg prøve å sammenfatte hva mine valg har fått for konsekvenser. Legger inn et par bilder som viser bandene på plass.

Publikum strømmer på!

Lars telte 109 besøkende i båtlab'en i dag. Bra stemning! Masse god formidling av båtbygging og arkeologi i skjønn forening.

Båtens bredde

Tanker om hull i bord i forhold til hull i bottenband.

Nå, da 5. bord er på plass og bottenbandene er lagt på de steder der de hører hjemme, viser det seg på noen plasser at hullene i bandene ligger innenfor hullene i bordene. Det vil altså si at båten (modellen) har blitt bredere enn den burde være ifølge bandene, hvis vi går ut fra at bandene ikke har blitt nevneverdig forandret på langs.
Det handler om 2-3 mm som mest, hvilket tilsvarer opp til 1,5 cm i full skala.

Jeg vet ikke helt hva årsaken er, men tror at det kan ha opprinnlese i området hvor kjølbordene ligger an mot kjølen. Jeg har vært oppmerksom på tilpasningen mot kjølfjæra og at hullene mellom bord og kjøl skal stemme. Derimot har jeg ikke vært oppmerksom på hvordan bordets undre kant ligger mot den stående delen av kjølen. Mulig at der skulle vært mer tilpasning slik at kjølbordene kunne kommit en mm lenger inn mot kjølen. Nålene i spikerhullene hadde blitt med på det fordi det er noe mindre enn hullene i kjølen (som er 3D-printet , også hullene er laget i printeren)

Jeg bruker skrutvinger og med litt "vold" presser bordene litt inn mot midten. Det viser seg hjelpe en del, men løser ikke hele problemet.

Snart skal jeg feste bottenbandene, vi får se hvordan det går....

5. omfar

Hei igjen.

Etter det opphissende 4. omfar , med oppdagelsen av akterspeil, er det tid for å gå videre med 5. omfar.
Jeg begynner på babordsiden.

Bord x045/x092 , babord akter:
To deler som er satt sammen til et bord. Passer godt i hullene mot x095. Litt ødelagt i skaringa, men skaringa er likevel såpass godt dokumentert at jeg skjønner hvordan det skal se ut. Akterenden på bordet fortsetter i den retning som akter4. omfar peker, og bekrefter altså at det skal være akterspeil på båten.

Bord x091 , babord midt:
Ganske fragmentert forover, men litt er bevart slik at det er mulig å se skaringa. I akterenden finnes ikke spor etter skaring, men det lages til å passe mot x092.
Den delen av bordet som ligger mot x093 har god passning i suene, men i området hvor bordet har su mot x094 passer hullene ikke så godt. De ligger noe, ca 1-2 mm, bak hullene i x094.
Jeg er i tvil om dette bordet, som består av flere fragmenter forover, er riktig sammensatt i datamaskinen. Synes det ser ut som at det fremre fragmentet er for mye oppvinklet. Det er jo likevel mulig å trekke/bøye det på plass i sua, men det vil da medføre at det reiser seg akterover. Hvilket jeg tror har skjedd fordi det står mere enn tilsvarende bord på styrbord. Det peker også litt oppover i forhold til x090 (bordet foran).
Jeg tar løs bordet og justerer ned fremre fragmentet . Nå det er gjort synes jeg det ser bedre ut og bordet ligger nå mer likt det på styrbordsiden.

Bord x090 , babord før:
Noe ødelagt forover og er der puslet sammen med x090b. Passer fint i sua og hullbilde mot x093.


Styrbord.

Akter - et bord som er sammensatt av x075 fra bc6 og x008 fra bc12: Passer bra i hullene mot x078. Vinkelen i akter bekrefter tidligere hypotes om akterspeil.

x104 , midt akter:
Et bord hvor kun den nederste delen mot sua til 4. er bevart, men skaring både for- og akterover finnes. Passer i hullene mot 4. Bredden på bordet estimeres, men vil evt bli justert da 6.omfar prøves

Bord x074, midt forover:
Sprekkt i overkant men har spikerhull bevart i et parti i framkant/overkant, hvor det er sannsynlig at original overkant er bevart. Passer med spikerhull i sua mot x077.

Bord x073, styrbord før:
Passer i innhugget i forstevn og har hull mot x076 (som mangler). Venter litt med å feste det, slik at jeg ser hvordan bordet i 6. omfar passer i dette område.

Legger inn noen bilder på hvordan overkanten ser ut da 5. omfar er på plass

flere tags

tags

Saging av materiale

Jeg fortsetter på det innlegget som Ole la inn på torsdagen. Nå er det søndag 4. juli / Lars

I uken som gikk var jeg på saga for å sage krokemner. Tidligere har vi fått saget opp bord og kjøl på et sagbruk i Vestfold, men til våre krokemner valgte vi å bruke Thor Hesleskaug i Spydeberg, som driver sagbruket med det storslåtte navnet "Small river Slabbing mill" . Thor er litt av en Reodor felgen-type og hadde for denne jobb laget en dreieskive av en overdel til en snøfreser, med en stor skrustikke fra en dreibenk til å feste emnene. Mekanismen virket godt og den største fordelen var at de større, tjukkere, emnene kunne sages på begge sider uten å snu emnet. Det er jo fordel sammenlignet med da man f.eks. sager med emnet liggende på sagbenken til en Wood mizer. Da må emnet snus og endevendes.

Ole har allerede lagt inn en filmsnutt fra saginga. Jeg legger inn noen bilder lenger ned. / Lars


Thor og Lars ved sagen

Dreieskiven

Emne før og

etter saging

Jeg (Lars)

Thor ved kranen

4. omfar. Hva i...??

Hei igjen dere.

Idag har jeg noe virkelig spennende å melde. Det er faktisk noe som forandrer vårt syn på denne båten ganske radikalt.

Følg med nå, vi begynner i akteren og tar styrbord (x078) og babord (x095) på samme gang:

Overkanten på 3 omfar har nagelhull og spikerhull i sua (overlappet mellom bordene) , men 4. har kun spikerhull i underkanten. Her har noe skjedd; disse to bord i akteren er altså kommet til på et senere tidpunkt og man har valgt å gå over fra de opprinnelige pinnene til å bruke nøkket spiker.

Vinkelen på bordenes bakre kant, det som skal danne anleggsflater mot akterstevnen er totalt feil. Hvis man skal få bordene til å passe mot stevnen måtte stevnen nesten ha pekt forover, og, ja, det gjør den jo ikke. Den bare fortsetter oppover i samme vinkel som tidligere. Se bildene

Først, da jeg begynte på ene siden var det jo veldig forvirrende. Muligheten fantes jo fortsatt for at noe var feil med kilden (dokumentasjonsfeil, brudd i bord), men da begge sider har samme vinkelavvik må løsningen være en annen.

En alternativ løsning er å gå ut ifra at de istedenfor å ligge mot stevnen har ligget mot et speil, og da la bordene ligge med samme legg som i akterskotten helt ut mot stevn. Da er det mulig å få endene på bordene til å liggge i linje med stevnen, 90 grader mot kjølen, slik et speil skulle vært montert. Se bilde

Da disse tanker døk opp var det først nesten utenkelig at denne båt skulle ha hatt et speil. Vi har jo stevnen, med tydelige innhugg og med spikerhull for bord fra både 4. og 5. omfar. Men da jeg drev med dette kom Tori og fortalte at det er funnet en stevn med et speil i Barcode-utgravingen (som hører til båt 1 ). Det vil si at den løsningen som jeg nå kommit opp med var kjent i denne tiden. Vi har altså å gjøre med de tidligeste kjente eksemplene i norsk båthistorie på båter med akterspeil. Spennende !

Etterhvert som tanken om et akterspeil fått etablere seg var det fler indisier som pekte i samme retning. Sufellingen i akterenden på bordene i 4. omfar er så kraftig at det hadde blitt en stor glipe i underkant hvis bordene skulle stå mot stevn. En annen ting som tyder på at bordene ikke er tilpasset en stevn er at de mangler et bearbeidet område hvor de skulle ha ligget inntil stevnen. Når man bygger med speil er det som regel speil som tilpasses bordnen - i motsetning til når man bordlegger mot stevn, da er det bordene, og på denne båten også innhugget, som tilpasses.

Samlet peker all denne informasjon så kraftig en retning at jeg ikke lenger er i tvil ; båten har opprinnelig vært spiss i akteren, men ved et tidpunkt, kanskje i forbindelse med en omfattende reparasjon, har båten blitt bygget om og fått et akterspeil montert på stevnen.

Bord x077 , styrbord midt. Passer godt i hullene mot x080, men hullene i skaringa mot x078 ligger ca 2-3 mm for langt akterover i forhold til hullene i x078.

Hullene mot x079 virker å sitte et par mm foran de i x079. Det vil si at hullene i bord x077 sitter for langt bak akterover og for langt foran førover. Kan det bety at skroget skal være rundere, slik at sua lager en lengre linje/strekning ?

Bord x076, styrbord før. Dette bord mangler.

Bord x093, babord før. Passer godt i hullene mot x096. Har litt feil vinkel mot stevn, bordet hadde passet hvis stevnen var litt mere oppreist.

Bord x094 , babord midt. Passer fint i hullene mot x096 og x097, men ikke i skaringa mot x095.

Sikteplan 4. omfar. Fra føren til midten et litt hausende sikteplan. Bordet en tanke for høyt i skotten for å se planet i en linje. Med litt skoring i skotten hvor bordet blir presset ned, fåes overkanten i en linje. Med øyet i høyde med forstevn, men i nivå med kjøl, ser man fra midt til akter i et plan.

Fra akter mot framskotten vises nesten et rett plan.

I orden og 3. omfar.

Hei, dere.

Tenker at dere er ivrige etter mere Barcode-stoff ;) . Det har jo gått en stund siden jeg skrev sist, må nok forklare hvorfor. Årsaken er delt ; Det ene er at jeg for tiden jobber på muséet i bolker, vanligvis 2 uker i slengen. Det andre er at jeg , da jeg ikke er på muséet, skal blogge hjemmefra . Hjemmebloggingen avhenger av at jeg kan koble meg inn på muséets IT-system via en hjemmekontorløsning. Den løsningen har tatt litt tid å få på plass (delvis pga mine manglende IT-kunskaper) , men nå virker jo alt være i orden..... så da er det bare å gå videre.

Modellen - det siste som handlet om bordleggning var om 2. omfar. Vi skal nå starte med 3. omfaret . Vi begynner i akteren , på styrbordsiden:

Bord x081 , akter styrbord: Passer godt i hullene mot x084 og i to spikerhull mot akterstevn.

Bord x080, midten styrbord: Passer brukbart i sua/hullene mot x083, men ikke i skaringa mot x081. Hullene i x080 hamner litt bak de i x081.

Bord x 079, før styrbord: Passer godt i hullene mot x082, Litt lang i underkant mot innhugg i forstevn, men helt fint i overkant. Hullene i x079 passer ikke mot x080, de kommer litt foran de i x080.

Bord x098 , akter babord: Bordet er skalasjekket og funnet å være ok. Passer godt i hullene mot x101 og i innhugget mot akterstevn

Bord x097 , midt babord: Passer godt i hullene mot x101 og x100, men dårlig i skaringa mot x098, virker å være lit for lang. Tenker at bordene skal skores ut enn del i dette område, slik at linjen blir lenger.

Bord x096, før babord: Nålene passer akseptabelt mot x105, men det er tilsynelatende altfor langt og stikker ut foran innhogget i forstevn, spesielt i nedkant. Se bilde . I skaringa mot x097 stikker x096 ut litt for langt, hullene sitter et par mm bak hullene i x097.

NOT: Bord blir skrudd fast etterhvert som besluttning er tatt om hvordan/hvor de skal monteres er tatt. Stort sett vil skruene sitte i originale spiker/nagelhull. I de tilfeller skruer er montert for å holde sammen deler, hvor det ikke er registrert opprinnelige festemidler, vil disse bli markert med en blå blekk-ring rundt hodet på skruen.

Sikteplan 3. omfar: Hvis man sikter fra forstevn har men to sikteplan. En linje fra forstevn til midten, som derfra "knekker" til resten mot akterstevn. Hvis man sikter fra akterstevn er det mulig å få et sikteplan i en linje fra stevn til stevn. Hvis man sikter fra forstevn, med øyet plassert litt nedenfra, er det mulig å sikte en linje fra stevn til stevn.

Jeg tror dere ser det godt på disse bildene. De to første er fra akteren, det tredje fra føren.

Naglehull i bord og band

Etter oppdrag fra Terje har jeg blitt bedt om å si litt om dimensjonene på naglene i hudbord og band. Det vil si trenaglene i første omgang. På BC6 er bordleggingen klinket både med pinner/trenagler og jernspiker (nykket). Pinningen dominerer i bunnen av båten. Jeg har beregnet en dimensjon på pinnehull i bordene x85, 82 og 81 (hhv kjølbord, 2. og 3. bordgang). Det varierer mellom 1,6 og 1,7 cm i snitt mellom disse bordene, altså ikke mye variasjon å snakke om. Målene er alle tatt i sua. På bildet kan man et hudbord med ulike hull for festemidler.

Jeg har også sammenlignet dimensjonene på naglehull i bandene x63 (et formvokst emne), og x60 (et eikeband) og et band i nåletre, x56. Dimensjonene varierer her mellom 2,3 og 2,6 cm, der det kan se ut som om hullene er litt større i x60. Tørt og kjedelig dette, nei! Phø!

PS: I etterkant har vi sett at hullene er noe større enn pinnene er. Vi må derfor lage nye mål basert på pinnene - ikke hullene.

Sammenligning med Sørenga 7

På bildet ser man hvordan bandene på båten Sørenga 7 stikker utenfor skoget. Dette har jeg tolket som en illustrasjon på hvordan bandene har gitt etter for vekta av massene de har ligget under, og blitt presset ut. Formen på skroget er basert på digital oppmåling av pappmodellen. Jeg gikk ut fra at man etter å ha montert hudbordene ville få en mer sannsynlig skrogfom enn om man bare baserte seg på bandene. I pappmodellen varmet jeg opp plastmodellene av band og fikk dem slik til å passe. I den digitale modellen må jeg bøye dem til digitalt. Det jeg ikke har gjort enda, Lars, er å sammenligne med originale snitt fra felt, men det får bli en annen dag.

Hva var naglene laget av?

Nå har arkeologene også fått lov til å bidra i bloggen! Vi har i dag fått noen resultater på analyser av vedart i naglene til BC6. Det viser seg at naglene i saumen er spikket av furu, og at kilen er det samme. Den ene prøven av nagle fra band som jeg sendte inn i denne omgangen er i eik, og også her er kilen i samme materiale som nagla. Jeg er litt usikker på om denne nagla er fra et eikeband eller et furuband - så vi bør nok sende inn noen flere prøver av bandnagler. Én av saumnaglene (et løsfunn) var selje eller osp, men de øvrige fem var altså furu.

Spikk i vei, Lars! Det skal jo produseres noen stykker.