Akterspeil

Jeg har begynt å lage akterspeil. Under arbeidet har jeg tenkt på om det er riktig det vi gjør - å bygge speilet etter at vi har satt opp bordleggning, eller om vi skulle ha gjort motsatt. Det er ting som gjør at jeg heller mot at speilet er bygget før bordleggningen:

- Speilet som er funnet til Barcode 1 er bygget slik at bandene, som bordene sitter fast i, er tappet inn i stevnen. Hvilket viser at det satt der før bordene.

- Det er ikke en rett kant på den delen av bordene som stikker ut bak speilet, hvilket antyder at de er kappet en og en, dvs ved montering. Det kunne de gjøre fordi de visste eksakt hvor speilet var. Nå, når jag bygger speil etter bordleggning har jeg valgt å ha et lite overskudd på bordene, fordi jeg ikke var helt sikker på hvor speilet vill havne. Dette overskuddet må jeg kappe nå, når speilet er på plass og da vil det danne seg en rett kant bak speilet - dvs at alle bordene vil stikke ut like langt bak speilet.

- Det ville vært fint å ha et speil å henge opp bordene i under bordleggingen. Som det var nå, uten speil, ble bordene hengende ute i frie luften og måtte støttes opp for å holde seg på plass. Tungvint og med risiko for at ting skulle komme seg ut av riktig posisjon.

Til skogen

Vi manglet et par emner; et bottenband og en rogn. Derfor måtte vi en tur til eikeskogen. Etter en samtale med Nicolai Bjørnebye (som styrer om eiketrærne på Follo museum) i fredags, så lå det en eik og ventet på oss i lørdags. Vi dro ut med maler og sammen med Nicolai saget vi ut det vi trengte på plass. Vi vil takke Nicolai for hjelpen, han er en fantastisk hjelpsom og hyggelig mann.

Ripa ferdig

Da er Barcode 6 ferdig bordet. For en herlig følelse ! Det hele har gått fint, men med utfordringer. Selvfølgelig. Det ene er at vi ikke hadde lange nok bord for å lage ripa med bare en skaring, det måtte bli to. Det er jo ikke så farlig, men når de fleste andre detaljer er så autentisk laget hadde det vært morsomt å få til dette også.

Den store utfordringen med ripa var rett og slett å få bøyd på de fremre bordene. Selv med to skaringer blir de fremre bordene lange. Og nå, når båten er så rund i forskipet må bordene peke langt ut i siden etter at de er festet mot forstevnen, og deretter blir bøyd på langs siden på båten. Problemet er at BåtLab'en rett og slett er et altfor lite verksted for et såpass svær båt som bc6. Løsningen fikk bli at jeg laget en mal av krumningen på 8. bordet, som jeg så brukte for å lage en fikstur på utsiden verkstedet. Jeg laget et prøvebord som jeg bøyde på fiksturen, etter steaming, for å se om alt passet. Det var brukbart, men et par justeringer måtte til. De riktige båtbordene fikk sitte på fiksturen over natta før jeg begynte med tilpasning på båten. Krumningen stemte meget bra, det var nesten bare å løfte bordet på plass.

En forskjell mot tidligere er at ripa ikke har noe innhogg på forstevnen, slik de andre bordene har. All felling skjer på bordet, der det ligger an mot stevnen. Stevnen ved ripa er en påskjøtet del, som høyst sannsynlig kommet på etter at båten ble ombygget og fikk et ekstra bord.

Beter - Hvor ??

I dag har Terje og jeg atter en gang stått et par timer ved modellen for å spekulere om hvor det har sittet beter i bc6. Teorien er at betene er fjernet for å brette ut skroget , slik at det kan brukes som underlag for landvinning ved et kajanlegg. Ikke bare seksern, men samtlige Barcode-båter var i denne tilstanden.

Det finnes en bete og et par knær i funnet som muligens skal sitte i bc6, men som vi ikke har lyktes i å plassere. Gjenstår da å tolke andre spor, som kan vise vei. Vi ser på en opplenge , nr 31 som står på bottenband 57, at den ved 8. bordgang har ett innhogg på siden som fortsetter opp til ripa. Densamme opplengen er trenaglet opp til 7. bordgang, men ikke i 8. og 9. , som andre opplenger. Tolkningen vi kommer opp med, er at her kan et betekne ha stått, helt inntil opplengen. Beten er naglet, mens opplengen ikke er det. Dette kan ikke verifieres på bordleggning, fordi det mengler bord i dette område.
Noe lignende finner vi ved opplengene over bottenband 62, men her må tolkningen bli at beten har stått oppe på opplengen, som da tar slutt ved 7. bord.

Legger inn et par bilder i morgen.

Sagspor i sua

På de originale materialene ser vi spor etter sag. De kan ofte sees i suene fordi resten av bordene som regel er dekket av tjære. Tolkningen er naturlig nok, hvilket også er riktig, at bordene er saget ut fra stokken på oppgangssag eller med håndsag. Men jeg grunner på om det kan finnes fler forklaringer.

For en tid siden fikk jeg hit et furubord fra Folkemuséet som er håndsaget ut fra stokken. Sagsporene på det er uregelbundne, både i avstand og vinkel. Men i gjennomsnitt er avstanden på rundt 5-6 mm mellom sagsnittene.

På noen av bordene i botten på BC6, som vi studerte meget inngående, kan vi se sagspor i suene. Felles for de, er at avstanden mellom sagsnittene ikke er mer enn 1-3 mm. Jeg lurer på om de kan være spor etter en tilpasning, der båtbyggeren har dratt saga mellom bordene. Det var nemlig noe jag gjorde for et par uker siden; et bord som jeg hadde hogget ned tykkelsen på var temmelig ujavnt i sua. Det lå altså ikke noe godt mot det andre bordet. For å jobbe ned toppene, raskt og uten en masse merking+ at ta ned bordet, dro jeg en sag mellom bordene. Sporene jeg fikk etter den operasjonen var helt lik de som vi så på originalmaterialene.

Dette skal jeg huske på, slik at jeg kan undersøke dette mer inngående da materialene kommer opp fra konsrveringsbadet.

Ny medarbeider

Vi har fått en ny medarbeider i BåtLab'en, Izabela fra Polen. Hun har en master i Kulturminnevern og kurs i praktisk bygningsvern. Dessuten har hun studert norsk hjemme i Polen, slik at vi slipper å lære oss polsk. Hun begynte i går og viser god talent i å felle for hodet til trenaglene og for utkilningen på bandene. Dette skal nok bli bra, når hun blir litt varm i klærne. Her ser dere henne i ferd med å skjære ut for en nagel...med et leende som jeg tror ikke går vekk med det første - hun er en skikkelig humørspreder!

Ripa

Jeg i gang med ripa. Det ble slik at vi hadde ikke materialer til å lage den med bare en skaring. Til det var materialene altfor oppsprukne i endene. Jeg har montert de begge bakre bordene på begge sider. De fremre bordene blir en litt større utfordring, dels fordi de er såpass lange at BåtLab'en ikke er stor nok til at jeg kan bøye dem på her inne (i hvert fall ikke på BB). Det ville jeg nok uansett ikke ha gjort fordi de ikke bare er lange, men også ganske brede helt frem mot stevn. Og stevnen er nå, ved 9. bordet/ripa , en påskjøtet del som er spikret fast med noen få spiker. Jeg mistenker at det er risiko for at jeg vrir den ut av posisjon om jeg hadde bøyd på bordet direkte på båten, uten forbøying. Derfor vill jeg bygge meg en fikstur på utsiden av BåtLab'en, hvor jeg overbøyer de steamede bordene, for deretter ta dem inn og begynne med tilpasning. Det blir spennende, noe slikt har jeg aldri prøvd tidligere. I en bok som jeg nevnt, "Skeppsbyggerij" av Åke Rålamb från 1691, vises et par karer som driver med akkurat dette - nesten; De driver og bøyer bordene over åpen ild.

Så må jeg også vise hvor flott det blir når vi har kilt fast våre håndspikkede trenagler.

22.07.11

Det er søndagen 240711, halvannen dag etter de fryktelige hendelsene på Utøya og i Oslo.

Jeg er på jobb, som jeg også var i fredags ettermiddag og hele dagen i går. Da bomben gikk av ristet muséet, som ligger flere km fra regeringskvartalet, og gjestene kom løpende til resepsjonen og lurte på om det var jordskjelv. På kvelden så og hørte jeg ambulansene som kjørte i skytteltrafikk langs Drammensveien. Det hele var uvirkelig.

Muséet holder stengt i helgen pga det som er skjedd, men jeg jobber fortsatt. Det er ikke lett, jeg klarer nesten ikke å konsentrere meg på det jeg skal gjøre. Radion står på, de forferdelige nyhetene strømmer ut. Av respekt for alle de rammede burde også jeg legge ned mine verktøy og gå hjem. Men... vi har en båt som MÅ være ferdig på kulturminnedagen 11/9 og det er mye som står igjen. Og jeg NEKTER å la en totalt sinnsforvirret rasist ta den gleden, som sjøsettingen og arrangementet kommer til å bli, fra oss. Derfor fortsetter jeg. Ikke som om ingenting har skjedd. Men jeg fortsetter...

8. omfar

Heisann.

Da var ferien slutt. Endelig !! Det går jo nesten ikke an å slappe av når en vet at bygget står still og sjøsettingen nærmer seg. Men joda, det ble noen deilige strand-dager ved hytta i Sverige. Og en herlig dag på Liseberg med barna og tremenningene deres. Herlig fordi det regnet og da slapp vi å stå i en eneste kø. Barna kjørte "Balder", den største berg-o-dalbanen, 7-8 ganger og jeg kjørte "Kanonen" sikkert 5 ganger. Jada, jeg vet, det var ikke dette bloggen skulle handle om...

Jeg har startet med 8. omfar og har allerede montert aktre bordene på SB og BB, samt midte på SB. Midt på BB og fremre på SB er steamet og vridd på. Trolig på onsdag, men helt sikkert på torsdag, vill 8 omfar være ferdig.

Fremre bordet på SB er smalt opp mot stevnen, så da passet det å ta et av alle bordene vi har med endesprekker, fordi bredden var ikke større enn at det fikk plass på ene siden av sprekken. Vi har dessverre ganske mange bord med endesprekker, og det har vi oss selv å skylde fordi vi ikke fikk til noen god lagring etter saginga. De ble liggende ute på sagbruket, riktignok med vanning med det var ikke nok i solsteiken forrige sommeren.

Ripa skal lages av bare 2 biter, hvilket medfører at vi trenger 4 lengre bord. Mmm, det kan bli problematisk...

To omfar igjen

Da er 7. omfar på plass. Det var litt knotete fordi de fremste bordene kun var knappe to meter lange, hvilket medfører at skaringen havner akkurat i baugen hvor det er som mest krumning. Å få det utvendige 24 mm tykke ekbordet til å ligge pent i skaringen blir en "omvendt" operasjon, sammenlignet med en vanlig skaring. Normalt feller man på innsiden skaringen, på det bordet som ligge utvendig i en skaring. Her, hvor det ikke er mulig få bøyd det helt inn ville det blitt en glipe i bakkant på skaringen hvis den ble fellt på vanlig måte. Det blir nesten ikke fellt i den hele tatt på innsiden hvilket medfører at bakre kanten blir nesten like tykk som bordet for øvrig. Det er jo ikke pent, derfor blir utsiden hogget ned slik at bakre kanten av skaringen får vanlig tykkelse, dette gjør at skaringen ser helt normal ut likevel. Den som ikke er klar over denne problematikk vil ikke tenke på at det er noe spesiellt.

Nå skal jeg ta litt ferie. I utgangspunket hadde jeg tenkt å ha 3 uker, men det så blir det ikke. Dels er det en jobb i verkstedet hjemme på Hadeland som vil ta mandag til torsdag i neste uke. Dels må jeg nok bruke siste uken her, fordi vi trolig ikke får hit den skipstømreren fra Limfjordsmuséet, som vi hadde håpet på. Jaja, sånn går no dagan... Det får bli mer ferie etter at båten er sjøsatt.

7. omfar og poesi

Hei.

Her sitter jeg, klokken er 19.52 og bak ryggen min ligger 7. bord foran på SB, i dampkassen. The show must go on, som det sies, selv om det er St.Hans. Særlig denne showen, for den skal ha stor premiere 11/9 og det ville vært dumt om ikke hovedrollsinnehaveren var ferdig.

Mennesker med tunge plastposer går forbi på utsiden BåtLab'en, de er nok på vei til en eller annen fest. Jeg feiret i dag på min måte, ved å spise en kebab, som omveksling til brødskiver og frukt som jeg levt på siden i mandags. Den var god, men litt for svær, som de ofte pleier å være. Egentlig er jeg veldig glad i biff, lurer på hvorfor jeg aldrig kjøper det...prisen...hmm. Jaja, jeg får jobbe på, så får jeg nok råd til biff en gang... Men først, litt poesi:

Ode til Stutt-Tjukken

Stutt-Tjukken seilte en gang så stolt i vår by
Han var tjukk, han var staut; det var hans ry
Så ble han krenket
noen ham senket
Men det var da - nå bygger vi opp ham på ny


.

7. omfar og et problem

Nå har jeg vært en uke på Hadeland igjen. Igår begynte jeg med 7. omfar, men før det sjekket jeg, og justerte, bordvinkler på 5. og 6. bord. Noen steder hadde bordene kommet ut av riktig posisjon, vinkler og posisjoner jeg er helt sikker på at de hadde da jeg forlot båten for en uke siden. Det gjelder spesiellt steder hvor bordene ikke er skoret fra ut- eller innsiden. For å oppnå riktig legg bruker jeg hovedsaklig to metoder: Først vil jeg bruke overskuddet i bordets bredde for å løfte/senke bordet i endene eller på midten og dette er ofte nok ved moderat bøyning/vridning. Så skorer jeg fra ut- eller innsiden, hvis det er nødvendig med mer vrid eller bøy.

Men alltså, det ser ut til at ting skjer etter at jeg har montert et bord og hvor det ikke er spent opp med en skore. Jeg lurer på om det kan ha å gjøre med at vi bruker råe materialer; disse kommer inn i BåtLab'en, blir jobbet med under en dag og deretter montert. Så vil de etterhvert tørke og krympe, selv om vi gjør det vi kan for å bremse/forhindre dette. Hvis da 5. bord driver og blir smalere tenker jeg at det vil få følger for 6. bordgang, som må følge med litt ned og inn.

6.omfar ferdig

Herlig :)

6. omfar er montert og nå begynner man virkelig å se volumen i båten. Sammenlignet med f.eks en Åfjordsbåt på samme lengde er vi omtrent på riphøyde midskips, men vi mangler altså fortsatt 3 bord !

Nå har jeg hatt flere bord med forskjellig tykkelse og det er noen ganger problematisk. Styrbord foran var opp til 27 mm ( mot 23 som er vanligst) og det var såpass vanskelig at jeg valgte å hogge det ned mot 23.

Som vises på bildet er også fire bottenband montert.

6. omfar.

Som nevnt ble 5. omfar ferdig i fredags. Vi er nå i gang med 6. omfra og har festet aktre bordene på både SB og BB. Samtidig jobber vi med bottenband go påskjøting av forstevn.

To bottenband er montert og hvis alt går etter planen vil to til være montert på fredag ettermiddag.

Påskjøtingen av forstevnen ble ferdig for ca en halvtime siden. Det ble ikke helt som på modellen fordi jeg hadde laget avsmalingen på forsiden av stevnen, i området hvor skjøten er, en tanke for butt. Derfor valgte jeg å tynne et par mm for baksiden av forstevnen, slik at ikke stevnen skulle bli for tynn på forsiden. Det ble greit, men stevnen er nå litt tynnere enn den skal være i tuppen.

Vi har også gjort opp en fremdriftsplan opp imot sjøsettingen. Ifølge den skal 6. omfar være ferdig og 7. påbegynt denne uken, og 4 bottenband skal være montert. Det skal gå greit, men jeg får ta helgen til hjelp.

Tjæreprosjektet i gang

Her ved Norsk Maritimt Museum finnes mennesker som kan de utroligste ting. En av dem heter Inger Marie Egenberg og hun har doktorgrad i tjære. De kunnskapene kommer godt med da en skal bygge en renessanse-båt.

På bildet ser dere John og Inger Marie i "arbeid".

Barcode6 er, som dere lesere allerede er kjent med, en båt hvor samtlige flater som ligger mot hverandre, og som skal være vanntette, er bearbeidet med øks (med noen ytterst få unntak). Det vil si at avsikten ikke er at båten skal bli tett ved hjelp av gode tilpasninger. I funnmaterialet finner vi, i suene, store sammenhengende kakestykker som består av tjære og dyrehår. Noe av tjæren er sannsynligvis applisert før bordet ble montert, for å holde dyrehårene på plass, men vi tror også at det er tilsatt tjære etter at båten er ferdig bordet.
Vi ser for oss at oppvarmet innkokt tjære blir hellt i suene, hvorpå den renner inn i sua, blir fanget opp av hårene, fyller ut lommer, og til slutt stivner.

For å gjennomføre denne siste operasjon trenger vi en tjære av riktig innkokningsgrad og riktig kvalitet, som blir passe seig når den er avkjølt uten at den blir rennende da sola steiker på båten.
Inger Marie sin forskning viser at tjære ikke bare er tjære. Det som kommer tidlig ut fra milen er noe ganske annerledes enn det som kommer senere. Det vil si at tjærens egenskaper varierer avhengig av når den rant ut fra milen.

Vi har nå fått hit 3 kanner tjære fra en mile som Inger Marie brente mens hun jobet på NIKU; en fra tidlig i prosessen, en midt i og en fra slutten. Disse tre produkter driver vi nå og koker for å se hvordan de forandrer seg. Fra hver og en av de tre tjærefraksjonene lager vi tre kok; en som kokes 60 min, en 90 min og en 120 min. Alt ved 190 grader.

Vi ser at tjæren som kommer tidlig fra mila blir vesentlig tykkere, ved innkokning, enn den som kommer senere. Den "tidige" tjæren som er kokt i 120 minutter er nesten hård som glass, mens de to "senere" fortsatt er mulige å røre rundt i.
Rapporterer på nytt da vi har kommit frem til noen konklusjoner.

5. omfar blir ferdig i dag.

Om et par timer monterer jeg siste bordet på 5. omfar, og jeg har allerede startet med 6. omfar på styrbord side mot akterspeil. Dette blir det første bordet i båten hvor det kommer med geitved; der vil være litt igjen i sua mot 6. bordgang.

Ting går greit fremover og vi fokuserer på å holde tempoet oppe slik at båten kan stå ferdig 11/9, da den skal sjøsettes.

Skru på radion !

I morgen fredag 3/6 mellom 8-8.30 vil det bli sendt et innslag på NRK P2 Kulturnytt, som ble tatt opp i BåtLab'en i går. Det handler om hvordan BåtLab'en får hjelp av en klasse videregående elever fra Stovner med å spikke trenagler som skal brukes til å feste innved med.

En interessant skaring

Denne skaringen er interessant av to grunner. Det ene er at den sprekker, et problem vi har hatt en del av. Materialene vi bruker er bortimot råe, hvilket gjør at de begynner å tørke og krympe da vi tar dem inn i BåtLab'en. Selv om vi jobber hardt for å sakte det ned; dels ved at vi har en luftfukter igang 24 timer per døgn, dels ved at vi stryker på linolje jevnelig.
Lenger ned i båten har vi sett lignende sprekker åpne seg. Etter en tid, da resten av bordet følger etter, lukker seg sprekken og blir nesten usynlig. Vi får se da båten kommer på sjøen hvordan disse skaringen vil oppføre seg.


Det andre interessante med skaringen er at vi har puttet deler av museumdirektøren i den - også han har levert sitt bidrag i form av håravklipp. Dessverre var batteriet i kameran tomt da jeg skulle ta bilde av det, men jeg kan fortelle om et sølvfarget hår med mørkere innslag. Det hele så meget flott ut, men jeg er den eneste som vil få se det...

Feil !

Nå får BåtLab'en svi for at de har leid inn billig arbeidskraft fra øst, jeg har nemlig gjort en feil.

Femte omfar, styrbord, består av 4 bordbiter. Nummer 2 fra akteren er en kort stump, 90 cm lang, som blir skaret i kanten av et band hvilket vises i modellen. Denne skaringen misset jeg og har følgelig laget bordgangen av 3 biter istedenfor 4.

Sånn går no dagan...

Grå ku ?

Professor emeritus Arne Emil Christensen, var innom for et par uker siden og leverte sitt bidrag til Barcode 6. Han hadde vært hos frisøren og kom med en liten pose hårlokker.

Lokkene ble i dag brukt da det aktre bordet på styrbord side i 5. omfar ble montert. Rent faglig mener jeg at hårlokkene til Arne Emil var av en bra lengde og passe "stri", men samtidig "fluffy" nok, for å utgjøre et godt tetningsstoff.

BåtLab'en takker for bidraget og tar gjerne imot fler (vi har allerede noen fler som snart vil bli montert - blir offentliggjort på bloggen)

4. omfar ferdig

Fjerde omfar er er ferdig og vi har begynt på femte. Noe som kan være verdt å nevne fra 4. er at jeg nå blitt oppmerksom på en problemstilling som jeg regner med at de som bygget bc6 i 1595 måtte håndtere. Enten slik som jeg har måttet gjøre - ved hjelp av ekstra jobbing med skorene. Eller kanskje det var uproblematisk for dem hvis de bygget på sjabloner ? Ja, det er riktig , jeg holder døren åpen for at spantsjabloner er brukt, som jeg skrev et par innlegg tilbake.

Det er slik at bc6 er bygget av bordleggningsmaterialer som er saget både for hånd og i oppgangssag - og deretter ikke justert gjennom høvling/skjøving. Det vil si at hvert enkelt bord kan variere litt i tykkelse; de fleste bordene har en tykkelse rundt 20-25 mm, med unntak for kjølbordene som er 30 mm og hogget på en side.

Vi har saget vårt materiale på en liggende båndsag, en Woodmizer, for å få en overflate som ligner på originalets. Under saginga, hvor jeg deltok, ga jeg beskjed om at vi skulle ha en tykkelse på 23 mm, men det viser seg at heller ikke en Woodmizer ikke er helt nøyaktig. Også vi står igjen med materialer hvor noen ligger et par mm over eller under 23 mm.

På de fremre bordene fikk jeg fullt utslag. Jeg velger alltid det bord hvor jeg trenger å hogge vekk så lite som mulig, som en båtbygger alltid vil gjøre, og dette medførte at de bord jeg valgte til styrbord og babord, mot forstevn, hadde en forskjell på hele 5 mm. Styrbord er 20 mm og babord er 25 mm. Jeg valgte likevel å bruke dem fordi slikt også skjedde i 1595, også må det jo prøves...

Det betyr at jeg må jobbe mer med skoringa for å oppnå symmetri i skroget. Det krever opmerksomhet. På styrborsiden var jeg nær ved å ende opp med en liten "knekk", istedenfor en myk bue, i bordet der skoren var plassert. Et steamet 20 mm fersk eikbord blir ganske mykt.

Jeg har opplevt noe lignende en gang jag bygget en Åfjordsbåt i lerk. Åfjordsbåten er en granbåt, der samtlige bord blir vridd på uten noen form for oppvarming. Noen bord, f.eks. rembordet - det 1. bordet etter halsen, har en ganske ekstrem vridning på kort strekning hvor det blir skoret hardt. Mine lerkmaterialer var helt umulige å få i fasong uten steaming - men da var de til gjengjeld så myke at de var nesten rette frem til skoren, der de fikk en kraftig knekk. Jeg ble tvungen til å utvikle en teknikk hvor jeg plasserte en lekt på innsiden bordet, under skoren, for å fordele kreftene slik at jeg fikk en pen bue i bordet.

Det er altså ikke bare bare å bygge en båt med skorer, da materialene varmes opp og blir myke. Jeg lurer litt på om ikke oppvarmede materialer er noe som hører mer hjemme, og passer bedre, i kravellbygging og i klinkbygging på spantsjabloner, hvor man bordlegger på spanter/sjabloner.

Vi kikker tilbake

I oppsummeringen - http://baatlaben.blogspot.com/2010/09/modellen-ferdig-oppsummering.html - skrev jeg litt om byggemetode for BC6. Vi ser på modellen at ved mange skaringer har ikke bordene samme bredde, hvilket får meg til å lure på om bordene er skytet til ( justering av bredden/overkanten ) etter de er kommet på båten, som det vanlige ved tradisjonsbåtbygging, eller før. Fordelen med å gjøre det før de monteres, er at det da også er mulig å gjøre brunfellingen ( fellingen på sua i overkanten av bordet ) før bordet monteres. Normalt er det ingen problemer å gjøre det på båten så lenge man bruker en høvel, men på denne båten er all felling utført med øks. Det vil si at man må sitte "oppned" ved siden av båten, i en meget uergonomisk stilling. Alternativet med å gjøre det før, samtidig som man gjør de øvrige operasjonene, er at arbeidet kan utføres i en akseptabel stilling.

Denne typen båtbygging, hvor veldig lite gjøres med bordene etter at de er montert på båten peker egentlig fremover i tid, da båter blir bygget på spantsjabloner. Nå har jeg funnet en tegning i en bok av Åke Rålamb, 1697, hvor en båt står oppstilt under bygging med noe jeg tolker som spantsjabloner. Dette er riktignok 100 år senere enn BC6, men jeg mener at det viser at det ikke er utenkelig at båten er bygget på sjabloner.

Her er to bilder som illustrerer hogging av brunfelling, dels på båten og dels ved siden av båten. Jeg er sikkert ikke så god som renessansemenneskene i å håndtere en øks, men jeg kan fortelle at det er en skikkelig "dritjobb" å brunfelle med øks, med bordet festet på båten.

En god medarbeider kommer på jobb

Dette er John, som akkurat kommet på jobb til BåtLab'en. Han tar ikke buss, ikke heller kjører han bil. Han kunne ha gått, det ville nok tatt omtrent samme tid, men han velger å padle kajakk

Nå bygger vi speilbåt !

Vi er i gang med 4. omfar. Begge bordene, SB og BB, mot akteren er montert på båten og nå har vi altså begynnelsen på vårt akterspeil.

Mer om 3. omfar -problem, løsning og metode

Sitt ned, konsentrer deg og følg med nå:

Under arbeidet med 3. omfar hadde jeg noen problemer med legget ved målestasjon 2 og 3 (i baugen i føren) . Målene - legg og bredder - er tatt ut fra modellen og tegningen, som er basert på 3D-oppmålingen av modellen. Ved stasjon 2 hadde vi notert oss et legg på 53 grader og ved stasjon 3, 80 cm bak stasjon 2, var legget 36 grader. Altså en forskjell på 17 grader på en strekning av 80 cm. Problemet var at jeg hadde vanskeligheter med å vri bordet så kraftig at jeg fikk riktig legg ved begge stasjoner. Spørsmålet ble : er målene riktige, er modellen korrekt tolket , eller er det jeg som må gjøre noe annerledes for å få det til i full skala ?

Vi startet med å dobbeltsjekke våre mål: Først kikket vi på modellen. Da vi har tatt vinkler direkte fra modellen har vi brukt en liten digital vinkelmåler som vi har plassert direkte på pappbordene. Det er relativt uproblematisk midt i båten, der bordene ikke skrår inn mot stevn. Men mot stevnene (som ved stasjon 2 og 3), der bordene skrår kraftig inn, er det ikke lett å plassere vinkelmåleren korrekt. Den skal stå eksakt i 90 graders vinkel mot kjølen, rett over målestasjonen, som er markert på kjølen. Ved oppmålingen har vi gjort dette på skjønn, men nå da vi ville sjekke at vi hadde gjort riktig la vi opp til en mer omfattende operasjon. Vi la opp en pinne tvers båten, så hengte vi opp et lodd slik at spissen sto rett over merket på kjølen og snoren såvidt rørte ved pinnen. Pinnen ble justert slik at den lå vinkelrett mot kjølen. Fra pinnen loddet vi oss så ned til den punkten på bordet ved snittet som skulle måles. Vinkelmåleren ble plassert på merket og fra pinnen kunne vi sikte slik at måleren sto vinkelrett mot kjølen. De nye avlesningene viste 37 resp. 48/50 grader - altså ikke mer enn 11-13 graders forskjell.

De nye målene ble sammenlignet mot tegningen og vi kunne se at de stemte bedre med de tatt fra tegningen. Med utgangspunkt i utfallet av øvningen vil vi heretter stole mer på tegningen og mindre på de mål vi i første runde har tatt selv fra modellen. Og med de nye målene var det greit å vri opp 3. bordgang...

Årsaken til at vi i starten gjerne ville ta mål fra modellen, i tillegg til de fra tegningene, var todelt. Det ene er at tegningene oppviser plasser hvor bordene er plassert slik i forhold til hverandre, f eks at de ikke har kontakt i sua, slik at det fantes grunn til å mistenke at noe ikke stemte. Det andre er helt enkelt et ønske om å dobbeltsjekke for å unngå feiltakelser.

Tja, det var vel det hele....

Påske - 3. omfar på plass

Puhh ! Jeg må si at det er stor forskjell å jobbe i BåtLab'en når ikke mine medarbeidere, John og Håvar er her. De gjør en kjempeinnsats bare ved å være her og snakke med muséets besøkere. De siste 3 dagene har jeg fått ta meg av det selv. Det er forsåvidt trivelig, men ettersom jeg hadde tatt mål av meg å få montert 3. omfar ferdig før jeg dro på påskeferie ble jeg etterhvert litt stresset.

Men det gikk ! Nå er bordene på plass og jeg kan dra på ferie med god samvittighet.
Her kommer et par bilder.

3. omfar snart ferdig

Rett bak ryggen min ligger nå fremre bord på babord i steamkassen. Om ikke lenge vrir jeg det på plass, så får det sitte der til i morgen da jeg vil tilpasse og montere det. I mellomtiden kommer jeg til å vie litt oppmerksomhet til akterstevnen. Her er en del ting jeg fortsatt ikke forstår, som har med oppbygningen av akterspeilet å gjøre. Jeg skal komme tilbake til det i et eget innlegg, så får vi se om dere lesere kanskje kan være til hjelp.

Seilmakeren på besøk igjen

For halvannen uke siden var Jørn, seilmakeren vår, her på besøk. Det er han som tar seg av rekonstruksjon av rigg og seil.

( På bildet her til høyre ser dere ham i samtale med Arne Emil Christensen og Tori Falck, som begge er viktige bidragsytere til det som skjer i BåtLab'en. )

Han var her for å se på spor i båten, fortrinnsvis i ripa, etter vant, hals og skjøte. Hull etter hals og skjøte er spesielt interessante fordi det forteller bredde på underliket . Etter mange turer frem og tilbake har vi nå lokaløisert et hull som høyst sannsynlig er hull etter halsen. Dette hull sitter plassert slik, i forhold til masten, at vi får et underlik på 4 meter. Med utgangspunkt i dette kan Jørn, ved hjelp av samtidige avbildninger av båter med seil, danne seg en hypotes av seilets høyde or dermed areal. Blir spennende å se hva han kommer opp med.

3 omfar

Turen er kommet til 3. omfar. Vi har allerede montert bordene mot akterstevnen og stykkene på midten. Bak ryggen min, akkurat nå, ligger fremre bordet på styrbord i steamkassen. 3. omfar er det siste som ligger mot akterstevnen, neste vil bli brettet ut for å begynne å gi plass for speilet som etterhvert skal bygges. Det begynner definivt å se ut som en båt og den er allerede 130 cm bred. Det ser ut til å bli trangt om plassen her; verkstedet er bare litt over 4 meter i bredde, og båten skal bli nesten 3 meter bred.



Vi vil også starte med å legge i band nå. Band nr x054 ligger akterover og går opp til 3. bordet. Flere band går opp til 4. bord og de vil vi starte med så snart 4. bordgang er på plass. Vi har også en utfordring på akterstevnen, hvor det kommende speilet skall sitte. Det er fortsatt ikke helt klarlagt hvordan speilet skall sitte mot stevnen ; det vi kan se er en fordypning som går parallelt med innhoggenen der bordene tidligere satt, da båten var spissbåt.

Jo, det er fortsatt liv her...

Den ivrige bloggleseren kanskje lurer på hva som er på ferde, hvorfor skjer her så lite ? Jo, forrige uke gikk "rett i dass", som dere nordmenn liker å si - og i dette tilfelle stemmer det både bokstavelig og biledlig. Jeg var i BåtLab'en på mandag, men var syke resten av uken i en eller annan omgangssyke/matforgifning. Er fortsatt ikke helt i form.

Det ble i hvert fall gjort noe - de bakre bordene i 3. omfar ble satt på plass. Jeg får legge inn bilder da jeg er tilbake i pølsebua på mandag om en uke.

Kanskje jeg kan underholde dere med litt statistikk for bloggen inntil videre ? Leste akkurat følgende:
Totalt antall visninger: 7534 st
Visninger sist måned 1119 st
Visningar i lender - etter antall visninger: Norge, Sverige, USA, Danmark, Tyskland, England, Russland, Bosnia-Hercegovina, Latvia, Frankrike. I denne oversikt listes bare land som har mer enn 20 visninger.

Positivt overraskende resultat fra Bosnia og Latvia, får jeg lov til å si.

Hilsen
Lars