Svenn Wold, Lars Stålegård og John Duglas nyter morgensolen utenfor BåtLab'en.

Dokumentasjon

torsdag 9. september 2010

Ripa








Denne gang skal jeg skrive en lang fortelling om et eneste bord. Det handler om bordet x067, ripa på SB i føren. Det finnes nok en ørliten risiko at det kun er de aller mest interesserte som orker å lese alt, men belønningen for de som likevel tar seg tiden er lærdom som kan være god å ha med seg i livet ;) .
Som ekstra gulrot ligger det en overraskelse lurt inn i teksten. Den som finner overraskelsen kan komme til meg i båtlaben (eller ringe 95 99 28 48 for de som befinner seg på andre plasser i verden), så skal vedkommende få en premie.

Dette bordet har gitt meg en hel del hodebry, men har også lært meg viktige ting, bl.a. om hvordan ting påvirker hverandre i en tredimensjonal skapelse, som et båtskrog er. Jeg fikk også erfare at min intuitive skepsis til noen av løsningene som ble prøvet, var til hjelp for å finne frem til bedre løsninger.

Nå skriver jeg rett fra boka (som jeg skriver i båtlaben) .

Bord x067 , før - 9. omfar/ripa.

Bordet er intakt fra før til skaring og har en lengde på 4 meter. Underkanten er uskadet, mens overkanten er slitt langs hele bordet. Ved prøving finner jeg at underkanten/sua ikke stemmer med overkanten på 8. bordgang. Jeg lager et prøvebord som passer for å sammenligne avviket. Prøvebordet viser en underkant som er markant mindre buet enn originalet. Originalet har også problemer med sømhullene mot 8. Hvis første hull mot stevn og den akterste 1,5 metern legges til å stemme, vil et parti i skotten ha hullene altfor lavt i forhold til 8. , opptil 7-8 mm. Hvis jeg gjør motsatt og passer inn hullene i skotten ligger bordet altfor i før og midskips, spesiellt i føren hvor bordet ligger langt over overkanten på 8. Samtidig med disse problemene foreligger også en forskyvning av hullene på langs. I det område hvor bordet kun ligger an mot x068 er avstanden mellom hullene lenger, slik at hvis jeg nåler første hull i mot føren, vil siste hull mellom x067 og x068 ha en forskyvning på ca 3 mm, der hullet i x067 ligger akter om det i x068. Med ovestående oppsett vil likevel de hullene i x067 som ligger mot x069 ligge ca 2 mm før om de i x069. Her kan muligens skaringa mellom x068 og x069 spille inn. Enden på x068 er nesten ikke tynnet i det hele tatt, samtidig som dokumentasjonen ikke viser at x067 er fellt over skaret.
Jeg har nå tatt en ekstra sjekk i dokumentasjonen og ser at overkanten på x068, i skaringa, er litt tynnere enn de mål jeg har viser. Vi fant et punkt som var nede i 12 mm og hvis jeg ekstrapolerer opp mot bordets originale kant (som mangler pga at det er splittet her) vil det bli enda litt tynnere. Skal justere det så får vi se hvordan x067 legger seg over skaringa.

Etter en samtale med Tori fant vi ut at vi skulle tolke et spikerhull på x067, lengst forover, som søm istedenfor. Da stemmer hullene bedre mellom x067 og x068 og det er ikke lenger en forskyvning i hullene mellom disse begge bord. Dog, den tolkningen medfører at bordet kommer for lavt hvilket vises på nagelhullet i band x065, som da ikke stemmer, samt innfestningshullene for bordet mot stevnen. Går bort fra denne tolkningen

I tillgegg til problemene med å få hullene i sua til å stemme har jeg også problemer med at bordet ikke rekker helt frem til stevnen, slik at spikerhullene i bordet ikke passer mot hullene i stevnen. En tolkning er at stevnen har rettet seg i toppen. Det er en mulighet som støttes av det faktum at både 8. og 7. bord har en mm fram til innhogget mens bordene fra 6. og ned ser ut til å ligge mot sine innhogg. Jeg spenner opp stevnen for å prøve hvordan det påvirker , og mens jeg gjør det løsner jeg på skruene som holder 8. og 7. mot stevnen. Før denne operasjon var avstanden fra toppen på stevnen til fiksturen 5,8 cm , og etter 6,6 cm . 8. og 7. bord har nå lagt seg mot fremre delene av innhoggene sine i stevnen. Ripa flyttes også, som følge av stevnforandringen, et stykke akterover og dermed løses en del av problematikken med forskyvning av hull i lengderetningen. Det er dog fortsatt forskjell mellom x067 og x069, men med nåler satt på skrå går det å få sammen.

Etter en samtale med Terje lager jeg et bord med relativ kraftig hausing (svanhals) som da passer (også nålene i sine huller) overkanten på både x068 og x069. Ved en sammenligning med bordet sånn som det er dokumentert, viser varianten med hausing en linje som ligger en hel cm over i skotten/baugen. Selv om kantbøying av bord kan forekomme, tror jeg neppe at det kan skje i denne omfatningen.
Hvis jeg sikter fra forstevn, og ser den kraftige hausinga, virker ikke denne løsning som et troverdig alternativ - fordi bordleggningen ellers kun har små tendenser til hausing.

Svein Erik Øya (båtbygger)kommer på besøk.
Spontant synes Svein Erik at båten er spiss for å være såpass drøy ellers. Vi ser da på et alternativ hvor vi legger ut den i baugen/skotten for å gjøre den mere butt. Med denne løsning vil overkanten av 8. bord senke seg i skotten , hvilket kan være riktig i forhold til underkanten på ripa. Hvis vi dessuten, i samme operasjon - og som påfølge av forandringa i skotten - kniper inn på bredden midskips, vil overkanten løfte seg her. Begge disse forandringer er ønskelige med tanke på hvordan ripa ser ut inderkant. Vi har fortsatt nagelhullet i opplenge x065 å forholde oss til - vi må prøve å få dette til å stemme også mot ripa. Vi løper også en risiko at lengdeproblematikken (forskyvningen av hullene) kan komme til å forverres da 8. bord krummes mer i skotten. Møte med Svein Erik slutt.

Her avbryter jeg tilpassingsarbeidet med x067 og gjennomfør et lite eksperiment:

Jeg har sett at jo mer et bord krummes, jo mer rynker seg papiret som er limt på innsiden. Årsaken til det tror jeg kan være at pappen vi bruker i bordleggningen tåler trykk dårligere enn strekk. dvs at når bordet krummmes så krymper det på innsiden uten å strekke seg på utsiden. Altså at bordet blir kortere på innsiden.
Jeg tenker at dette kan medvirke til forskyvninger i hullrekker på langs, slik jeg nå opplever i sua mellom 8. bord og ripa.
For å lære mer om hvor stor den eventuelle krympingen er, lager jeg et forsøk hvor jeg først spenner opp et papir på et papp-bord. Dette monterer jeg som fiktivt ripbord og markerer sua, samt to punkter ; en i hver ende. Disse to punkter overførs til overkanten på 8. bord. Nå tar jeg løs papiret fra pappen og spenner opp kun dette som ripbord. Jeg passer inn punktene mot hverandre foran, og sua. Så kontrollerer jeg hvordan punktene i andre enden overensstemmer. Det viser seg at punktene ligger eksakt mot hverandre og det vil si at det ikke foreligger noen problemer med lengdeforskyvninger som er knyttet til krymping av pappbordene.
SLUTT på eksperiment.

Forts bord x067 :
Bordet er nå montert. Skotten er skoret ut slik at båten er blitt betraktelig mere butt i føren. Samtidig har stevnen fulgt etter og blitt enda mere oppreist. Nå er avstanden fra fiksturen 70 mm. Båten er også skoret opp midskips fordi akterenden av bordet ellers ville pekt litt nedover mot skaringa. Det hadde medført en knekk på midten av båten (hvor skaringa er) og dette er ikke sannsynlig, mener jeg.
Mot stevnen er bordet festet i to originale hull . Langs sua foreligger fortsatt en forskyvning på langs. Det medfører at nålene mellom x067 og x068 peker på skrå en vei, mens nålene mellom x067 og x069 peker andre veien. Forskyvningen er opptil 2 mm . Hva årsaken til dette er forstår jeg fortsatt ikke men lar likevel bordet sitte sånn som det gjør nå.

Er det noen som har fulgt med hele veien ?

Ved tastaturet / Lars