Modellen står nå i båtlab'en og skinner. Den er ferdig - foreløping får jeg si fordi at jeg kommer til å kikke på den jevnelig for å se om jeg kan oppdage noe nytt - f.eks hvor den eneste beten som fantes i funnet hører hjemme.
Nå er det tid for litt refleksjon om hva jeg/vi har vært igjennom under modellfasen og hvilke konklusjoner som kan gjøres - om resultater, metoder etc.
Vi startet en gang i februar/mars med å se på og dokumentere originalmaterialene med båtbyggerøyne. Her var det mange ting å se: at bordene var saget med både oppgangssag og håndsag og ikke pusset/høvlet etterpå, at suene kun var bearbeidet med øks, at skaringene stort sett også var bearbeidet med øks med et par unntak hvor det trolig er brukt skjøve, at suer var fellt over skaringer som ikke var tynnet ut i null, at det fantes bord med forskjellig side av margen inn i båten - men at både SB og BB kjølbord i akteren hadde margen ut og var hogget litt i fasong for å passe mot den lange anleggsflaten mot akterstevn, at forstevn satt montert mot kjøl med bare noen spiker uten kne.
Barcode 06 som funn må betraktes som relativt komplett. Vi har, på styrbordsiden mot forstevn, komplett bordleggning fra kjøl til ripa. Kjøl og stevnar fantes, men speilet, som det senere viste seg at denne båten skulle ha, manglet. Det meste av bottenband, mange av opplengene, mastfisk og en keip fantes også. Likevel mangler noe som gjør meg usikker på båtens bredde.
Det vi mangler, som vi gjerne skulle ha hatt, er beter som passer i båten (den vi har, har vi altså ikke lyktes å finne posisjonen til ) . En bete, for den som ikke allerede vet det, en en bjelke som forsterker skroget tverrskips. Hvis vi hadde hatt beter kunne vi vært mer sikre på båtens bredde, fordi lengden på beten ikke vil forandres nevneverdig, selv under det kraftige trykk som BC06 har vært utsatt for i nesten 400 år.
Altså - vi må se på bredden modellen har kommit ut med som noe som er gjenstand for forhandling. Det er mulig å dytte skrogsidene litt ut eller inn, og skroget vil fortsatt henge sammen. Her må vi ta en avgjørelse og det har jeg gjort ved å se på linjen overkanten av ripbordet danner; hvis jeg gjør skroget bredere vil midten på ripa forflytte seg nedover og linjen på overkanten vil etterhvert danne en knekk på midten. Og motsatt... Jeg velger å feste ripa slik at overkanten danner en pen linje hele veien.
Ripbordet ble en aha-opplevelse for meg. Takket være problemene som oppsto, beskrevet i tidligere inlegg, og den relativt lange prosessen for å komme tilrette med dem, skjønte jeg at vanskelighetsgraden med å bygge en rekonstruksjonsmodell er proporsjonell mot muligheten å komme ut med det riktige/sanne resultatet . Dvs at jo mer materiale som mangler desto enklere, fordi det da bare er å lage erstatningsmateriale som "passer". Og jo mer materiale som finnes desto vanskeligere, fordi dette materiale ikke alltid passer sammen sånn som det foreligger. Altså mere jobb for å få det til å gå opp.
En av arkeologene, Andreas Kerr, sa noe klokt da jeg møtte ham i en lunsjpause. Jeg fortalte ham om problemene og løsningen med ripbordet hvorved han kommenterte med "Så bra at vi fant det bordet da" . Det har han veldig rett i ....hvis vi ikke hadde hatt dette bordet ville modellen sett ganske annerledes ut; jeg hadde laget et erstatningsbord som "passet" og vi hadde fått en BC06 som var vesentlig mere spiss i forskipet.
Akterspeilet. Som dere kan se på bilder i tidligere innlegg har jeg montert et
slags akterspeil. Dette er et fotografi fra akterspeilet som er funnet til Barcode 01 (fra samme utgraving), som jeg har skalert slik at det passer i modellen. Det viste seg at fasongen i modellen lå tett opp til fasongen på speilet på BC01, derfor har jeg valgt å tro på den formen vi har kommit ut med.Siden akterspeilet manglet vet vi ikke hvordan det var konstruert, men her må vi ta utgangspunkt i den eneste kilde vi har, nemlig speilet fra BC01.
Litt om byggemetode :
BC06 er en nokså spesiell båt, hvis man ser den med "tradisjonsbåtsøyne" . I tradisjonsbåtbyggingen er vi vant med å bearbeide alt med høvler, slik at vi får pene, glatte overflater. BC06-byggerne har ikke vært opptatt av finishen. Som tidligere skrevet er stort sett alle overflater bearbeidet med øks eller sag, uten påfølgende høvling. Suene, som pleier å være tilpasset meget omhyggelig for å få en tett båt, er på BC-06 kun bearbeidet med øks. Ved skaringer er det utenpåliggende bordet sjelden tynnet ut i null oppe i sua, hvilket medfører at neste bord må felles i sua over hakket/trinnet som blir mellom to bord - og slik er det gjort på noen plasser, mens på andre bord ser det ut til at man kun har satt sin lit til tetningsstoff. Brunfellingen er gjort før bordet er montert (ellers hadde vi ikke sett de store hakkene i skaringene) og det vil også si at skytinga av overkanten er gjord før bordet ble montert (fordi bredden på bordet må bestemmes før brunfellingen) . Det vil si at de operasjoner som i tradisjonsbåtbyggingen blir gjort etter at bordet er montert på båten, er på BC-06 gjort før bordet er montert . Det er ganske oppsiktsvekkende, synes jeg, og påminner mest om modernere trebåtbygging hvor det blir bygget på spantsjabloner. Og denne type båtbygging er ikke kjent før langt,langt senere. Likevel ser det ut til at BC06-byggerne har visst hva de drev med - skrogfasongen vitner om formsikkerhet.
En annen detalje er at på mange band, bottenband men også opplenger, er det laget små huller fra siden på banden som kommer ut i underkanten. En teori er at disse hullene er brukt for å fiksere bandene med små stifter før de blir festet med naglene. Hvorfor ? Muligens at en eller annen sjef bestemmer hvor de skal sitte og så får arbeiderne gjøre grovjobben med¨å nagle de fast.
Sammentaget synes jeg at informasjonen vi får ut av BC06-materialet og modellen vitner om en rasjonell båtbygging hvor det ble lagt vekt på hurtighet fremfor eleganse. Hvordan de løste problemet med å bygge båt som om de hade hatt tilgang til spantsjabloner, før disse eksisterte, er et høyinteressant spørsmål, som vi kanskje kan finne ut mer av da vi bygger fullskalarekonstruksjonen.
