Svenn Wold, Lars Stålegård og John Duglas nyter morgensolen utenfor BåtLab'en.

Dokumentasjon

lørdag 21. mai 2011

Grå ku ?


Professor emeritus Arne Emil Christensen, var innom for et par uker siden og leverte sitt bidrag til Barcode 6. Han hadde vært hos frisøren og kom med en liten pose hårlokker.

Lokkene ble i dag brukt da det aktre bordet på styrbord side i 5. omfar ble montert. Rent faglig mener jeg at hårlokkene til Arne Emil var av en bra lengde og passe "stri", men samtidig "fluffy" nok, for å utgjøre et godt tetningsstoff.

BåtLab'en takker for bidraget og tar gjerne imot fler (vi har allerede noen fler som snart vil bli montert - blir offentliggjort på bloggen)

4. omfar ferdig


Fjerde omfar er er ferdig og vi har begynt på femte. Noe som kan være verdt å nevne fra 4. er at jeg nå blitt oppmerksom på en problemstilling som jeg regner med at de som bygget bc6 i 1595 måtte håndtere. Enten slik som jeg har måttet gjøre - ved hjelp av ekstra jobbing med skorene. Eller kanskje det var uproblematisk for dem hvis de bygget på sjabloner ? Ja, det er riktig , jeg holder døren åpen for at spantsjabloner er brukt, som jeg skrev et par innlegg tilbake.

Det er slik at bc6 er bygget av bordleggningsmaterialer som er saget både for hånd og i oppgangssag - og deretter ikke justert gjennom høvling/skjøving. Det vil si at hvert enkelt bord kan variere litt i tykkelse; de fleste bordene har en tykkelse rundt 20-25 mm, med unntak for kjølbordene som er 30 mm og hogget på en side.

Vi har saget vårt materiale på en liggende båndsag, en Woodmizer, for å få en overflate som ligner på originalets. Under saginga, hvor jeg deltok, ga jeg beskjed om at vi skulle ha en tykkelse på 23 mm, men det viser seg at heller ikke en Woodmizer ikke er helt nøyaktig. Også vi står igjen med materialer hvor noen ligger et par mm over eller under 23 mm.

På de fremre bordene fikk jeg fullt utslag. Jeg velger alltid det bord hvor jeg trenger å hogge vekk så lite som mulig, som en båtbygger alltid vil gjøre, og dette medførte at de bord jeg valgte til styrbord og babord, mot forstevn, hadde en forskjell på hele 5 mm. Styrbord er 20 mm og babord er 25 mm. Jeg valgte likevel å bruke dem fordi slikt også skjedde i 1595, også må det jo prøves...

Det betyr at jeg må jobbe mer med skoringa for å oppnå symmetri i skroget. Det krever opmerksomhet. På styrborsiden var jeg nær ved å ende opp med en liten "knekk", istedenfor en myk bue, i bordet der skoren var plassert. Et steamet 20 mm fersk eikbord blir ganske mykt.

Jeg har opplevt noe lignende en gang jag bygget en Åfjordsbåt i lerk. Åfjordsbåten er en granbåt, der samtlige bord blir vridd på uten noen form for oppvarming. Noen bord, f.eks. rembordet - det 1. bordet etter halsen, har en ganske ekstrem vridning på kort strekning hvor det blir skoret hardt. Mine lerkmaterialer var helt umulige å få i fasong uten steaming - men da var de til gjengjeld så myke at de var nesten rette frem til skoren, der de fikk en kraftig knekk. Jeg ble tvungen til å utvikle en teknikk hvor jeg plasserte en lekt på innsiden bordet, under skoren, for å fordele kreftene slik at jeg fikk en pen bue i bordet.

Det er altså ikke bare bare å bygge en båt med skorer, da materialene varmes opp og blir myke. Jeg lurer litt på om ikke oppvarmede materialer er noe som hører mer hjemme, og passer bedre, i kravellbygging og i klinkbygging på spantsjabloner, hvor man bordlegger på spanter/sjabloner.