Svenn Wold, Lars Stålegård og John Duglas nyter morgensolen utenfor BåtLab'en.

Dokumentasjon

fredag 28. januar 2011

Kjølbord igjen




Bakre kjølbordene er nå ferdig tilpasset. Hadde vi fått pakken med garverikapp som skal brukes til å lage si, som vi skulle fått denne uken, ville de blitt fastspikret i dag.

Nå har vi satt opp dem slik at de ikke skal vri seg tilbake under neste uke da jeg er på Hadeland
Ellers har vi jobbet videre med borrprisjektet og så har vi startet å hogge på fremre frambordene.

Under uken har vi også tatt ut målene på bordleggningen - bredder og vinkler - fra tegningene. Målene er deretter kontrollert opp imot modellen. Det viser seg at vi har en del assymetrier som vi får ta itu med under fullskala-byggingen.



Apropos assymetrier - den første gjelder overliggeren i T-kjølen. På styrbord er den betraktelig tykkere enn på babord, hvilket medfører at kjølbordet på styrbord kommer til å ligge et nivå under det på babord. Vi har gjort vår nye kjøl med samme forskjell, og det medfører at båten, etter at kjølbordet er på, kommer til å ha mer volym på styrbord enn på babord. Dette må utlignes etterhvert, ellers vil ikke båten ligge i vater da den kommer på vann.

Vi har også tatt ut og merket av innhoggene i forstevnen og skal nå begynne å lage innhogget for kjølbordet mot forstevnen.



På bildet til høyre sitter pappaledige Rolf Undrum. Han jobber til vanlig på Norway Yachtcharter og er meget interessert i båter. Nå som han er pappaledig tar han er tur til oss i ny og ne. Fortsett med det, Rolf !


En annen liten morsomhet - her på muséet har pensjonerte professor Arne Emil Christensen fortsatt kontor. Han er innom nesten hver dag og kommer med gode råd og verktøy fra samlingen sin .
Det er veldig gøy at han er så interessert i hva vi gør - vi setter pris på de små besøkene !


God helg !

onsdag 26. januar 2011

Hull- hva slags borr skal vi bruke?






Et separat lite prosjekt er å finne ut hva slags borr vi skal bruke. Og om vi skal bruke navare eller borvinde, eller begge deler.
Det heller mot en eller annen variant av skjeborr.

Vi går gjennom skriftlige kilder og arkeolgiske funn som ligger så nært som mulig i tid. Skipene Wasa og Mary Rose hadde verktøy ombord hvor det fantes borvinder, på begge steder tydeligvis av hollandsk opprinnelse. Alt av stål er rustet vekk.

Vi har også vært en tur i Stigums magasin på Folkemuséet. Der fantes mange fine vinder og navare - de fleste dog av nyere dato enn det vi er ute etter, men noe var der jo. Vi tok noen bilder...

Kjølbord tilpasset



Babord aktre kjølbord er tilpasset. Det er bare skaringen igjen så er det klart til å monteres. Jeg må si at det er en spesiell opplevelse å ha gjort det kun ved hjelp av øks. Selve bordet var relativt greit å jobbe med, siden det går å sette opp så at det blir tålelig ergonomisk. Men å justere undersiden på kjølfjæra med øksen var ikke lett. Da ønsket jeg at båten var litt nyere slik at jeg kunne plukke frem høvelen min.

Å høvle en brunfelling eller en kjølfjær med en høvel som man holder oppned er jo ingen sak, men med øksen....





Her får dere et par bilder.

fredag 14. januar 2011

Kjølbord




Akkurat nå, for en liten stund siden, siden vrengte vi akter kjølbord på babordsiden på plass, etter steaming.





Kjølbordet er ca 10 tommer i bredde og har en tykkelse på nesten 5/4 tomme. Det er med andre ord et relativt solitt stykke tre vi har å gjøre med. Så har det en vridning på 70 grader fra ende til ende, 3,5 meter. Uten oppvarming var det mulig å vri opp det ca 30 grader, med vekten av min kropp 70 kg, hengende på en bordklemme. Etter steamingen var det ingen problemer å vri det helt på plass, med bare en del av min kroppsvekt på klemmen.



Steaming, ja....er jo ikke akkurat den korrekte metoden å varme et bord hvis man jobber med en rekonstruksjon fra 1500-tallet, hvor prosessen er en del av poenget. Vi hadde egentlig lagt opp til å varme over åpen ild, men kunne ikke gjennomføre det da vi ikke har løyve til å lage bål annet enn langt bort i fjæra. Og det ble litt for langt vekk. Metoden vi hadde tenkt oss er avbildet av Åke Rålamb i 1691, og finnes i hans bok "Skeps Byggerij eller Adelig Öfnings Tionde Tom" . Åke Rålamb er, såvitt meg bekjent, den første som har avbildet og beskrivit båtbygging hvor bordleggning er blitt oppvarmet over ild.



Nå fikk det bli slik at vi laget oss en steamkasse og lånte sammen 2 kokeplater med kaffekjeler, så tok John med seg en stump hageslange hjemmefra. Utstyret virket over forventning og gjorde jobben med å vri bordet på plass til en ren fornøyelse.


God helg !

Si

Måten BC6 er bygget på, med tilpasninger hogget med øks, krever et godt tetningsstoff. I funmaterialet finner vi diverse prøver på tetningsmaterialet som fantes i båten. Flere prøver er sendt til analyse i England, men svar er enda ikke kommet. Et forhåndsbeskjed sier imidlertid at det kan dreie seg om ku eller hest, men vi vet altså ikke sikkert før vi får den kompletta analysen utført.

Vel, det vi kan se i de prøver vi har her er litt forskjellig. Det ene er en slags kake, med et bindemiddel som sannsynligvis er tjære. Hvis man brekker kakene stikker det frem fibrer som minner om hår. Disse er korte, opptil 10 mm lange.
Annet vi kan se er kaker med noen som ganske sikkert er treflis - hvilket kan tyde på at båten er blitt mauret.

Øverst er et bilde som viser kakene med korte fibrer/hår, nederst bildet som viser kaker mer trefibrer.


Nå er vi i gang og skall snart montere kjølbord og trenger derfor et tetningsmateriale om ikke lenge. Vi har derfor begynt å eksperimentere med kuhår blandet med tjære. De første testene vi har gjort virker lovende. Her har vi fått hudkapp fra et garveri, det handler om huder med hår på. Disse har vi barbert og håret har vi deretter blandet med tjære, dels kokt, dels ubehandlet. Resultatet blir en noe som ligner et fuktig svart teppe. Da vi presser trestykken mot hverandre med stoffet imellom presses teppet sammen hvorved noe av tjæren tyter ut, men hårene holder på mye av det også.
Her ser dere hvordan våre prøver ser ut:

onsdag 12. januar 2011

Smeden


Godt nytt år, alle !

I romjula var jeg på besøk hos Bertil Pärmsten, eller Berra som han selv kaller seg på svensk kjælenavnsmanér. Berra, som dere ser her til venstre, er smed og holder til langs Göta älv et stycke nord for Göteborg i en helt nybygd smia. Han har vært involvert i noen navar- og skjeborrprosjekter, bl.a. Rolstadloftet på Folkemuséet og på Södra Råda middelalderkirke i Sverige, hvor han har rekonstruert en skjenavar utifra signaturen på gamle verktøspor.

Vi tenker oss at Berra skal få smi det vi trenger av borr til BC6, men vi har enda ikke bestemt utførelsen på de verktøy vi skal bruke. For tiden ligger funnmaterialene fra BC6 i impregneringsbad, så de er ikke tilgjengelige for analyse av verktøyspor, derfor må vi undersøke andre kilder. Dette er arbeid som pågår akkurat nå - kommer tilbake med mer info da vi tatt noen beslutninger.


Her nedenfor ser dere den skjenavar Bertil har rekonstruert til Södra Råda middelalderkirke. Kirken brant ned i 2001, men er under oppbygging hvor en del av prosjektet er å gjenoppdage de metoder som ble brukt da kirken opprinnelig ble bygget.