BåtLab'en blir digital

Intermedia ved Universitetet i Oslo hjelper oss med digital formidling av det som skjer i BåtLab'en. De var her i går og monterte 2 fjernsynsapparater, hvor det vises filmopptak som er gjort under utgravingen, dokumentasjonen og rekonstruksjonsprosessen . Også er det satt opp en såkalt touch screen hvor det skal være mulig å stå på utsiden og navigere seg gjennom denne bloggen, og en del annet, ved å berøre glasset.

Bildene viser folkene fra intermedia under arbeid.

2. omfar.

Vi er igang med 2. omfar. Aktre bord på babord er ferdig tilpasset, så i går sendte jeg med en pakke trengler med Håvar for å få dem ferdig spikket med hode. De aktre bordene blir muligens montert i morgen hvis Håvar duker opp med en ladning ferdige nagler.

Nytt forsøk med si

Etter tips fra noen ivrige bloggfølgere tester vi nå en annen metode for å applisere tjære og kuhår, da fremre kjølbordene monteres. Denne gangen har jeg kokt tjæren hardere, for å hindre at den drypper ut fra sua etter at bordet er montert.

Det nye er at vi stryker på tjæren først, for deretter å legge på hårene. Det sparte oss for en hel del arbeid både med å blande tjære/hår og å stryke det i sua.




Resultatet virker lovende, etter 2 dager har meget lite tjære dryppet ut.


Jeg må si at jeg, mens jeg drev med dette, ikke helt kunne fri meg fra tankene på barndommens lesning av Lucky Luke, hvor forbryten blir båret ut ur byen kun ikledd tjære og fjær.

En refleksjon om skaringer

Ved flere skaringer på BC6 ser vi hvordan det utvendige bordet ikke er tynnet ut til null, hvilket medfører at neste bord må felles over det "hakket" som oppstår i sua, se bilde til høyre.

Jeg har lenge tenkt at dette virker rart, men har likevel ant at det ligger en tanke bak, og nå tror jeg at jeg er den på sporet. Jeg driver nå med fremre kjølbordene og de skal ved montering etter prøving ha seg et kakk for å legge seg helt frem imot stevnspunningen. Da er det fint å ha noe å slå på og det kan faktisk være derfor det er lurt å spare litt materiale i enden på bordet. Siden fellingene i både skaring og su likevel gjøres med øks spiller det ikke stor rolle om man hogger ned enden på skaringen eller hogger litt ekstra i sua på bordet.

En annen rekonstruksjon

Det er ikke bare båter som rekonstrueres. Parallelt med BC6 jobber jeg med et prosjekt på Hadeland hvor jeg bor. Det er en altertavle, et såkalt frontale, fra sent 1200-tall som har stått i Tingelstad gamle kirke, men som nå står på Kulturhistorisk museum i Oslo. Jeg er ansvarlig for det som er av trearbeid.

Arbeidet kan følges på denne bloggen http://rekonstruksjon.wordpress.com/

Hilsen
Lars

Enda mer om si

Som Håvar skriver i forrige innlegg fikk vi problemer med tjæren. Selv om den var relativt godt innkokt og tregflytende, begynte det å dryppe da bordet ble montert. Det ønsket vi ikke - målet var at den tykke tjæren skulle bli igjen, sammen med kuhårene, i sua og fungere som et slags kitt.

Inger Marie Egenberg her ved muséet, med doktorgrad i tjære, skal hjelpe oss å finne frem til en tjærekvalitet/innkokning som forhåpentligvis skal gi oss en seig, klebrig produkt som ikke renner.

Kommer tilbake om dette...

Mer om si

Håvar, som er ansvarlig for produksjonen av si kommer her med et innlegg:

Hår og tjære blir god si
14. januar skrev Lars litt om si og våre små forsøk hvor vi har laget prøver med både ubehandlet og kokt tjære. Det viser seg at sien med kokt tjære blir mer klebrig og tykkere enn den laget med ubehandlet tjære.
Da vi skulle feste første bakre og styrbord kjølbord, valgte vi en blanding med kokt tjære. John og jeg fikk lagt et relativt jevnt lag langs suen, vi fant en leggeteknikk som vi selv synes er ganske effektiv. Etter montering ser vi at noe tjære renner ut, noe vi ikke kunne tenke oss skulle skje, med den klebrige massen som utgangspunkt. Men ting skjer når tjære og linolje møtes! Likevel føler vi oss ganske trygge på at det er godt med si mellom kjøl og kjølbord, og at den skal tjene formålet.
Hår er altså en viktig bestanddel i sien. Vi antar at båtbyggere på 1590-tallet brukte det de hadde for hånden av materiale, også at de fant anvendelse for diverse avfallsprodukter. Vi går ut fra at det ble drevet garving i datidens Oslo, og at hår fra huder var et avfallsprodukt båtbyggerne fant anvendelse for. Håret stabiliserer tjæren og sørger for at den ikke blir helt klemt ut av suene, spesielt der trykket blir som størst. Av praktiske årsaker har vi valgt å bruke storfehår fra ferdig garvet skinn. Vi vet imidlertid at andre typer hår også ble benyttet, hår fra mennesker og sågar fra moskus. Vi vil derfor også legge et par bordganger med hår fra mennesker i sien.

Takk til leverandører av hår
Vi har hatt stor glede av dialogene som har resultert i at vi har fått tak i godt og anvendbart hårmateriale. Vi retter en stor takk til Anne Line på Granberg garveri i Ølensvåg! Du har sørget for at vi har en god ladning kapp av skinn, som jeg med tålmod ”avhårer” nå om dagen. Videre retter vi en tilsvarende stor takk til Marianne og hennes medarbeidere på Auster frisør i Nydalen her i Oslo! Med stor entusiasme samlet dere en dags ”produksjon” av hår til vårt formål. Tusen takk for stort engasjement og gode produkter!

Skrevet av Håvar Stavsetra

Fellinger i stevner

På stevnene er det fellinger av trappetrinns-type for å ta imot bordene. Disse lages med øks og tappjern. På Barcode 6 er også bordene fellt i forkant hvor det ansluter mot stevnen.

Kjølbord fastspikret

For et par dager siden spikret vi fast kjølbordene bak. Skinnrestene fra garveriet kom i forrige uke og vi har laget si ved å blande håret fra disse med kokt tjære. Hvordan dette ble laget og lagt på kommer i et separat innlegg som Håvar har skrevet - Håvar er ansvarlig for si-produksjonen.

Det føltes godt å få bordene på plass og å kunne ta av bordklemmene. Det ser riktig så bra ut synes jeg.
Verdt å merke seg er at vi ved en målestasjon , nr 6 som er litt akter om midten, ikke klarte å få bordet i samme vinkel som på modellen. Vårt bord ligger nå på 32 grader, mens det på modellen er 27 grader. Det vil si at vårt ekbord på 30 mm tykkelse ikke vrir seg på samme måte som pappbordet på modellen.
Så er det faktisk sånn at vi ikke har skalert riktig på modellen - pappbordene er skalert etter tykkelsen på resten av bordleggningen, som ligger på rundt 23 mm. Dvs at pappbordene i modellen er for tynne. Derfor stoler jeg mer på det vi har kommet ut med på båten.