I oppsummeringen - http://baatlaben.blogspot.com/2010/09/modellen-ferdig-oppsummering.html - skrev jeg litt om byggemetode for BC6. Vi ser på modellen at ved mange skaringer har ikke bordene samme bredde, hvilket får meg til å lure på om bordene er skytet til ( justering av bredden/overkanten ) etter de er kommet på båten, som det vanlige ved tradisjonsbåtbygging, eller før. Fordelen med å gjøre det før de monteres, er at det da også er mulig å gjøre brunfellingen ( fellingen på sua i overkanten av bordet ) før bordet monteres. Normalt er det ingen problemer å gjøre det på båten så lenge man bruker en høvel, men på denne båten er all felling utført med øks. Det vil si at man må sitte "oppned" ved siden av båten, i en meget uergonomisk stilling. Alternativet med å gjøre det før, samtidig som man gjør de øvrige operasjonene, er at arbeidet kan utføres i en akseptabel stilling.
Denne typen båtbygging, hvor veldig lite gjøres med bordene etter at de er montert på båten peker egentlig fremover i tid, da båter blir bygget på spantsjabloner. Nå har jeg funnet en tegning i en bok av Åke Rålamb, 1697, hvor en båt står oppstilt under bygging med noe jeg tolker som spantsjabloner. Dette er riktignok 100 år senere enn BC6, men jeg mener at det viser at det ikke er utenkelig at båten er bygget på sjabloner.
Her er to bilder som illustrerer hogging av brunfelling, dels på båten og dels ved siden av båten. Jeg er sikkert ikke så god som renessansemenneskene i å håndtere en øks, men jeg kan fortelle at det er en skikkelig "dritjobb" å brunfelle med øks, med bordet festet på båten.
