Hei.

Nå er det en stund siden det var liv på denne bloggen.  Det er ikke fordi Vaaghals har synket og BåtLab'en forlist. Tvertimot !!   Det skjer faktisk såpass mye for tiden at vi har laget nye forum hvor vi deler det som skjer.

Følg med på hva som skjer  med Vaaghals:
http://www.facebook.com/BaatlagetVaaghals?fref=ts

Her kan du følge hva som skjer i BåtLab'en, på engelsk:
http://www.facebook.com/pages/Baatlaben/156361437743562

Her kan du følge med på vårt nye prosjekt; rekonstruksjonen av en liten ro/seilbåt fra Kragerø, trolig fra rundt år 1600:   http://baatlab.wordpress.com/

Dere er selvfølgelig også velkomne til å besøke oss på Norsk maritimt museum og i BåtLab'en.  Slå av en båtprat, ta en pause i vår hyggelige kafé eller bare gå en tur og opplev de rolige omgivelsene  langs sjøkanten.  Velkomne !

Båtlag for Vaaghals

Norsk Maritimt Museum/ BåtLab'en og Kystlaget Viken etablerer et båtlag rundt Vaaghals. Stiftelsesmøtet blir på onsdag 11. januar kl 1900 i skur 28 på Akershusstranda; i Kystlaget Viken og OKMs lokaler. I høst kommer vi til å organisere etpar dugnader. På lørdag 5.11.11 tar vi ned masten. Oppmøte kl 1200 på Bygdøynes. På lørdag 12.11.11 landsetter vi båten fra kl 1200. Denne dagen trenger vi minst 15 personer på dugnad.  Informasjon om Båtlaget Vaaghals og alt som skjer famover med båten finner du her: Båtlaget Vaaghals på FB

Nattseilere

Vi hadde halvannen time med fin seilas den 1.11.11; John, Lotte, Carl Henrik, Inge og Terje. Og jo da, det er høst og mørkt der ute på fjorden. Det startet ganske stille men blåste noe mer etter hvert; i perioder opptil 6 sekundmeter fra Bunnefjorden. Vi stod mot Kavringen på første slag, og kom oss godt oppover i vinden og avanserte slik at vi etter tre til fire slag hadde Dyna fyr i baugen og var klar for den store verden sør for Bygdøylandet. Vi tok imidlertid til fornuft og seilte inn til kaia og gikk på møte om fremtidig båtlag rund Vaaghals. Til tross for mørket følte jeg meg opplyst etter denne seilasen. 

Seilastekniske betraktninger: Vi seilte med både fokka på fokkemasta (det er navnet på råseilet og på fremste mast) og storseil mesteparten av tiden. Fokka gir båten ekstra fart men vi sliter med baugsprydsordningen, og fokkemasta er noe stutt så seilet står ikke så godt. Vi trenger her en god løsning og har nå hele vinteren å tenke på...  Med begge seil satt var båten litt logjerrig, men dette skyldes at masten er noe attsett.  Etter en times tid strøk vi fokka og båten ble noe mer logjerrig, så det var problematisk å slippe rorkulten i mer enn et par sekunder, (men det var ikke mye krefter på roret).  Båten er svært lettvendt, gikk rundt på en 5øring når stavnseilet ble bakket; dreiningen gjorde at båten som sådan ikke bakket noe særlig i vendingene. Vi ønsker blyballast, og trenger noe mer enn det vi nå har: tilsammen 2500 kg ballast. Ved hjelp av 1500 kg bly og resten som rullestein kan vi få plass til all ballasten under dagens dekksnivå.

Renessanse og råseiling

I helgen 13. til 16. oktober 2011 arrangerte NMM/ BåtLab'en og Kystlaget Viken "Forbundet KYSTENs 10. råseilseminar". Problemstillingene var knyttet til riggen og bruken av Barcode 6/ Stuttjukken/ Vaaghals. Vi fikk ikke mange gode seilaser, men derimot en rikelig anledning til å teste ut båten i vindstilla. Først etter seminaret var avsluttet på søndag fikk vi god vind og anledning til å utforske båten. Det som for oss er så unikt med båten er at den høyst sansynlig har vært rigget med to master, omtrent som på bildet. Det er det ingen av deltagerne som har prøvd før. Den fremste masten står nemlig helt framme i framstevnen. Dermed trenger vi et baugspryd eller en beitås for å få satt hals og skaut på et brukbart vis. Og når vi står ovenfor slike nye ting, som var helt vanlinge på 1500tallet må vi jo bruke litt tid på å eksperementere oss fram til noe - mer eller mindre troverdig - som fungerer sånn nogenlunde.

Kystlaget Viken stod for den praktiske siden av arrangementet mens det var BåtLab'en som stod for selve programmet. Vikens dugnadsinnsats var uvurderlig og de gjorde dette til et hyggelig og godt arrangement. Vi var omlag 70 deltagere og mange av oss sov og spiste frokost i Båthallen som nå er mer eller mindre tømt for båter siden vi arbeider med en ny utstilling.

I ukene framover får vi forsøke å få til en og annen seilas, før vi legger ned masten igjen og tar båten på land. Så kan vi i fred og ro forberede oss på neste års seilas til Fredrikstad, Kragerø, Bohusleen og Løgster/ Limfjorden og videre som dekkslast til Brest.

Retrospektiv.

De siste ukene i forkant av sjøsettinga var såpass hektiske at jeg forsummet bloggingen en smule. Derfor mangler det innlegg som beskriver noen vesentlige deler av båten. Det gjelder årer, keiper, beter, ror og opplevelser under første prøveturen.

Jeg er på Hadeland denne og neste uke, men i begynnelsen av uke 39 regner jeg med å komme tilbake med det som mangler.

I begynnelsen av neste uke skal jeg hente emne til mast og rå, så skal de høvles ferdig under uka. Kommer med blogging om det også .

Takk så lenge/ Hilsen Lars

Hvorfor Vaaghals?



















Her døper gudmor Anne Aasheim båten med øl fra en ølbolle. Lederen av kulturrådet gir den navnet Vaaghals. Dette var navnet på det første tårnet i borgen på Akersnes (Akershus festning). Det ble oppført som en del av Håkon V's borg og kongebolig. Håkon påbegynte borgen omtrent i år 1300. Tårnet lå på det høyeste punktet på Akersnes og målte 17 meter i firkant.
Da vrakfunnet vårt, båten Barcode 6, ble senket i Bjørvika en gang på begynnelsen av 1600tallet, var bare deler av tårnet synlig. Den nordre del av borganlegget gikk med i en brann i 1527. Tårnet var skadet og tårnet ble etterhvert delvis revet, men har siden eksistert i selve borgmuren og det øvrige av fundamentet er i dag markert i grunnen inne i borggården. Arbeidet med å endre den gamle middelalderborgen til et renessanseslott og en bastionfestning foregikk fra 1592 til 1640-årene.

Andre grunner til å velge navnet Vaaghals er at vi synes dette har vært et vågalt prosjekt for oss; at det er langt til Limfjorden og Brest med denne lille skuta. Til slutt kan det henspille på båtens innløp der nede i bunn, og fasongen på halsen i båten.

Vi skriver Vaaghals med dobbel a og uten e. Stavemåten varierer i tid og rom: Våghals; Vågehals; Vågehalsen; med å eller dobbel a. Vi har valgt enkel form, uten e, det klinger bedre, er lettere å synge og skaper mindre forvirring. Også har vi valgt "aa" istedenfor "å" så det også fungerer på utenlandsk og som webadresse (Foto: Kystlaget Viken/ Tore Jacobsen).


Stø kurs


















Riskantikvar Jørn Holme styrer Vaaghals med stø kurs forbi Akershus festning og videre mot Bjørvika. Mannskapet på denne første turen var plukket ut for å representere ulike pespektiver på båten. Mannskapet (fra venstre) Frode Kvalø, Terje Planke, Arne Emil Christensen, Izabela Chlewicka (delvis skjult), Anne Aasheim, Jan S. Krogh og Eivind Falk. (Tori Falck synes ikke på bildet). (Foto: Knut Paache/ Flickr)

Kilder om Vågehals:
- Store norske leksikon
- Verneplan for Akershus festning
- Holger Sinding-Larsen 1924: Akershus. Bidrag til Akershus' slots bygningshistorie i de første 350 aar - 1300-1650 på grundlag av den bygningsarkæologiske undersøkelse 1905-1924. Oppis forlag, Oslo.

Sjøsetting

Sjøsettingen er vel overstått !Båten heter nå VAAGHALS og den ble rett etter sjøsettinga rodd over til Bjørvika, hvor den ble gravd ut. Et stort øyeblikk... Legger ut en liten kavalkade med bilder fra dagen.

Ferdig !!

Båten har siden i torsdags stått utenfor BåtLab'en. Været har vært fint, slik at vi har kunnet fikse de siste små detaljene. Båten har fått esing, en toft, en plikt i akteren, tjære og ror. Kl 1300 i dag skal den i sjøen.

Her følger en liten kavalkade som viser båten , slik den ser ut nå, rett før sjøsettinga.

Et av bildene viser Lotte, en av arkeologene på muséet. Hun gjorde en fantastisk dugnadsinnsats ved å komme hit i går, lørdag, og tjærebre båten. Takk, Lotte !!

Ut i friluft

På torsdag tok vi ut båten av BåtLab'en. Det var som om den kom ut av skapet. Utrolig morro å se den fra litt avstand. Bygningen er jo tegnet og brukt som pølsebod helt fram til vi begynnte å produsere kultur der inne, så for å få ut båten måtte vi ta veien gjennom vinduet. Rykter sier at noen i ytterkanten forsøkte seg på sangen "Fløy en liten brunbåt gjennom vindu gjennom vindu" men ble nok overdøvet av båtsettersangen. Nå står båten utenfor BåtLab'en og får siste tjærestrøk, trimming av årer og resten som gjenstår før sjøsetting. Takk til alle ved museet og gode hjelpere og naboer som hjalp til med uttaket. Foto: NMM/EW.

Sjøsetting

6 dager igjen.

Gå inn på http://www.marmuseum.no/no/forside_siste_nyheter/Sj%C3%B8setting%2C+suppe+og+shantier.d25-SwJvYX1.ips og les om sjøsettinga. Nede på siden kan du laste ned programmet for dagen .

Sibreiing

Så kom dagen da vi skulle bruke det vi lært tidligere, da vi koket tjære. Siden båten er så grovt bygget, med bruk av øks i både suer og skaringer, skjønner jeg at det er ikke trearbeidet som skal gjøre båten tett, men siet. I originalmaterialene finner vi svære "kaker" som er en blanding av tjære og hår/hamp. Vi har under bordingen lagt inn mye hår, som holdes på plass av tjære som er strøket i sua. Nå skal vi etterfylle mer tjære, ved å slå varm tjære over suene. Formålet er at tjæren renner bortover sua, og overalt der det er åpninger skal tjæren renne ned mellom bordene, fanges opp av håret, kjøles av og bli hardere, men fortsatt fleksibelt. Etterhvert fylles området mellom bordene opp av tjære og forhindrer vann å renne inn.

Vi hadde, som det tidligere er skrevet om, gjort tester for å finne riktig konsistens. Da vi nå skulle gjenta det vi gjorde i testen ble det helt feil; tjæren ble langtifra så hard som ved testen. Parametrene var desamme på temperatur og tid, forskjellen var kvantiteten, som slo ut så kraftig at den første sibreiinga ble misslykket. Vi fikk skrape vekk den klebrige tjæren og gjøre det på nytt. Denne gangen stolte vi vi ikke på tid eller temp, så istedenfor tok vi ut prøver under kokinga som vi dryppet i vann. Slik kom vi frem til riktig konsistens.

9 dager igjen

Ja, nå er det ikke mer enn 9 dager igjen til sjøsetningen.

Dette er ståa:

Akterspeilet er ferdig. Det er laget av et rammeverk som består av 2 bånd som er festet i bordlegningen, en overligger som er festet mot akterstevn fellt 50/50 og mot bandene med svalehale. På akterstevnene er det spikret to lister som utgjør anlegg for fyllingsbordene og som dessuten fyller ut avstanden mellom bandene og stevnen. På innsiden bandene er det spikret et kne som binder dem sammen fra side til side. Så er rammeverket fyllt med bord som står på skrå utover/nedover. Jeg synes speilet er helt nydelig og utstråler et alderdomlig preg .

Vi har lagt kjølsvinet på plass og fellt det over bottenbandene.

Vi har fått en dørk. Den har Sven Wold laget

Vi driver med siste opplengen og et stevnkne. Dette er de siste bandene hvis vi ser bort fra knærne som skal sitte på betene.

Årer er laget. Jeg brukte målene fra et åreblad med et lite stykke skaft som var funnet i utgravingen, men det viste seg bli altfor tungt for den årlengden vi har - så jeg fikk tynne nedre delen av skaftet og bladet.

Ror er laget. Her har vi kikket på et ror som er gravet ut i Barcode. Det er meget besynderlig ; kileformet med spissen forover og nesten 6 tommer i akterant.

Keiper er laget. Her fantes en keip fra bc6 som vi har kopiert. Vi skal ha 4 st.

Esinger er laget, de er i furu som på originalen

Det som står igjen er:
Lage rorkult, beter, tiljedekk foran og bak, montere keiper, esinger, ror, tofter

Ikke mye, det er fantastisk !!!

Akterspeil

Jeg har begynt å lage akterspeil. Under arbeidet har jeg tenkt på om det er riktig det vi gjør - å bygge speilet etter at vi har satt opp bordleggning, eller om vi skulle ha gjort motsatt. Det er ting som gjør at jeg heller mot at speilet er bygget før bordleggningen:

- Speilet som er funnet til Barcode 1 er bygget slik at bandene, som bordene sitter fast i, er tappet inn i stevnen. Hvilket viser at det satt der før bordene.

- Det er ikke en rett kant på den delen av bordene som stikker ut bak speilet, hvilket antyder at de er kappet en og en, dvs ved montering. Det kunne de gjøre fordi de visste eksakt hvor speilet var. Nå, når jag bygger speil etter bordleggning har jeg valgt å ha et lite overskudd på bordene, fordi jeg ikke var helt sikker på hvor speilet vill havne. Dette overskuddet må jeg kappe nå, når speilet er på plass og da vil det danne seg en rett kant bak speilet - dvs at alle bordene vil stikke ut like langt bak speilet.

- Det ville vært fint å ha et speil å henge opp bordene i under bordleggingen. Som det var nå, uten speil, ble bordene hengende ute i frie luften og måtte støttes opp for å holde seg på plass. Tungvint og med risiko for at ting skulle komme seg ut av riktig posisjon.

Til skogen

Vi manglet et par emner; et bottenband og en rogn. Derfor måtte vi en tur til eikeskogen. Etter en samtale med Nicolai Bjørnebye (som styrer om eiketrærne på Follo museum) i fredags, så lå det en eik og ventet på oss i lørdags. Vi dro ut med maler og sammen med Nicolai saget vi ut det vi trengte på plass. Vi vil takke Nicolai for hjelpen, han er en fantastisk hjelpsom og hyggelig mann.

Ripa ferdig

Da er Barcode 6 ferdig bordet. For en herlig følelse ! Det hele har gått fint, men med utfordringer. Selvfølgelig. Det ene er at vi ikke hadde lange nok bord for å lage ripa med bare en skaring, det måtte bli to. Det er jo ikke så farlig, men når de fleste andre detaljer er så autentisk laget hadde det vært morsomt å få til dette også.

Den store utfordringen med ripa var rett og slett å få bøyd på de fremre bordene. Selv med to skaringer blir de fremre bordene lange. Og nå, når båten er så rund i forskipet må bordene peke langt ut i siden etter at de er festet mot forstevnen, og deretter blir bøyd på langs siden på båten. Problemet er at BåtLab'en rett og slett er et altfor lite verksted for et såpass svær båt som bc6. Løsningen fikk bli at jeg laget en mal av krumningen på 8. bordet, som jeg så brukte for å lage en fikstur på utsiden verkstedet. Jeg laget et prøvebord som jeg bøyde på fiksturen, etter steaming, for å se om alt passet. Det var brukbart, men et par justeringer måtte til. De riktige båtbordene fikk sitte på fiksturen over natta før jeg begynte med tilpasning på båten. Krumningen stemte meget bra, det var nesten bare å løfte bordet på plass.

En forskjell mot tidligere er at ripa ikke har noe innhogg på forstevnen, slik de andre bordene har. All felling skjer på bordet, der det ligger an mot stevnen. Stevnen ved ripa er en påskjøtet del, som høyst sannsynlig kommet på etter at båten ble ombygget og fikk et ekstra bord.

Beter - Hvor ??

I dag har Terje og jeg atter en gang stått et par timer ved modellen for å spekulere om hvor det har sittet beter i bc6. Teorien er at betene er fjernet for å brette ut skroget , slik at det kan brukes som underlag for landvinning ved et kajanlegg. Ikke bare seksern, men samtlige Barcode-båter var i denne tilstanden.

Det finnes en bete og et par knær i funnet som muligens skal sitte i bc6, men som vi ikke har lyktes i å plassere. Gjenstår da å tolke andre spor, som kan vise vei. Vi ser på en opplenge , nr 31 som står på bottenband 57, at den ved 8. bordgang har ett innhogg på siden som fortsetter opp til ripa. Densamme opplengen er trenaglet opp til 7. bordgang, men ikke i 8. og 9. , som andre opplenger. Tolkningen vi kommer opp med, er at her kan et betekne ha stått, helt inntil opplengen. Beten er naglet, mens opplengen ikke er det. Dette kan ikke verifieres på bordleggning, fordi det mengler bord i dette område.
Noe lignende finner vi ved opplengene over bottenband 62, men her må tolkningen bli at beten har stått oppe på opplengen, som da tar slutt ved 7. bord.

Legger inn et par bilder i morgen.

Sagspor i sua

På de originale materialene ser vi spor etter sag. De kan ofte sees i suene fordi resten av bordene som regel er dekket av tjære. Tolkningen er naturlig nok, hvilket også er riktig, at bordene er saget ut fra stokken på oppgangssag eller med håndsag. Men jeg grunner på om det kan finnes fler forklaringer.

For en tid siden fikk jeg hit et furubord fra Folkemuséet som er håndsaget ut fra stokken. Sagsporene på det er uregelbundne, både i avstand og vinkel. Men i gjennomsnitt er avstanden på rundt 5-6 mm mellom sagsnittene.

På noen av bordene i botten på BC6, som vi studerte meget inngående, kan vi se sagspor i suene. Felles for de, er at avstanden mellom sagsnittene ikke er mer enn 1-3 mm. Jeg lurer på om de kan være spor etter en tilpasning, der båtbyggeren har dratt saga mellom bordene. Det var nemlig noe jag gjorde for et par uker siden; et bord som jeg hadde hogget ned tykkelsen på var temmelig ujavnt i sua. Det lå altså ikke noe godt mot det andre bordet. For å jobbe ned toppene, raskt og uten en masse merking+ at ta ned bordet, dro jeg en sag mellom bordene. Sporene jeg fikk etter den operasjonen var helt lik de som vi så på originalmaterialene.

Dette skal jeg huske på, slik at jeg kan undersøke dette mer inngående da materialene kommer opp fra konsrveringsbadet.

Ny medarbeider

Vi har fått en ny medarbeider i BåtLab'en, Izabela fra Polen. Hun har en master i Kulturminnevern og kurs i praktisk bygningsvern. Dessuten har hun studert norsk hjemme i Polen, slik at vi slipper å lære oss polsk. Hun begynte i går og viser god talent i å felle for hodet til trenaglene og for utkilningen på bandene. Dette skal nok bli bra, når hun blir litt varm i klærne. Her ser dere henne i ferd med å skjære ut for en nagel...med et leende som jeg tror ikke går vekk med det første - hun er en skikkelig humørspreder!

Ripa

Jeg i gang med ripa. Det ble slik at vi hadde ikke materialer til å lage den med bare en skaring. Til det var materialene altfor oppsprukne i endene. Jeg har montert de begge bakre bordene på begge sider. De fremre bordene blir en litt større utfordring, dels fordi de er såpass lange at BåtLab'en ikke er stor nok til at jeg kan bøye dem på her inne (i hvert fall ikke på BB). Det ville jeg nok uansett ikke ha gjort fordi de ikke bare er lange, men også ganske brede helt frem mot stevn. Og stevnen er nå, ved 9. bordet/ripa , en påskjøtet del som er spikret fast med noen få spiker. Jeg mistenker at det er risiko for at jeg vrir den ut av posisjon om jeg hadde bøyd på bordet direkte på båten, uten forbøying. Derfor vill jeg bygge meg en fikstur på utsiden av BåtLab'en, hvor jeg overbøyer de steamede bordene, for deretter ta dem inn og begynne med tilpasning. Det blir spennende, noe slikt har jeg aldri prøvd tidligere. I en bok som jeg nevnt, "Skeppsbyggerij" av Åke Rålamb från 1691, vises et par karer som driver med akkurat dette - nesten; De driver og bøyer bordene over åpen ild.

Så må jeg også vise hvor flott det blir når vi har kilt fast våre håndspikkede trenagler.

22.07.11

Det er søndagen 240711, halvannen dag etter de fryktelige hendelsene på Utøya og i Oslo.

Jeg er på jobb, som jeg også var i fredags ettermiddag og hele dagen i går. Da bomben gikk av ristet muséet, som ligger flere km fra regeringskvartalet, og gjestene kom løpende til resepsjonen og lurte på om det var jordskjelv. På kvelden så og hørte jeg ambulansene som kjørte i skytteltrafikk langs Drammensveien. Det hele var uvirkelig.

Muséet holder stengt i helgen pga det som er skjedd, men jeg jobber fortsatt. Det er ikke lett, jeg klarer nesten ikke å konsentrere meg på det jeg skal gjøre. Radion står på, de forferdelige nyhetene strømmer ut. Av respekt for alle de rammede burde også jeg legge ned mine verktøy og gå hjem. Men... vi har en båt som MÅ være ferdig på kulturminnedagen 11/9 og det er mye som står igjen. Og jeg NEKTER å la en totalt sinnsforvirret rasist ta den gleden, som sjøsettingen og arrangementet kommer til å bli, fra oss. Derfor fortsetter jeg. Ikke som om ingenting har skjedd. Men jeg fortsetter...

8. omfar

Heisann.

Da var ferien slutt. Endelig !! Det går jo nesten ikke an å slappe av når en vet at bygget står still og sjøsettingen nærmer seg. Men joda, det ble noen deilige strand-dager ved hytta i Sverige. Og en herlig dag på Liseberg med barna og tremenningene deres. Herlig fordi det regnet og da slapp vi å stå i en eneste kø. Barna kjørte "Balder", den største berg-o-dalbanen, 7-8 ganger og jeg kjørte "Kanonen" sikkert 5 ganger. Jada, jeg vet, det var ikke dette bloggen skulle handle om...

Jeg har startet med 8. omfar og har allerede montert aktre bordene på SB og BB, samt midte på SB. Midt på BB og fremre på SB er steamet og vridd på. Trolig på onsdag, men helt sikkert på torsdag, vill 8 omfar være ferdig.

Fremre bordet på SB er smalt opp mot stevnen, så da passet det å ta et av alle bordene vi har med endesprekker, fordi bredden var ikke større enn at det fikk plass på ene siden av sprekken. Vi har dessverre ganske mange bord med endesprekker, og det har vi oss selv å skylde fordi vi ikke fikk til noen god lagring etter saginga. De ble liggende ute på sagbruket, riktignok med vanning med det var ikke nok i solsteiken forrige sommeren.

Ripa skal lages av bare 2 biter, hvilket medfører at vi trenger 4 lengre bord. Mmm, det kan bli problematisk...

To omfar igjen

Da er 7. omfar på plass. Det var litt knotete fordi de fremste bordene kun var knappe to meter lange, hvilket medfører at skaringen havner akkurat i baugen hvor det er som mest krumning. Å få det utvendige 24 mm tykke ekbordet til å ligge pent i skaringen blir en "omvendt" operasjon, sammenlignet med en vanlig skaring. Normalt feller man på innsiden skaringen, på det bordet som ligge utvendig i en skaring. Her, hvor det ikke er mulig få bøyd det helt inn ville det blitt en glipe i bakkant på skaringen hvis den ble fellt på vanlig måte. Det blir nesten ikke fellt i den hele tatt på innsiden hvilket medfører at bakre kanten blir nesten like tykk som bordet for øvrig. Det er jo ikke pent, derfor blir utsiden hogget ned slik at bakre kanten av skaringen får vanlig tykkelse, dette gjør at skaringen ser helt normal ut likevel. Den som ikke er klar over denne problematikk vil ikke tenke på at det er noe spesiellt.

Nå skal jeg ta litt ferie. I utgangspunket hadde jeg tenkt å ha 3 uker, men det så blir det ikke. Dels er det en jobb i verkstedet hjemme på Hadeland som vil ta mandag til torsdag i neste uke. Dels må jeg nok bruke siste uken her, fordi vi trolig ikke får hit den skipstømreren fra Limfjordsmuséet, som vi hadde håpet på. Jaja, sånn går no dagan... Det får bli mer ferie etter at båten er sjøsatt.

7. omfar og poesi

Hei.

Her sitter jeg, klokken er 19.52 og bak ryggen min ligger 7. bord foran på SB, i dampkassen. The show must go on, som det sies, selv om det er St.Hans. Særlig denne showen, for den skal ha stor premiere 11/9 og det ville vært dumt om ikke hovedrollsinnehaveren var ferdig.

Mennesker med tunge plastposer går forbi på utsiden BåtLab'en, de er nok på vei til en eller annen fest. Jeg feiret i dag på min måte, ved å spise en kebab, som omveksling til brødskiver og frukt som jeg levt på siden i mandags. Den var god, men litt for svær, som de ofte pleier å være. Egentlig er jeg veldig glad i biff, lurer på hvorfor jeg aldrig kjøper det...prisen...hmm. Jaja, jeg får jobbe på, så får jeg nok råd til biff en gang... Men først, litt poesi:

Ode til Stutt-Tjukken

Stutt-Tjukken seilte en gang så stolt i vår by
Han var tjukk, han var staut; det var hans ry
Så ble han krenket
noen ham senket
Men det var da - nå bygger vi opp ham på ny


.

7. omfar og et problem

Nå har jeg vært en uke på Hadeland igjen. Igår begynte jeg med 7. omfar, men før det sjekket jeg, og justerte, bordvinkler på 5. og 6. bord. Noen steder hadde bordene kommet ut av riktig posisjon, vinkler og posisjoner jeg er helt sikker på at de hadde da jeg forlot båten for en uke siden. Det gjelder spesiellt steder hvor bordene ikke er skoret fra ut- eller innsiden. For å oppnå riktig legg bruker jeg hovedsaklig to metoder: Først vil jeg bruke overskuddet i bordets bredde for å løfte/senke bordet i endene eller på midten og dette er ofte nok ved moderat bøyning/vridning. Så skorer jeg fra ut- eller innsiden, hvis det er nødvendig med mer vrid eller bøy.

Men alltså, det ser ut til at ting skjer etter at jeg har montert et bord og hvor det ikke er spent opp med en skore. Jeg lurer på om det kan ha å gjøre med at vi bruker råe materialer; disse kommer inn i BåtLab'en, blir jobbet med under en dag og deretter montert. Så vil de etterhvert tørke og krympe, selv om vi gjør det vi kan for å bremse/forhindre dette. Hvis da 5. bord driver og blir smalere tenker jeg at det vil få følger for 6. bordgang, som må følge med litt ned og inn.

6.omfar ferdig

Herlig :)

6. omfar er montert og nå begynner man virkelig å se volumen i båten. Sammenlignet med f.eks en Åfjordsbåt på samme lengde er vi omtrent på riphøyde midskips, men vi mangler altså fortsatt 3 bord !

Nå har jeg hatt flere bord med forskjellig tykkelse og det er noen ganger problematisk. Styrbord foran var opp til 27 mm ( mot 23 som er vanligst) og det var såpass vanskelig at jeg valgte å hogge det ned mot 23.

Som vises på bildet er også fire bottenband montert.