Svenn Wold, Lars Stålegård og John Duglas nyter morgensolen utenfor BåtLab'en.

Dokumentasjon

mandag 24. mai 2010

Båten.







Det er mye å fortelle om dette prosjekt, ikke lett å vite hvor man skal begynne... Jeg får vel gjøre som en jeg kjenner på Hadeland pleier å si: "Vi får begynne fra venstre." Og det får blir båten det; det var tross alt den det hele begynte med en gang på 1500-tallet.

Dendroprøver (årringsprøver), tatt fra forskjellige plasser i båten, viser at båten er bygget tidligst 1595 og stammer fra Norge - hvor i Norge kunne de ikke si nærmere. Arkeologene kunne , under utgravingen, se at båten lå under et sotlag som stammer fra bybrannen 1624. Det vil si at båten har vært i bruk maks 29 år. Under sin levetid har båten undergått reparasjoner som omfatter store deler av bordleggningen. Bunnen har blitt forsterket med tre ekstra bottenband av furu - de originale er i eik. Reparasjonene indikerer at båten har vært i hard bruk under sin levetid. 29 år er jo tilsynelatende ingen alder for en båt helt laget i eik, men vi må vel kanskje sammenligne den med en liten lastebil eller lignende- altså et arbeidsredskap som er til for å brukes - hardt.

Båten er, som nevnt, bygget i eik med unntak for 3 bottenband og mastfisk. Opprinnelig har trolig all bordleggning vært sammenføyet med trepinner, men etterhvert som båten er blitt reparert er det brukt nøkket spiker. Bandene er naglet til bordleggningen - hovedsaklig med nagler av nåletre, men vi har også funnet noen av eik. Bordene er saget med vanlig gjennomskur, her har vi sett spor både fra oppgangssag og håndsag. Ellers har øksen vært flittig i bruk; både fellinger i suer og skaringer er laget med øks. Unntaksvis har vi sett bruk av skjøve eller høvel i skaringer. Naglene og pinnene ser ut til å være spikket med kniv. Selv om vi ikke konstateret det, tenker jeg at det også er blitt brukt tappjern, f.eks. i innhogg i stevner.

Kjølen er av type T-kjøl, og stevnene har en slags spunning i trappetrinn - et trinn for hvert bord. Forstevnen er buet og har ligget framfor kjølen med en anleggsflate på ca 12-15 cm, kun festet med 4 spiker. Inget kne eller annen type forsterkning - i praktiken har nok kjølbordet fått bære byrden med å holde sammen kjøl og stevn. Dette synes jeg er ganske interessant og jeg kan si at jeg definitivt ikke skulle tørre å levere en båt med denne konstruksjonen.
Akterstevnen har en rot- eller grenutløper som er tilpasset og spikret oppe på kjølen. En vesentlig kraftigere konstruksjon sammenlignet med forstevnen. Båten har hatt stevnror - det ser vi på rester av innfestingen i akterstevnen.
Båten hade ved funnet 9 omfar, men med utgangspunkt i det faktum at stevnene er skjøtet på, og måten det er gjort på forstevnen, har vi en teori om at den opprinnelig har hatt 8.

Mastfisken, med hull for masten, har ligget plassert slik at vi kan slutte oss til at båten har har et råseil. Vi gjetter, med utgangspunkt i båtens størrelse at den kan ha hatt 4 par årer.

Funnmaterialet viser at det er brukt store mengder tjære på båten. I tillegg er det brukt et tetningstoff som innholder dyrehår. Dette er sendt på analyse og vi håper å få vite med om det snart.

Hvis det er noen spørsmål - bare spør ! Jeg svarer !

Lars

2 kommentarer:

  1. Glimrende bilder. Båten ser fenomenalt godt bevart ut. Det er også pussig å se den, siden det er noe unorsk ved konstruksjonen. Noen av trekkene minner om slaviske båter fra 11-1200 tallet, som trenagler i stedet for saum og trinnene i stavnspunningen. Skulle gjerne visst om det satt triangulære åretter (kiler) i tresaumen.

    SvarSlett
  2. Hei og takk for spørsmål .

    Kikket på en årette akkurat den dagen du skrev spørmålet, men var ikke oppmerksom på kommentaren før i kveld. Beklager.

    Åretten var ikke triangulær, den var av "tosidig" type - uten knekte/fasede kanter.
    Har sett fler åretter , både fra band og i saum fra denne båten - ingen med triangulært snitt.

    Hvor har du sett dette og hva gir det en indikasjon om ?

    SvarSlett