Svenn Wold, Lars Stålegård og John Duglas nyter morgensolen utenfor BåtLab'en.

Dokumentasjon

fredag 11. februar 2011

Mer om si





Håvar, som er ansvarlig for produksjonen av si kommer her med et innlegg:

Hår og tjære blir god si
14. januar skrev Lars litt om si og våre små forsøk hvor vi har laget prøver med både ubehandlet og kokt tjære. Det viser seg at sien med kokt tjære blir mer klebrig og tykkere enn den laget med ubehandlet tjære.
Da vi skulle feste første bakre og styrbord kjølbord, valgte vi en blanding med kokt tjære. John og jeg fikk lagt et relativt jevnt lag langs suen, vi fant en leggeteknikk som vi selv synes er ganske effektiv. Etter montering ser vi at noe tjære renner ut, noe vi ikke kunne tenke oss skulle skje, med den klebrige massen som utgangspunkt. Men ting skjer når tjære og linolje møtes! Likevel føler vi oss ganske trygge på at det er godt med si mellom kjøl og kjølbord, og at den skal tjene formålet.
Hår er altså en viktig bestanddel i sien. Vi antar at båtbyggere på 1590-tallet brukte det de hadde for hånden av materiale, også at de fant anvendelse for diverse avfallsprodukter. Vi går ut fra at det ble drevet garving i datidens Oslo, og at hår fra huder var et avfallsprodukt båtbyggerne fant anvendelse for. Håret stabiliserer tjæren og sørger for at den ikke blir helt klemt ut av suene, spesielt der trykket blir som størst. Av praktiske årsaker har vi valgt å bruke storfehår fra ferdig garvet skinn. Vi vet imidlertid at andre typer hår også ble benyttet, hår fra mennesker og sågar fra moskus. Vi vil derfor også legge et par bordganger med hår fra mennesker i sien.

Takk til leverandører av hår
Vi har hatt stor glede av dialogene som har resultert i at vi har fått tak i godt og anvendbart hårmateriale. Vi retter en stor takk til Anne Line på Granberg garveri i Ølensvåg! Du har sørget for at vi har en god ladning kapp av skinn, som jeg med tålmod ”avhårer” nå om dagen. Videre retter vi en tilsvarende stor takk til Marianne og hennes medarbeidere på Auster frisør i Nydalen her i Oslo! Med stor entusiasme samlet dere en dags ”produksjon” av hår til vårt formål. Tusen takk for stort engasjement og gode produkter!

Skrevet av Håvar Stavsetra

17 kommentarer:

  1. Litt vil det nok renne uansett, men dere legger kanskje på i meste laget med si? Er det ingen sirenne som sitråden skal ligge i? En rå og temmelig seig tjære, nærmest bek, er nok bedre enn en tynn og lettflytende kokt tjære. Og hvorfor bruker dere ikke ull av sau?

    SvarSlett
  2. Hei.

    Det er ingen sirenne, kun flater hogget med øks. Altså et temmelig dårig utgangspunkt for å gjøre det vanntett. Vi ser på originalmaterialet at siet har ligget i tykke "kaker" - og det trengs for å gjøre denne båten tett. Det skal gjøres fler forsøk på å bedre tjæren ved hjelp av Inger Marie Egenberg her ved muséet, som har doktorgrad i tjære. Ull av sau - vi har fortsatt ingen vitenskaplig analyse av hårene i originalmaterialet, men en uttalelse som sier at det handler om hest eller ku, men ikke sau. Våre egne observasjoner støtter dette; hårene er korte og rette, kan være restavfall etter garving.
    mvh
    Lars

    SvarSlett
  3. Eg kan bare legge til at båtbyggere langs Tanavassdraget gjerne har brukt reinhår som si når dei har bygd elvebåtar. Arbeidsmåte og kvalitet på tjære kan vere nyttig å samanlikne?
    Roald

    SvarSlett
  4. Selv om hårene er rette, så kan de stamme fra sau (eller geit?). Villsauen har to typer ull; lange dekkhår som ble kalt "tóg" og mykere underhår som ble kalt "tel" (trolig "Þel" på norrønt). Men det burde vel være mulig å artsbestemme hva som er brukt i BC6. Om hårene er fine, så kan det også ha vært fra ungdyr, f.eks fra kalver. Fra føll er vel mindre sannsynlig. Nauthår er nok det mest sannsynlige alternativet. Kan uttrykket "å nate" stamme derfra? (monoftongering av naut) Det er sikkert noen på huset hos dere som vet dette, Arne Emil f.eks.

    SvarSlett
  5. Roald - ja, vi skal undersøke hvordan de bruker reinhåene. Takk for tips.

    Jørn - vedrørende artsbestemmelse av hårene, så leverte vi flere prøver for analyse på et lab i England, men de har nå kommet i retur uten å ha blitt analysert. En mastergradstudent i England har kikket på prøver fra bc6 og andre båter og mener at det handler om hest eller ku (naut).
    Da vi kikket på prøvene kunne vi korte rette hår, opptil noen cm. Hvis der var hår fra sau burde vel i hvert fall noen av hårene være lenger og krøllete ?

    Vennligst
    Lars

    SvarSlett
  6. Dekkhår - tóg - av villsau er nok noe mindre krøllete enn vanlig ull fra en moderne sauerase. Litt mer som geiteragg. En må tenke 400 år tilbake her, og en kommer fort inn på en del andre interessante aspekter enn bare båtbygging, som husdyrhold og ressursbruk generelt. Man brukte nok i stor grad det som var tilgjengelig der og da. Husdyrrasene var også annerledes enn i dag. En ny analyse av hårene i siet vil også kanskje kunne avdekke om hårene er klipt av eller om de kommer fra et dyr som har kastet hårene naturlig eller blitt ruet (lugget av..). Da skal hårstrået være lukket i den tykke enden. Hvis dette er tilfellet, så peker også dette mot sau. Storfe og hester ble vel helst klipt, selv på 1500-tallet. Men også kyr røyter vinterpelsen sin naturlig ut på seinvinteren. Hvis det er brukt skinnavfall fra garving, så er det kanskje umulig å skille dette fra hår som er tatt fra dyr som er i live.
    Kan hende det er noen på UMB på Ås som kan fastslå hva slags dyr som har vært brukt og hva alderen var på disse dyrene? Kanskje må det et elektronmikroskop til for å gjøre en sikker analyse.

    Jørn hilser

    SvarSlett
  7. Her er en sau som blir ruet: http://gcdailyworld.com/story/1630600.html

    Interessant nok så er det særegen Shetlandsrase, som er spesielt kjent for dens evne til å bli ruet. Og de stammer sannsynligvis fra den gammelnorske sauen i vikingtid og tidlig middelalder. Kan hende dere ville finne mye rart dersom dere mikrofotograferte hva som gjemmer seg i tjærerestene i Bc6. Både lus og andre slags parasitter kan være preservert inne i tjærerestene, omtrent som insekter i fossile ravklumper.

    SvarSlett
  8. Om de skal ta teorien om at håra er avfall frå garving på alvor så er det viktig å tenkje på at det er ulike måtar å fjerne slike hår på. Mi erfaring med garving har begrensa seg til barkgarving av geiteskinn og kuskinn. I begge tilfella er håra fjerna med røyting. Det innbærer at skinna er lagt i rennande vatn og gjennomgår ein slags råteprosess som gjer at hårramen (ei slags hinne utanpå narven) løsnar og håra med den. Då følgjer også hårrota med. Håra vil då kome i heile lengder. I ulike samanhengar har ein ønska hår som er kortare slik som med bruk av geiteragg i leirbruk til muring. Eg tenkjer meg at ein då har hakka opp håra i kortare bitar. Sjølv etter slik handsaming vil hårrota følgje med. Med eit mikroskop så trur eg de er i stand til å "synse" noko kring dette?

    Når det gjeld reinhår så har eg ikkje kjeldene mine for handa her, men meiner det er snakk om å koke inn sitjøre til tjukk konsistens som ein smører på. Reinhåra drysser ein oppå dette før ein legg på bordet. Eg tenkjer meg at dei tørre håra vil suge opp så mykje av sitjøra så ein får mindre problem med at det renn av tjøra?

    Roald

    SvarSlett
  9. Takk for innspillene om hår - både Roald og Jørn. Akkurat nå vet jeg ikke hva arkeologene tenker om videre analyser, etter at prøvene kom i retur fra England uten å ha blitt analysert. Det var en skuffelse.
    Vi kommer inntil videre å fortsette med de kuhårene som vi har anskaffet, men eksperimentere med tjærekokningen og måten vi legger det på. Den måten du, Roald, beskriver med dryssing av hår oppå tjæren er interessant og kan forenkle jobben med å få det på plass, sammenlignet med det vi prøvet frem til nå, nemlig å blande tjære og hår på forhånd.

    Ruing, som du skriver om Jørn, er det detsamme som napping ? Det har jeg prøvet mens jeg var ved Fosen. Det er måten Amy Lightfoot plukker ulla som hun har brukt till ullseil, for å få lukkede fibrer, som du beskriver Jørn.

    Hilsen
    Lars

    SvarSlett
  10. Ruing, napping og plukking (eng. plucking) skulle vel være det samme, vil jeg tro. Poenget er at man ikke klipper ulla, men drar den forsiktig av når sauen kvitter seg med vinterulla. Den mister vinterulla naturlig ut på forsommeren uansett, så dette var god ressursbruk. Dyra lider ikke under dette. Dere bør høre med Amy om hvordan hun gjør dette.
    Det med reinsdyrhår er interessant, selv om det nok ikke er brukt i dette tilfellet. Jeg vil anta at de hule reinshårene i noen grad vil absorbere og svelle opp litt, ved at selve hårfibrene trekker tjære.
    Kan også nevne at da Kvalsundbåten ble bygd i kopi på Bjørkedalen i 1973, laget de si ved å elte sammen hampedrev med temmelig tykk tretjære rett i nevene. Altså en skikkelig klissete og grisete jobb! Jeg kjenner ikke grunnlaget for hvorfor det ble valgt hamp i akkurat denne kopien. Jeg tror ikke det ble fastslått hva slags si som var brukt i originalen, i og med at den var sønderslått. Men plantefibre, som hamp og kanskje lin og nesle, har nok også vært brukt til si opp gjennom tidene. Hamp kom vel helst inn i tradisjonsbåtene etter middelalderen. Men igjen, hør med Arne Emil.

    SvarSlett
  11. Jeg diskuterte i dag Bc6 og si med båtbygger Ottar Bjørkedal, sønn av Sigurd som bygde Kvalsundbåten i 1973. Han gav meg to uhyre interessante opplysninger om si og hampedrev, som utvilsomt er en del av båtbyggertradisjonen i nordvest, men som kanskje ikke er dokumentert i skriftlige kilder. Hamp til si har vært brukt i nordvest i hundrevis av år, og var førstevalget om de kunne få tak i det. Hamp til si har nok i stor grad eller utelukkende vært importvare. Nesle og lin som alternativer kunne han ikke si noe om. Ull har vært det viktigste alternativet. Så til de to detaljene:

    1. Hampfibrene ble skylt i kokende vann før de ble knadd og eltet inn i tjæren. Tjæren trekker da inn i de våte og oppsvulmede fibrene, og erstatter vannet etter hvert slik at hampen impregneres med tjæren og gir bedre tettingsegenskaper. Blandingen skal være seig og klissete så den nesten ikke renner. Når det først er blandet, er det viktig at den ikke tørker ut før den brukes. I dag brukes det plast med lokk til oppbevaring, mens man tidligere nok brukte andre metoder for å hindre uttørking.

    2. Når båten skal bordes opp, så klinkes bordene bare løst sammen den første dagen, slik at sien ikke presses ut mellom bordene (ut av suda). Først andre dagen klippes saumen av inntil rørne og klinkes helt i hop. Da blir overlappen tettere og sterkere. Sien fungerer nærmest som et lim. For min egen del vil jeg legge til at hver overlapp fungerer nesten som et primitivt laminat i to lag, som samlet bidrar betydelig til langskipsforsterkning i skroget.

    Detaljkunnskaper om si finnes altså fortsatt der "ute", i en ubrutt tradisjon som strekker seg lenger tilbake enn Bc6. Det er fortsatt ikke for seint å spørre dem som viderefører denne tradisjonen, som Ottar. De kjenner også til "vassbråde", som er vedlikeholdsimpregnering av båter med en kombinasjon av tjære og varmt vann som et effektivt alternativ til full tjærebreding.

    Jørn hilser

    SvarSlett
  12. Enda en gang, takk for deres engasjemang. Vi skal ta oss et si-møte og oppsummere det vi vet frem til nå om si.

    Vennligst
    Lars

    SvarSlett
  13. Er dere helt sikre på at tjæren som er brukt i siet i Bc6 er fra furu? Man tar det nesten for gitt at det er slik, ut fra tradisjonen her på berget. Men så glemmer man kanskje at det finnes et alternativ, nemlig tjære (og bek) fra bjørkebark. Den enkle produksjonsmetoden er godt illustrert her: http://www.jonsbushcraft.com/birchtar.htm

    SvarSlett
  14. En enda bedre link om produksjon av nevertjære: http://www.primitiveways.com/birch_bark_tar.html

    Merk hva han sier om at BBT (nevertjære) er seigere enn bek av furu. Den er vanntett og sprekker ikke opp som furubek. Hvis man skal tette saum i en skinnbåt, ville dette trolig vært et glimrende tettemateriale, og likeså i en klinkbygd båt.
    Må også kommentere at jeg skrev noe feil i den første posten i denne tråden om "En rå og temmelig seig tjære, nærmest bek..". Dette blir jo feil. Tjæren blir til bek jo mer man koker den inn. Nydestillert tjære flyter lett!

    SvarSlett
  15. Hei Jørn.

    Bra spørsmål. Som jeg skrev tidligere ble ikke siet som vi hadde sendt til England analysert. Inntil videre vet jeg ikke mer, men skal ta en prat med Inger Marie, vår tjæredoktor, om ditt innspill.

    Vennligst
    Lars

    SvarSlett
  16. Hei.

    Tjæra i siet fra BC6 er visstnok furutjære. Så sier i hvert fall den engelske masteravhandlingen Lars nevnte lenger oppe i kommentarfeltet her. Riktignok ble det funnet spor av bjørkebarktjære i prøvene, men om jeg ikke har misforstått var det små mengder i forhold til furutjæra. Det samme gjaldt visstnok prøvene fra de to andre båtene som behandles i masteroppgaven, og gjelder både i siet og det som er bredd utenpå skroget. Noen entydig forklaring gis ikke, men av hva jeg kan se etter en kjapp gjennomlesning er det foreslått enten intensjonell iblanding av BBT i furutjæra før påføring, påstryking av BBT en tid etter furtjæra eller at BBT er kommet til under framstillingen av furutjæra.

    Hilsen Christian, som ikke kan mye om tjære, men har en kopi av nevnte masteroppgave.

    SvarSlett
  17. Christian peker på noen interessante alternativer her, der man ikke kan konkludere uten nærmere analyser av tjæren i Bc6. Etter mitt syn er produksjonsprosessene av BBT og furutjære er såvidt forskjellige at det nok skal mye til for at det havner store andeler av BBT i furutjæren under milebrenning av tyrispon. Tjæremilene var gjerne tekket med never i bunnen, under stabelen med tyrispon, slik at noe BBT nok har svettet ut av neveren under milebrenningen. Men i prosent av det ferdige produktet kan ikke dette ha utgjort særlig mye. Intuitivt vil jeg tippe max et par prosent av den nybrente tjæren, basert på vektforholdet mellom never og tyri i milen.
    Hvis en analyse av siet i Bc6 skulle vise en langt høyere andel BBT, f.eks. en tredjedel eller halvt om halvt, så vil det være et bevis på at BBT og furutjære ble bevisst blandet sammen etter brenningen. I såfall vil det innebære et ekstra trinn i produksjonsprosessen fra råvare og fram til ferdig sitjære, med to vidt ulike tjæretyper som råvarer. Det igjen vil vite om en mer avansert framstillingsprosess og kresent materialvalg enn man først kan få inntrykk av.
    Men, BBT kan altså ha havnet i furutjæren mer eller mindre tilfeldig, som et resultat av produksjonsprosessen. Eller var det ønskelig at man fikk med litt BBT her? Jeg tror faktisk det. Moderne milebrent furutjære mangler kanskje denne komponenten av BBT, og får dermed kanskje andre fysiske egenskaper? Det er mye å undre seg over her og gå videre på, og langt mer enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet!

    SvarSlett