Svenn Wold, Lars Stålegård og John Duglas nyter morgensolen utenfor BåtLab'en.

Dokumentasjon

mandag 28. juni 2010

4. omfar. Hva i...??

Hei igjen dere.


Idag har jeg noe virkelig spennende å melde. Det er faktisk noe som forandrer vårt syn på denne båten ganske radikalt.
Følg med nå, vi begynner i akteren og tar styrbord (x078) og babord (x095) på samme gang:

Overkanten på 3 omfar har nagelhull og spikerhull i sua (overlappet mellom bordene) , men 4. har kun spikerhull i underkanten. Her har noe skjedd; disse to bord i akteren er altså kommet til på et senere tidpunkt og man har valgt å gå over fra de opprinnelige pinnene til å bruke nøkket spiker.

Vinkelen på bordenes bakre kant, det som skal danne anleggsflater mot akterstevnen er totalt feil. Hvis man skal få bordene til å passe mot stevnen måtte stevnen nesten ha pekt forover, og, ja, det gjør den jo ikke. Den bare fortsetter oppover i samme vinkel som tidligere. Se bildene


Først, da jeg begynte på ene siden var det jo veldig forvirrende. Muligheten fantes jo fortsatt for at noe var feil med kilden (dokumentasjonsfeil, brudd i bord), men da begge sider har samme vinkelavvik må løsningen være en annen.

En alternativ løsning er å gå ut ifra at de istedenfor å ligge mot stevnen har ligget mot et speil, og da la bordene ligge med samme legg som i akterskotten helt ut mot stevn. Da er det mulig å få endene på bordene til å liggge i linje med stevnen, 90 grader mot kjølen, slik et speil skulle vært montert. Se bilde



Da disse tanker døk opp var det først nesten utenkelig at denne båt skulle ha hatt et speil. Vi har jo stevnen, med tydelige innhugg og med spikerhull for bord fra både 4. og 5. omfar. Men da jeg drev med dette kom Tori og fortalte at det er funnet en stevn med et speil i Barcode-utgravingen (som hører til båt 1 ). Det vil si at den løsningen som jeg nå kommit opp med var kjent i denne tiden. Vi har altså å gjøre med de tidligeste kjente eksemplene i norsk båthistorie på båter med akterspeil. Spennende !

Etterhvert som tanken om et akterspeil fått etablere seg var det fler indisier som pekte i samme retning. Sufellingen i akterenden på bordene i 4. omfar er så kraftig at det hadde blitt en stor glipe i underkant hvis bordene skulle stå mot stevn. En annen ting som tyder på at bordene ikke er tilpasset en stevn er at de mangler et bearbeidet område hvor de skulle ha ligget inntil stevnen. Når man bygger med speil er det som regel speil som tilpasses bordnen - i motsetning til når man bordlegger mot stevn, da er det bordene, og på denne båten også innhugget, som tilpasses.

Samlet peker all denne informasjon så kraftig en retning at jeg ikke lenger er i tvil ; båten har opprinnelig vært spiss i akteren, men ved et tidpunkt, kanskje i forbindelse med en omfattende reparasjon, har båten blitt bygget om og fått et akterspeil montert på stevnen.

Bord x077 , styrbord midt. Passer godt i hullene mot x080, men hullene i skaringa mot x078 ligger ca 2-3 mm for langt akterover i forhold til hullene i x078.

Hullene mot x079 virker å sitte et par mm foran de i x079. Det vil si at hullene i bord x077 sitter for langt bak akterover og for langt foran førover. Kan det bety at skroget skal være rundere, slik at sua lager en lengre linje/strekning ?

Bord x076, styrbord før. Dette bord mangler.

Bord x093, babord før. Passer godt i hullene mot x096. Har litt feil vinkel mot stevn, bordet hadde passet hvis stevnen var litt mere oppreist.

Bord x094 , babord midt. Passer fint i hullene mot x096 og x097, men ikke i skaringa mot x095.

Sikteplan 4. omfar. Fra føren til midten et litt hausende sikteplan. Bordet en tanke for høyt i skotten for å se planet i en linje. Med litt skoring i skotten hvor bordet blir presset ned, fåes overkanten i en linje. Med øyet i høyde med forstevn, men i nivå med kjøl, ser man fra midt til akter i et plan.
Fra akter mot framskotten vises nesten et rett plan.








3 kommentarer:

  1. Kan det ha vært en vengbåt eller ombygging til dette? Det kan forklare speilet.

    SvarSlett
  2. Denne måten å bygge speil på, minner mykje om Sunnmørsjekta, Håkonsholmjekta (Tidleg 1700-tals). Denne båten er bygd som spisstemning i begge endar i botnen, men får eit speil like under vasslinja. Dei 3 fyrste omfara i Håkonsholmjekta går ned i kjøl/lott. Den har altso ikkje stilk! Hå.jekta har ei lengd på 15 m og ei breidd på 5,25 m.

    Det er kanskje naturleg å bruke jarnsaum/nykt spik i suda mellom 3. og 4.omfar i akterspeilet, då legget mellom 3. og 4.omfar vert stor. Det er då enklare å nytte jarnspik enn trenagle???

    SvarSlett
  3. Hei Jørn.
    Det var mine tidligere erfaringer med å bygge Åfjordsvengbåt som satte med på sporet.
    Så du sier noe der....

    Hei Håvard.
    Ja, det er en poeng at det vil være enklere med jernspiker i dette området rundt overgangen til speil. Men vi ser også samme forandring på andre plasser i båten hvor materiale er utskiftet, slik at det ser ut til at "reparatørene" som har bygget om/reparert har foretrukket jern generellt.

    mvh
    Lars

    SvarSlett