Svenn Wold, Lars Stålegård og John Duglas nyter morgensolen utenfor BåtLab'en.

Dokumentasjon

onsdag 29. september 2010

Modellen ferdig - oppsummering

Hei igjen.

Modellen står nå i båtlab'en og skinner. Den er ferdig - foreløping får jeg si fordi at jeg kommer til å kikke på den jevnelig for å se om jeg kan oppdage noe nytt - f.eks hvor den eneste beten som fantes i funnet hører hjemme.

Nå er det tid for litt refleksjon om hva jeg/vi har vært igjennom under modellfasen og hvilke konklusjoner som kan gjøres - om resultater, metoder etc.

Vi startet en gang i februar/mars med å se på og dokumentere originalmaterialene med båtbyggerøyne. Her var det mange ting å se: at bordene var saget med både oppgangssag og håndsag og ikke pusset/høvlet etterpå, at suene kun var bearbeidet med øks, at skaringene stort sett også var bearbeidet med øks med et par unntak hvor det trolig er brukt skjøve, at suer var fellt over skaringer som ikke var tynnet ut i null, at det fantes bord med forskjellig side av margen inn i båten - men at både SB og BB kjølbord i akteren hadde margen ut og var hogget litt i fasong for å passe mot den lange anleggsflaten mot akterstevn, at forstevn satt montert mot kjøl med bare noen spiker uten kne.

Barcode 06 som funn må betraktes som relativt komplett. Vi har, på styrbordsiden mot forstevn, komplett bordleggning fra kjøl til ripa. Kjøl og stevnar fantes, men speilet, som det senere viste seg at denne båten skulle ha, manglet. Det meste av bottenband, mange av opplengene, mastfisk og en keip fantes også. Likevel mangler noe som gjør meg usikker på båtens bredde.

Det vi mangler, som vi gjerne skulle ha hatt, er beter som passer i båten (den vi har, har vi altså ikke lyktes å finne posisjonen til ) . En bete, for den som ikke allerede vet det, en en bjelke som forsterker skroget tverrskips. Hvis vi hadde hatt beter kunne vi vært mer sikre på båtens bredde, fordi lengden på beten ikke vil forandres nevneverdig, selv under det kraftige trykk som BC06 har vært utsatt for i nesten 400 år.
Altså - vi må se på bredden modellen har kommit ut med som noe som er gjenstand for forhandling. Det er mulig å dytte skrogsidene litt ut eller inn, og skroget vil fortsatt henge sammen. Her må vi ta en avgjørelse og det har jeg gjort ved å se på linjen overkanten av ripbordet danner; hvis jeg gjør skroget bredere vil midten på ripa forflytte seg nedover og linjen på overkanten vil etterhvert danne en knekk på midten. Og motsatt... Jeg velger å feste ripa slik at overkanten danner en pen linje hele veien.

Ripbordet ble en aha-opplevelse for meg. Takket være problemene som oppsto, beskrevet i tidligere inlegg, og den relativt lange prosessen for å komme tilrette med dem, skjønte jeg at vanskelighetsgraden med å bygge en rekonstruksjonsmodell er proporsjonell mot muligheten å komme ut med det riktige/sanne resultatet . Dvs at jo mer materiale som mangler desto enklere, fordi det da bare er å lage erstatningsmateriale som "passer". Og jo mer materiale som finnes desto vanskeligere, fordi dette materiale ikke alltid passer sammen sånn som det foreligger. Altså mere jobb for å få det til å gå opp.
En av arkeologene, Andreas Kerr, sa noe klokt da jeg møtte ham i en lunsjpause. Jeg fortalte ham om problemene og løsningen med ripbordet hvorved han kommenterte med "Så bra at vi fant det bordet da" . Det har han veldig rett i ....hvis vi ikke hadde hatt dette bordet ville modellen sett ganske annerledes ut; jeg hadde laget et erstatningsbord som "passet" og vi hadde fått en BC06 som var vesentlig mere spiss i forskipet.

Akterspeilet. Som dere kan se på bilder i tidligere innlegg har jeg montert et slags akterspeil. Dette er et fotografi fra akterspeilet som er funnet til Barcode 01 (fra samme utgraving), som jeg har skalert slik at det passer i modellen. Det viste seg at fasongen i modellen lå tett opp til fasongen på speilet på BC01, derfor har jeg valgt å tro på den formen vi har kommit ut med.
Siden akterspeilet manglet vet vi ikke hvordan det var konstruert, men her må vi ta utgangspunkt i den eneste kilde vi har, nemlig speilet fra BC01.


Litt om byggemetode :
BC06 er en nokså spesiell båt, hvis man ser den med "tradisjonsbåtsøyne" . I tradisjonsbåtbyggingen er vi vant med å bearbeide alt med høvler, slik at vi får pene, glatte overflater. BC06-byggerne har ikke vært opptatt av finishen. Som tidligere skrevet er stort sett alle overflater bearbeidet med øks eller sag, uten påfølgende høvling. Suene, som pleier å være tilpasset meget omhyggelig for å få en tett båt, er på BC-06 kun bearbeidet med øks. Ved skaringer er det utenpåliggende bordet sjelden tynnet ut i null oppe i sua, hvilket medfører at neste bord må felles i sua over hakket/trinnet som blir mellom to bord - og slik er det gjort på noen plasser, mens på andre bord ser det ut til at man kun har satt sin lit til tetningsstoff. Brunfellingen er gjort før bordet er montert (ellers hadde vi ikke sett de store hakkene i skaringene) og det vil også si at skytinga av overkanten er gjord før bordet ble montert (fordi bredden på bordet må bestemmes før brunfellingen) . Det vil si at de operasjoner som i tradisjonsbåtbyggingen blir gjort etter at bordet er montert på båten, er på BC-06 gjort før bordet er montert . Det er ganske oppsiktsvekkende, synes jeg, og påminner mest om modernere trebåtbygging hvor det blir bygget på spantsjabloner. Og denne type båtbygging er ikke kjent før langt,langt senere. Likevel ser det ut til at BC06-byggerne har visst hva de drev med - skrogfasongen vitner om formsikkerhet.

En annen detalje er at på mange band, bottenband men også opplenger, er det laget små huller fra siden på banden som kommer ut i underkanten. En teori er at disse hullene er brukt for å fiksere bandene med små stifter før de blir festet med naglene. Hvorfor ? Muligens at en eller annen sjef bestemmer hvor de skal sitte og så får arbeiderne gjøre grovjobben med¨å nagle de fast.

Sammentaget synes jeg at informasjonen vi får ut av BC06-materialet og modellen vitner om en rasjonell båtbygging hvor det ble lagt vekt på hurtighet fremfor eleganse. Hvordan de løste problemet med å bygge båt som om de hade hatt tilgang til spantsjabloner, før disse eksisterte, er et høyinteressant spørsmål, som vi kanskje kan finne ut mer av da vi bygger fullskalarekonstruksjonen.

9 kommentarer:

  1. Passer den beten dere har, som maste-/siglebete? Det er vel mest trolig at beten har stått like ved masten, for å gi støtte til en mast med råsegl. Vanligvis skal da masten stå rett bak seglbeten, men det er også eksempler på det motsatte. Mastefisk tror jeg kan utelukkes helt. Masten kan også ha vært gjort flat der den har ligget an mot seglebeten, slik man f.eks. ser det på en del eldre tradisjonsbåter fra Sunnmøre.

    Fiksering av band og opplengere med små stifter blir av og til gjort av tradisjonsbåtbyggere også i dag, når de skal tilpasse innveden til bordgangene. De maler en stripe med tjære opp langs innsiden av bordgangene der spantene skal sitte. Så prøver de spantet flere ganger mot bordsiden, og høvler av de høye punktene på utsiden av spantene som blir tilklint av den våte tjæren. Blott en tanke fra min side.

    SvarSlett
  2. Var det mastefisk i funnet? Da skal det være to beter der, som mastefisken hviler mellom. Sikker på at dere ikke mener kjølsvinet, som utvilsomt er på bildene in situ?

    SvarSlett
  3. Hei.

    Jeg er jo svenske men holder meg med et maritimt vokabular på norsk som jeg plukket opp under mine år i Trøndelag.

    Derfor skriver jeg mastfisk om det du tydeligvis kalder for kjølsvin. Masfisk - iflg din terminologi - ble altså ikke funnet med båten.

    Beten vi har passer ikke i nærheten av masten; til det er den altfor kort.

    Jeg er kjent med metoden å tilpasse ved hjelp av avtrykk fra f.eks tjære , men hvorfor trengs stiftinga ?

    SvarSlett
  4. Hei Lars!
    Ordet "mastefisk" er nok et nymotens ord, som jeg tror dukket opp første gangen i boken om Gokstadskipet i 1882 (Nicolaysen). Den store blokken som der hviler over betene midtskips og skal støtte masten, kan minne litt om en fisk i omriss når man ser den ovenfra. Tuneskipet er et godt eksempel som er lett å studere: http://home.online.no/~joeolavl/viking/tuneskipet_mastefisk.jpg

    Jeg har ikke funnet "mastefisk" i nørrøne kilder. Derimot har jeg funnet ordet "klofa" som jeg tror er det opprinnelige norrøne termen. Men dette er en antakelse fra min side. (Hør med Eldar Heide ved UiB)
    "Kjølsvin" er heller ikke så gammelt som ord, tror jeg. På norrønt het det "kjerring" (kerling), etter det jeg vet. På nyere engelsk "keelson", mens mastefisken er "mast block" eller "mast partner". Noen norrøn oppfinnelse er det slett ikke, da det er et kjølsvin i et av de romerske skipene fra Oberstimm i Tyskland som er temmelig likt det som er i Barcode 6. Oberstimm 1 er ca 1500 år eldre: http://www2.rgzm.de/Navis/Ships/Ship037/Image/037f3003.jpg
    De flotteste mastefiskene i Norden ser ut til å være fra vikingtiden, mens de i middelalder har blitt erstattet med enklere løsninger, og med kjølsvinet lagt på tvers. Den svenske båten Galtabäck II er et eksempel på dette: http://www.abc.se/~pa/publ/galtabak.htm
    I vår tids tradisjonsbåter er "mastefisk" ikke brukt i det hele, etter det jeg vet. Derfor forbindes mastefisk helst med vikingskip i dag. Man kan derfor ha god kjennskap til f.eks. Åfjordsbåten uten at man kjenner til dette uttrykket! Selv heller jeg til at mastefisk burde vært erstattet med det opprinnelige, og blitt kalt f.eks. "klova" eller "masteklova".
    I Barcode 6 tror jeg at det kan ha vært en enklere løsning, kanskje noe sånn som på en sunnmørsåttring med seglebete, dog med enden av masten godt låst nede i kjølsvinet. På åttringen fungerer mastebeten også som tofte: http://sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-snc3/hs192.snc3/19963_285431946582_721516582_4006063_7494796_n.jpg
    Det firkantede hullet i kjølsvinet på Barcode 6 kan tyde på at masten stort sett stod reist, og særlig hvis hullet er kubisk helt i bunnen.

    Stiftinga ved tilpasning av spant blir gjort mest for å lette prosessen litt, og særlig når emnet er litt tungt. Når det blir mange gjentak er det viktig at emnet blir plassert likt mot båtsiden hver gang. Men jeg må understreke at dette er gjetning fra min side. Stiftmerkene i Barcode 6 kan godt ha en annen forklaring. Kanskje har stiftene holdt fast en mal under oppbordingen?

    Jørn hilser

    SvarSlett
  5. Du har sikkert rett om begrepene her. Einar Borgfjord, som jeg har gått min læretid hos, pleide å si mastefisk, det er derfor jeg er programmert slik jeg er. Men jeg skjønner nå at det er grunn til å revurdere språkbruken. Takk for at du gjør meg opplyst.

    Undersiden på bandene i BC6 viser konsekvent hogging meg øks, hvilket gir et konkavt anlegg mot bordene. Dvs at bandene kun ligger an mot bordene på kanten. Jeg tror derfor ikke at tilpasningene er utført med "avtrykksmetoden" . Den metoden setter jeg forresten mest i forbindelse med modernere båtbygging, f.eks på finere kravellbyggen hvor det ofte blir tilpasset slik at hele undersiden av bandet ligger mot bordleggningen, med blymønjekitt imellom.

    mvh
    Lars

    SvarSlett
  6. Hvis Einar Borgfjord sier mastefisk om en bestemt komponent i Åfjordsbåtene, så gjør han nettopp det og står nok sikkert trygt innenfor sin tradisjon. Jeg har stor respekt for det, og skal da i alle fall ikke si at han tar feil. Dette peker i sin tur på at det kan være problematisk å overføre både dagens og vikingtidens terminologi til Barcode 6 sånn uten videre. Det er nettopp dette som i mine øyne gjør Barcode 6 så spennende, at den ligger i det nokså ukjente skjæringspunktet mellom de yngre tradisjonsbåtene og de vel dokumenterte vikingskipene.

    For å finne ut om Barcode 6 er ombygd fra spissgatter til speilbåt, vil jeg foreslå at dere ser etter tegn på om kjølsvinet er flyttet framover eller er skiftet ut. Hvis den opprinnelig var spissgattet, har trolig kjølsvinet stått lenger akter i og med at masten skal stå noenlunde i eller litt foran senter på en råseilrigget båt.

    Jørn hilser

    SvarSlett
  7. Hei Jørn.

    Det er uten tvil så at båten er ombygd fra spiss- til speilbåt. Det er flere ting som viser det, tydligst er det på akterstevnen hvor det er fellinger og spikerhull etter 4. og 5. bordgang, men de bordene som foreligger i funnet kan umulig ha vært montert mot stevnen - de peker forover mens stevnen heller akterover (hvis de blir presset opp mot stevnen). Videre vises det på at noe radikalt har skjedd i bordlegggningen mellom 3. og 4. omfar. Suene mellom 1./ 2. og 2./ 3. bord (unntatt en reparasjon midskips på styrbord) er sammenføyet med trepinner. Overkanten av 3. bordgang har trepinner, men de går ikke gjennom underkanten på 4. bordgang - dette sitter mot 3. med nøkket spiker. Altså; det ser ut til at båten opprinnelig har vært en spissbåt sammenføyet med trepinner i suene, men har - kanskje i forbindelse med en reparasjon fått ny bordleggning fra og med 4. omfar og samtidigt fått montert akterspeil. Siden akterstevn fortsatt står på opprinneig sted på kjølen, er ikke båtens lengde forandret og dermed trolig heller ikke plasseringen til kjølsvinet.

    Derimot ser vi jo at mastfestet i kjølsvinet står en liten tanke lenger akterover enn det et råseil skulle tilsi - hvilket har ført oss inn på tankene om et stevnseil. Altså en ekstra mast med råseil helt i føren. Av en kunsthistoriker ved NMM fikk vi på Barcode-seminaret en innføring i samtida avbildninger av båter, der vi fikk se flere eksempler på dette riggoppsett.
    Sammen med Jørn Bohlmann, som er ansvarlig for å rekonstruere riggen, jobbes det nå med en tomastet løsning som et alternativ.

    Vennligst
    Lars

    SvarSlett
  8. Hei Lars,
    Det høres rimelig ut med en liten mast helt framme, dersom akterspeilet ikke har stått litt lenger akter (saget bort). For å få det til å fungere med et råsegl, må dere nok inn med et lite baugspyd i tillegg for å sette det fremste framstaget. Alternativt kan dette seglet ha vært triangulært, som en moderne fokk. Dog er vel det mindre sannsynlig?
    Fra Sunnmøre har vi teoretisk kjennskap til en tapt lastebåtklasse som ble kalt "sambøring", som var litt mindre enn jektene. Den hadde speil, en liten veng og et råsegl. Men kan hende fantes det varianter med en ekstra mast framme. Vi vet at de litt mindre åttringene som ikke hadde speil, av og til kunne være rigget med tre master. Barcode 6 hadde nok ikke så mye rigg, men to master kan være sannsynlig. Kanskje er den en ombygd åttring eller noe lignende? Se denne gode oversikten over de gamle sunnmørsbåtene, laget av Saxe Bjørkedal: http://home.online.no/~joeolavl/viking/sunnmorsbaater_typer_med.gif

    SvarSlett
  9. Uff, "sambøring" ble feil i innlegget over. Det skulle stå "tendring". Jørn

    SvarSlett