Et separat lite prosjekt er å finne ut hva slags borr vi skal bruke. Og om vi skal bruke navare eller borvinde, eller begge deler.
Det heller mot en eller annen variant av skjeborr.
Vi går gjennom skriftlige kilder og arkeolgiske funn som ligger så nært som mulig i tid. Skipene Wasa og Mary Rose hadde verktøy ombord hvor det fantes borvinder, på begge steder tydeligvis av hollandsk opprinnelse. Alt av stål er rustet vekk.
Vi har også vært en tur i Stigums magasin på Folkemuséet. Der fantes mange fine vinder og navare - de fleste dog av nyere dato enn det vi er ute etter, men noe var der jo. Vi tok noen bilder...
Vad är väl en bal på slottet....
SvarSlettNär man ser vad ni hittat för underbara navare
på Stigums Magasin....Gött jobbat gubbar/ Berra
Halloj Berra.
SvarSlettJa, nu blev allt en smula avundsjuk, tippar jag.
Stigums magasin är ju verktygsporr av yppersta klass.
Har du sett den typen navare som visas på nedersta bilden ?
Lars
Hej Lars!
SvarSlettJorå... Har en likadan fast inte lika rostig ;-)
Den är lite besvärlig att borra med eftersom den är så platt i nosen.Behöver betydligt mer tryck på sig för att dra..Spånorna blir inte heller lika samanhängande som när läppen på den skärande sidan är rundad.
mvh Berra
Det er vel gjerne en fare for at skeinavarene som en ser i museene er utslitte og altfor runde og flate i spissen. Her er en som ser bra ut: http://www.miljolare.no/data/ut/album/?a_id=701701&bi_nr=28&al_id=2035#albumstart
SvarSlettJeg har prøvd å smi en sånn selv, men det er ikke lett den første gangen. Min ble for rund og ukvass. Herdingen var sikkert ikke bra nok og slipen så som så. Men jeg kom til at begge sidene av skeia gjerne kan slipes til egg, slik at navaren skjærer begge veier. Andre som har erfaringer med dette?
Jørn hilser
Det er flott at de har vore ein tur på Stigums magasin. Nokre av navarane og borvinnene der kan vere bra gamle. Når det ikkje er årstal på dei så er det ikkje så lett å tidfeste dei.
SvarSlettDet boret på nederste bildet har vore ganske vanleg i England på heile 1800-talet. Du kan finne litt meir informasjon om dette i boka "Dictionary of woodworking Tools" av R. A. Salaman frå 1975. Om det boret på biletet nødvendigvis er engelsk er ein annan sak. Det er fleire bor av denne typen på Stigums magasin og nokre av dei har stempel frå engelske verktøyprodusentar.
Lennart, naboen til Berra har ein navar som likner litt på den navaren som det var lenka til i innlegget over. (www.miljolare.no) Eg er ikkje sikker på om modellen er ein navar eller om det er ein brotsj for å utvide eit mindre hol? Ikkje noko eg ville finne på å bruke i staden for ein navar i alle fall.
Roald R.
Hei Roald.
SvarSlettNår det gjelder navare av spiraltype, er det nå vårt inntrykk at jo mer vridning desto nyere. Vi har noen avbildninger, bla fra Åke Rålambs bok om båtbygging fra 1691, hvor det kun er 90 graders vridning. Alle de vi så på Stigums magasin hadde en vridning på 180 grader eller mer.
Så kan jeg tipse deg om at de har noen veldig stilige navare på Hadeland folkemuseum - du kan se dem på digitalt museum.
Jeg var på muséet og kikket forrige uke
Lars
Det med vridning og alder støttar eg i prinsipp. Eg har registrert dette på ein dle navarar og funne mange som er mellom 90 og 120 grader vridd av slike som er gamle. Dette gjeld eit bra utval av dei eldste navarane i Stigums magasin. Det er også ein del "nyare" navarar i Stigums magasin med større vridning. Dette er det same også i det svenske materialet eg har sett på.
SvarSlettRoald
Kan nevne at jeg har sett navarer på Maritimt museum i Chania på Kreta som lå midt mellom skeinavar og spiralnavar. De var smidd ut til en smal spiss som så var snodd i et til halvtannet tørn nede i spissen, mens den største delen fungerte som en skeinavar. Det taler for at slike bor var satt opp med skjærende egg på bare den ene siden. Det var på en måte to bor i ett. Jeg vet ikke hvor gamle disse var. Sannsynligvis har vi hatt slike overgangstyper også her i nord. Jeg har noen bilder, men får ikke postet dem her.
SvarSlettDet er kanskje slike "sveitsiske" navarar du tenkjer på?
SvarSletthttp://www.anderslindberg.com/components/com_virtuemart/shop_image/product/Navare_4bab2ab873dc6.png
Slik eg les beskrivelsen din så tenkjer eg på slike. Desse har vore produsert av ein del ulike produsentar i Østerrike, Sveits og Tyskland. Dei er heilt klart i slekt med dei nordiske vridde navarane men eg er usikker på kor langt tilbake ein kan spore slike. Eg tenkjer meg dei som ganske moderne.
Roald
Roald: Nei, navarene jeg så på Kreta var klart eldre og enklere. Den lille og slanke spiralspissen så ut som om den hørte til et mye tynnere bor enn skeibladet lenger opp. Spiralen så ut som om den var gjort bare for å få sentrere hullet og for å få boret litt inn i virket slik at selve skeia kunne få grep. Det så nesten ut som om to helt ulike bor som var satt sammen til ett. Utvilsomt var de håndsmidde, men igjen - jeg vet ikke hvor gamle de var. De var eller er utstilt sammen andre historiske båtbyggerverktøy i forbindelse med et rekonstruert skip av minoisk type, ca 3000 år gammelt, "Minoa".
SvarSlettJeg så noe interessant i går, i dokulaben på muséet. Et av bottenbandene fra en av de andre Barcode-båtene lå på benken for å bli dokumentert. Arkeologen viste meg to sfæriske fordypninger ved siden om et naglehull. De var sirkulære med en jevn radius i bunn, ca 6-7 mm dype. For meg kunne dette se ut som starten på to hull hvor det er blitt brukt et skjeborr som var helt rundt i tuppen. Muligens er vi noe på sporet her...
SvarSlett